Om hvelv og sokler – Theaterbaren har åpnet i Nationaltheatret

Sammen er bedre

Designerne ble invitert til å være med i en anbudskonkurranse på tampen av 2024.

– Vi har blitt fortalt at vi burde jobbe sammen, da vi deler mange av de samme verdiene. Det var Julia som ringte og spurte om vi ville bli med, for å stå sterkere sammen, sier Rikke Sandbugt fra ØSA arkitekter, som sammen med møbeldesigner Julia Conley vant konkurransen om å tegne teaterets nye publikumstilbud.

Hun fortsetter:

– Vi kommer fra ytterpunktene med arkitektur på den ene siden og møbel på den andre, og møtes på den måten på midten i en romlig utforskning, som har vært lærerrik og givende.

Huset med alle dets overflater og inventar er fredet. En helt avgjørende premissgiver i arbeidet med en ny møblering. Ingenting kan festes i hverken gulv, tak eller vegger, som innebærer at alle nye elementer er frittstående.

Et annet viktig premiss var akustikken, som ble beskrevet av akustiker som å være tilnærmet lik forholdene i en industrihall før prosjektet startet.

Ulike sittemuligheter

Da Sandbugt og Conley gikk i gang med oppgaven var det første de gjorde å avdekke hvilke funksjoner det var behov for og hvilke elementer de kunne tilføre uten at det konkurrerte med sine omgivelser. Rommet brukes til en rekke ulike funksjoner som pauseservering, formidling knyttet til forestillinger som introduksjoner og panelsamtaler, og nå også vinbar.

De mente det var viktig å skape noe som var godt forankret i rommet og som dannet et mer intimt rom. Resultatet ble flere ulike møbelelementer med beslektet formspråk som gir et bredt utvalg av måter å sitte på og samhandle på: bar, bord med akustisk filt, krakk, scenelementer og akustiske podier.

Siderommene med speil fra gulv til tak ble åpnet opp igjen for publikum med en mykere møblering, utformet av inviterte kunstnere og designere. Noen av elementene er også trukket ut i hesteskoen som utgjør sirkulasjonsområdet rundt hovedscenen.

– Vi har forsøkt å finne balansen mellom hvor moderne uttrykket på møblene kan være i kontrast til de historiske rammene. De skal spille sammen med rommet så mye som mulig. Det må oppleves som at dette møblementet kun hører til her - det kan ikke stå noen andre steder, sier Conley.

De opprinnelige sofaene er plassert langs kantene i publikumsfoajeen slik det originalt var tegnet. Ellers er det nye og det gamle holdt hver for seg så langt det går.

Norske bidragsytere

Materialvalgene er trukket ut fra eksisterende elementer i bygget: dørene i mørkoljet eik, videreføring av det opprinnelige tekstilet som har vært på sofaene, farger fra gulvlister, små detaljer og beslag i stål, et lite nikk til stålarmeringen som Henrik Bull benyttet i byggets arkitektur.

Hovedfokuset har ligget på norskprodusert og norske materialer, som eik fra Sørlandet, tekstil fra Innvik og involvering av en bred samling norske samtidskunstnere og designere.

– Vi har vært heldige, mye er nok rommets fortjeneste, men vi har fått mange ja, når vi har ringt og spurt om folk vil være med på prosjektet, forteller Sandbugt og Conley.

De har lagt inn små, overraskende elementer som vaser laget spesielt til rommet av keramikeren Sophia Nömm eller den lille engelen og fuglen tegnet av illustratøren Eirik Hellebust, som er vevd inn i tekstilet på sofaen i speilrommet.

Formet av bygget

Bygget har spilt direkte inn på utformingen av møblene. Møbeldesigner Conley utdyper:

– Møblene forholder seg til bygget med definerte avstander, som den avrundede bardisken som tilpasser seg og føyer seg rundt søylen uten å røre den.

Utforming av sokler har vært avgjørende, fortsetter Sandbugt:

– Fordi alt er frittstående har det vært viktig for oss å fordype oss i hvordan møblene forholder seg til nærliggende volumer og linjer, og hvordan de står på gulvet. Vi har forsøkt å forankre møblene i rommet, men på et annet vis enn å være skrudd fast.

Den nye baren er et glødende midtpunkt. Baren er plassert mot vinduspartiet sentralt i rommet og fungerer som et ankerpunkt i det man kommer inn. Barfronten henter inspirasjon fra tregulvet med endring i retningen av trestrukturer.

– Vi har ikke hatt et enormt budsjett og har jobbet med å designe inn bruk av korte lengder eik for å være kostnadsbesparende, da kunne det også brukes restkapp, forklarer Conley, som legger til at treet kommer fra Lauvverket på Sørlandet som har vært en viktig støttespiller.

1:1

Conley og Sandbugt forteller at prototyper og uttesting på stedet har vært en sentral og avgjørende del av prosessen. De satte tidlig opp et lite satellittkontor hos møbelsnekkerne som har laget alle de spesialtegnede møblene – Tree Stories i Oslo.

Tilstedeværelsen gjorde at de hadde mulighet til å jobbe i 1:1 og teste ut prototyper med en gang, særlig hvordan møbelet ble påvirket av rommet og omvendt. I tillegg kunne de være med å bygge delene sammen med Tree Stories. Conley er også skodd i møbelsnekkeryrket.

– Vi har lært enormt mye av hele prosessen og funnet ut at vi tør å stille spørsmål ved det vi holder på med, sier de begge to. 

Vinbaren åpnet i slutten av august.

– På åpningsfesten samlet vi alle involverte fra snekkere til kunstnere og ansatte på teateret. Det var fint å se hvor engasjerte alle hadde vært for dette fantastiske rommet, avslutter Conley og Sandbugt.

Og det sies at Theaterbaren allerede er blitt en suksess.