Setter ombruk på agendaen

Ombruk og rehabilitering

Kunnskapsarenaen er en del av Sirkulær Ressurssentral. De arbeider for å gjøre ombruk til en selvfølgelighet i byggebransjen, og var sentral i etableringen av Ombygg ombrukssentral i Oslo.

Det hele startet i 2022 og mye går i riktig retning. Nå ser Dahle et enda større fokus på rehabilitering av eksisterende bygg i kombinasjon med ombruk av materialer.

– Vi ser stadig flere prosjekter hvor man jobber med det som allerede er der. En tydelig  tankegang om at bygget, slik det står med sine forutsetninger og helt konkrete materialer, er det man har å jobbe med, sier Dahle.

En av de siste samlingene i 2025 hadde nettopp rehabilitering og ombruk som tema. Her ble flere prosjekter trukket frem og presentert, med fokus på hvordan ombruk hadde stått sentralt i byggeprosjektet. Arkitekt Alexandria Algard presenterte arbeidet med Sandnes gamle rådhus, hvor ombruk har vært nøkkelen til å bevare og videreutvikle byggets identitet.

– Ved å jobbe med bygget og de forutsetningene bygget gir, har man i Sandnes kommet frem til et helt unikt resultat, forklarer Dahle.

Prosessen

En viktig erfaring det har blitt snakket mye om på Kunnskapsarenaen er at ombruk krever en annen type prosess.

– Det er avgjørende at man tenker ombruk inn fra start, forteller hun og utdyper:

– Det krever at man jobber på en annerledes måte. 

Erfaring fra flere prosjekter tilsier at designet må legge til rette for en mindre lukket prosess, der man stiller seg åpen for det man finner på avgjørende tidspunkt i prosjektet. Hele løpet må planlegges nøye i samarbeid med utførende.

Dahle forteller at hun har sett eksempler på prosjekter der man har satt opp detaljerte fremdriftsplaner med omforente frister for når ombruks-elementet må være på plass, inkludert en reserveløsning om det ikke finnes.

Så langt er ikke ombruk like tilgjengelig som det man ville hatt i en vanlig prosess. Men det har skjedd mye i ombruksmarkedet og mange aktører har kommet på banen. Det har vært en stor økning i digitale plattformer med fokus på interiør og møbel. Noe som har gjort at det er enklere tilgjengelig. Det gjør ombruk både gjennomførbart og lønnsomt. 

På interiørsiden har Nr 17 – Bærekraftsnettverk for interiørarkitektur, vært en viktig aktør for å drive fram endring. Gruppen, som er et «fellesskap for fagpersoner og støttespillere som ønsker å være en del av løsningen for fremtidens interiørarkitektur», har samarbeidet med Kunnskapsarenaen om noen av samlingene. De bringer viktig kunnskap til bordet og har flere viktige utviklingsprosjekter, blant annet et om sirkulære leietakertilpasninger sammen med Grønn Byggallianse. 

– Når jeg ser tilbake på de siste par årene har vi kommet ganske langt på kort tid, sier Dahle.

Ny estetikk

Hun ser også at oppfatningen av ombruks-estetikken har endret seg.

– Tidligere var det nok en tendens til at man tenkte det så ut som et loppemarked om prosjektet hadde en høy grad av ombruk. Men flere prosjekter har vist at det selvsagt ikke trenger å være tilfellet.

Hun trekker blant annet frem Asplan Viaks arbeid med eget kontor i Markeveien i Bergen, der en rekke bygningsfaste elementer har fått nytt liv, samtidig som det forteller om historien til bygget.

CO2-utslippet er ikke nødvendigvis høyest på det vi setter inn i byggene våre, som overflater og møbler, men det kan ha store fordeler å fokusere på ombruk av nettopp dette i byggeprosjekter. Blant annet når det gjelder hyppigheten av når materialer byttes ut i forbindelse med leietakertilpasninger. Her kan det være store besparelser både når det gjelder utslipp og penger.

I tillegg ser hun en annen fordel med ombruk i interiør: 

– Når ombruk er en del av alt det vi kan se på innsiden av byggene våre, får vi et nærere forhold til det og kan kjenne effekten på kroppen. Da blir det lett å forklare hva ombruk er, vi kan relatere oss til det, se det og lettere forstå det.

Partnerskap og lovendringer

Det har kommet tydelig frem at tverrfaglig samarbeid er eneste veien til målet. Arenaen er også resultat av et samarbeid på tvers, mellom både private og offentlige aktører. Hvert år har de et sted mellom 20-30 partnere som betaler et partnerbidrag. I retur får man være med å bestemme hva det skal fokuseres på.

Per dags dato mangler det partnere som kun representerer perspektivet til interiørarkitektene. Dahle mener det savnes, og at det er behov for dette. Det kunne løfte de sidene ved byggeprosjekter ytterligere frem i samlingene, mener hun.

Det var i utgangspunktet ikke meningen at Kunnskapsarenaen skulle jobbe politisk, når det gjaldt lover og regler. De skulle heller fronte de gode eksemplene, men nå ser de at det er nødvendig likevel. 

– Jeg vil understreke at det er utrolig mye en designer kan gjøre uten lovendring. Det handler om å stille både seg selv, oppdragsgivere og andre involverte de rette spørsmålene. Men vi ser at det mangler en stemme som representerer ombruk inn mot politikerne, forteller Dahle. 

Tankesmia for sirkulære bygg, en av arbeidsgruppene til Kunnskapsarenaen, skal nå forsøke å være den stemmen og har allerede kommet med høringsinnspill til blant annet ny nasjonal arkitekturstrategi. 

Et innlegg fra ny leder for innsatsgruppa til Regjeringens Samfunnsoppdrag for sirkulærøkonomi står på dagens program, og Tankesmia for sirkulære bygg forteller om hva gruppa har gjort så langt, i tillegg til hva som ligger i horisonten.

– Nå som Regjeringen har satt som mål at det skal bygges 130 000 nye boliger innen 2030, kommer vi ikke utenom ombruk dersom vi skal nå de klima- og naturmålene vi har satt oss, avslutter Dahle.