Inviterer til arkitektkonkurranse for Jon Fosse-senter

I Strandebarm i Hardanger skal en fraflyttet ungdomsskole-tomt trylles om til litteratur- og scenekunstarena.

I Strandebarm i Hardanger skal en fraflyttet ungdomsskole-tomt trylles om til litteratur- og scenekunstarena.

– Vi ønsker oss et senter som speiler Jon Fosse, hans diktning og hans oppvekst her i Strandebarm, sier styreleder Valgerd Svarstad Haugland.

Foto: Fossestiftinga
>

Mandag lanserte Fossestiftinga en ny åpen arkitektkonkurranse, i samarbeid med Norske arkitekters landsforbund (NAL). Nobelprisvinner i litteratur Jon Fosse skal få et eget senter, i Hardangerbygda hvor han vokste opp.

– For noen år siden kjøpt vi et gammelt bedehus, forteller Valgerd Svarstad Haugland, styreleder i Fossestiftinga på telefon fra Hardanger.

Bedehuset brukes som Fosse-senter i dag og skal brukes fram til nytt senter kan åpnes. I helga gikk Fossedagane av stabelen i det gamle lokalet.

På den siste forestillingen på programmet var det stinn brakke, med 100 stykker inne og folk som ikke kom inn. Så vi trenger et større hus og et skikkelig Fosse-senter, sier Haugland, som ble utnevnt til styreleder for stiftelsen for ett år siden.

Plan- og designkonkurransen starter nå før sommeren med en åpen prekvalifisering, der deltakerne skal levere «Konseptskisse for Fosse-senteret». Juryen vil velge ut inntil tre forslag som går videre til selve plan- og designkonkurransen.

Konkurransen vil være åpen for arkitekter og landskapsarkitekter med godkjent eksamen tilsvarende master, eller personer og firma som kan dokumentere tilsvarende kompetanse, heter det i kunngjøringen på Doffin.

De tre forslagene blir kåret i slutten av september, og en endelig vinner blir kåret i desember i år.

>

– Det trenger ikke være så stort

Haugland forteller at stiftelsen har en søknad inne hos Kultur- og likestillingsdepartementet som skal vurderes under budsjettbehandlingen til høsten, men at de allerede nå har fått støtte til å sette i gang arkitektkonkurranse.

– Det er mange år siden de lokale kreftene i Fossestiftinga begynte å legge planer for å bygge et senter. Jon Fosse er både en internasjonal og lokal stjerne og det var han også før han ble tildelt Nobels litteraturpris. Her ute i Strandebarm har vi ofte besøk av folk fra hele verden som vil se hvor han bodde.

Fosses barndomshjem er både åpent for besøk og tilbyr opphold til oversettere og forfattere, som vil la seg inspirere av miljøet hvor Fosse vokste opp.

– Vi ønsker oss et senter som speiler Jon Fosse, hans diktning og hans oppvekst her i Strandebarm. Det trenger ikke være så stort, men vi ønsker en teatersal som kan romme 200-250 personer. Publikum skal kunne oppleve både scenekunst, musikk og utstillinger her, forteller den tidligere kulturministeren og Krf-partilederen.

Styreleder Valgerd Svarstad Haugland og Gisle Nataas fra NAL skal samarbeide om arkitektkonkurransen for det nye Jon Fosse-senteret.

Foto: NAL

Transformere eller rive?

På tomta er all infrastruktur på plass og en nedlagt skole fra 1959, tegnet av Ole Halvorsen, står igjen. Arkitektkonkurransen legger ikke opp til verken rivning eller transformasjon – Haugland forteller at de gjerne mottar forslag til løsninger av begge arter, selv om stiftelsen i utgangspunktet har vedtatt at de ønsker riving.

– Det vil bli vurdert som del av prosessen vi nå er inne i. Vi er veldig glade for å få et samarbeid med NAL, for da føler jeg meg trygg på at ting blir gjort på en skikkelig måte, sier styrelederen.

Juryen vil bestå av Haugland, ordføreren i Kvam herad, en representant fra Vestland fylke, samt to jurymedlemmer oppnevnt av NAL.

– Det er flere steder i landet som vil smykke seg med en kobling til Jon Fosse, men senteret skal legges til Strandebarm. Var det diskusjoner om hvor det skulle etableres?

– Det er absolutt mange som har slike ønsker, særlig nå etter Fosses nobelpris. Stiftelsen her har alltid vært veldig klare på at vi ønsker senteret i Strandebarm. Og beslutningstakerne har støttet det, selv om Norheimsund har en sterkere sentrumsfunksjon i Kvam herad. Vi syns jo det er viktig å legge senteret til det stedet han vokste opp.

På tomta står det i dag en fraflyttet ungdomsskole, tegnet av arkitekt Ole Halvorsen.

Foto: Fossestiftinga

Mange kjem til å komme

Men også Haugesund har egne planer om Fosse-senter, forteller Haugland.

– De har søkt om midler til etablering av et Fossesenter i tilknytning til teateret, men det blir i mye mindre målestokk. Vi ønsker oss et senter med teatersalen, som nevnt, men også kjøkken og servering, bibliotek, stillerom for refleksjon og kontorlokaler for dem som skal jobbe her.

Strandebarm er en «langstrakt, vakker bygd i Hardanger», forteller Haugland, som tror senteret vil ha mye å bidra med i bygda.

– Vi ser hvor mange som kommer hit på arrangement, selv nå når vi bare har et bedehus og ingen parkering. Når senteret er ferdig vil vi ha kulturprogram hele året, og vi ser for oss samarbeid med de ulike teatrene, hvor en oppsetning hos oss kan reise videre til for eksempel Det Norske Teater eller Haugesund Teater etterpå.

Skal skolen transformeres eller rives? Juryen er åpne for begge deler.

Foto: Fossestiftinga

Forfatterfjorden?

Hardanger har allerede en siderrute – med Haugesenteret lenger inne i fjorden ved Ulvik legger det kanskje til rette for større forfatterturisme i området?

– Det er en fin tanke, og vi får se hva turistnæringen vil gjøre ut av det. Det er mange gode samarbeidspartnere for oss her. Vi ønsker å organisere senteret under paraplyen til Hardanger og Voss museum, og vi vil også samarbeide med aktører som Nynorsk kultursentrum, Haugesenteret, Fartøyvernsenteret i Norheimsund og kulturhuset Kabuso i Øystese.

Haugland flyttet selv fra Hardanger da hun var 16 år, men er stadig oftere på hjemtraktene nå som arbeidet med Fossestiftinga og nytt senter settes i gang.

– Jeg er veldig spent på hvem som fatter interesse for denne konkurransen. Jeg vil tro at det er både nasjonal og internasjonal interesse for å være med. Og vi gleder oss veldig til å gå gjennom alle innsendte forslag, før vi over sommeren velger de tre forslagene vi vil gå videre med, avslutter Haugland. 

>
>
>