Det moderne klyngetunet – drømmen om småbruket

Klyngetunet – ikke for alle

I dag arbeider Grøndal blant annet med prosjektet Klyngetunet, i seg selv et gammelt konsept, men i dette prosjektet en form for modernisering, der sosialt og fysisk tilgjengelig fellesskap danner en grunnramme. 

– Prosjektet skal være et nytt tilbud til de som leter etter småbruk. Konseptet klyngetun er for alle, og målet vårt er at det skal dukke opp klyngetun i alle bygder nedover i Europa. Det må heller ikke starte med et eksisterende gardsbruk, det kan fint dukke opp som et alternativ i et nytt utbyggingsområde, forteller Grøndal.

De tomme husene

Rundt regnet 30.000 gardsbruk står i dag tomme rundt om i landet, ventende på at noen skal ta dem i bruk: I mellomtiden forfaller de mer og mer. Dette var en av grunnene til at Klyngetun-prosjektet oppsto.

Der et tomt gardsbruk krever tid, krefter, initiativ og en god mengde arbeidstimer, representerer ideen om klyngetunet et modernisert småbruk, et fysisk og sosialt fellesskap der man ikke står alene, og der man kan tilrettelegge for (felles) dyrking og grønnsakshager for dem som ønsker det.

Kan man ta i bruk et eksisterende, tomt gardsbruk, revitalisere det og bruke det som utgangspunkt for et klyngetun, bidrar man i tillegg til å skape lys og aktivitet i gamle hus, samtidig som man ivaretar viktige kulturminner og steder med lokalhistorisk verdi. 

– Det er en enkel idé. Klyngetunet er jo en form for småbruk, bare i litt mer moderne, litt mer tilrettelagt form. Vi kan kalle det et moderne klyngetun, der vi låner en del av de beste kvalitetene fra det tradisjonelle klyngetunet, forteller Grøndal.

– Du har kanskje ikke småbruket helt for deg selv, og du har naboer, men tanken om småbruket er flyttet inn i en form for sosialt fellesskap. 

Ideen er enkel nok: Hva om man tilrettelegger for et litt annerledes nabolag i distriktet; ikke helt som et boligfelt, men ikke som et enslig småbruk heller. En klynge av hus, sentrert rundt noen felles funksjoner, møteplasser, dyrkingsmuligheter eller tilsvarende. Det er en urban nabolagstanke rundt det hele, et urbant pust i et ruralt landskap, og igjen klyngetun kommer til å være like.

«Det er en åpen nabolagsform som bygger på lokale kvaliteter, der du både har ditt eget hus og hage – og noen felles goder når du vil», står det i prosjektskildringen. 

– Det er et prosjekt med mål om attraktiv boligutvikling som skaper blilyst, eller enklere forklart, vi skal tilrettelegge for trivelige boliger på landet, sier Grøndal.

En liten, sosial landsby

Grøndal legger særlig vekt på det sosiale aspektet ved prosjektet. Klyngetunet setter småbruket inn i en sosial kontekst, og gjør det enklere å forholde seg til, flytte inn i og ta del av et lokalt naboskap. Klyngetunet skal være noe mer enn bare et fysisk prosjekt, det skal være et sosialt fellesskap, en livsstil, og man skal kunne støtte seg på naboen.

I dag er ensomhet et økende folkehelseproblem, og for mange av dem som drømmer om et småbruk i Distrikts-Norge, kan dette være en demper på gleden. Å skulle flytte til et småbruk, alene eller sammen med en partner, kan virke skremmende om man ikke har et nettverk i nærheten man kan falle tilbake på.

Mange blir igjen i byene, drømmen om småbruket til tross, fordi de ønsker et mer sosialt tilbud og et fellesskap å støtte seg på. I klyngetunet vil flere være samlet på et mindre område, grensene for å møte og besøke andre vil være lettere å overskride, og ønsket er å samle ulike folk og skape et så mangfoldig lokalsamfunn som mulig. 

– 20 prosent av boligene skal for eksempel være tilpasset eldre, og det er det en taktisk grunn til. Får du noen lokale til å flytte inn og bli en del av klyngetunet, slipper du den bobleeffekten. Du får en flyt av mennesker og familier i ulike aldre som besøker området, som kan skape nye relasjoner og forhold på tvers av de opprinnelige beboerne.

Grøndal fortsetter: Det skal være et sosialt småbruk, med de beste kvalitetene fra byen og fra distriktet. Her er vi i en liten landsby, her vet vi at vi passer på hverandre.

Framtidstro

Klyngetunet kopler arkitektur og sosialantropologi sammen, skaper møteplasser og inviterer folk inn, og forsøker å senke terskelen for å flytte til distriktene. Prosjektet skal tilrettelegge for en trygg ramme, der bybefolkningen kan leve ut drømmen om småbruket i trygge omgivelser, med et nettverk av andre rundt seg.

Enn så lenge er ideen om klyngetunet fortsatt bare en idé i utspring: Prosjektet har mottatt støtte fra blant annet Husbanken og Norges forskningsråd, og målet er at det om et par år skal foreligge et fysisk hefte, «et hefte som inneholder en oversikt over hvordan man kan gjøre det og skape et velfungerende klyngetun».

Grøndal poengterer at prosjektet ikke bare skal være en idealistisk drøm, men at det skal legge til rette for «attraktiv boligutvikling som kan tiltrekke kvalifisert arbeidskraft». Distriktene trenger folk, og folk trenger distriktene.

«Det er den draumen me ber på, at noko vidundarleg skal skje. (…) At me ei morgonstund skal glida inn på ein våg me ikkje har visst um». Kanskje er klyngetunet nettopp den vågen, stedet vi ikke visste at vi drømte om.