Grå arealer i nytt kart

– En fantastisk start på et viktig arbeid, sier NLA etter at regjeringen lanserte sitt nye kart over grå arealer i Norge denne uken.

På lansering (f.v.): Torleiv Lohne fra Miljødirektoratet, seksjonsleder for kartlegging og geodata; Balén Yousef fra NLA og Bernt Audun Strømsli prosjektleder fra Kartverket.

Foto: NLA

Tirsdag 16. desember lanserte Klima- og miljødepartementet sitt nye kart over grå arealer i Norge, et kart de selv omtaler som «et viktig verktøy for å bedre kunne ta vare på norsk natur».

Kartet er laget i et samarbeid mellom Miljødirektoratet, Kartverket, SSB og NIBIO, med mål om å i større grad gjenbruke og transformere områder som allerede er i bruk eller er sterkt påvirket av bygge- og anleggsaktivitet, fremfor å bygge ned natur.

Kartet viser grå arealer, som skal gjøre det lettere å få en oversikt over allerede nedbygde områder i landet, og åpner samtidig et nytt handlingsrom for arkitekter, landskapsarkitekter og planleggere.

– Dette er en fantastisk start på et viktig arbeid, sier Balen Yousef, styremedlem i Norske landskapsarkitekters forening (NLA), i en e-post til Arkitektur.

Transformasjon av arealer

Yousef mener lanseringen må ses i sammenheng med NRKs og NINAs omfattende kartleggingsarbeid, som dokumenterte over 44 000 naturinngrep på fem år. Samlet tegner disse prosjektene et bilde av en arealpolitikk der naturen taper bit for bit – ofte gjennom fragmenterte beslutninger og prosjekter med svak arkitektonisk og stedlig forankring.

– I framtida må vi transformere framfor å bygge nytt. Det handler ikke bare om transformasjon av bygg, men om transformasjon av arealer. Vi må gjenbruke de grå arealene framfor å bygge ned mer natur, sier styremedlemmet i NLA.

Grå arealer er betegnelsen på nærings- og industriområder, parkeringsflater, havner, veianlegg og teknisk infrastruktur – arealer som i liten grad har økologiske kvaliteter, men ofte stor strategisk beliggenhet.

Det nye kartet gjør disse områdene synlige og sammenlignbare på tvers av kommunegrenser, og gir et etterlengtet kunnskapsgrunnlag for fortetting, ombruk og transformasjon.

Grå arealer_kart_Hamar — Vikingskip i grått: Grå arealer på (eksempelsvis) Hamar, hentet fra Miljødirektoratets hjemmesider.
Illustrasjon: Geodata AS, Kartverket, Geovekst og kommunene, OpenStreetMap (skjermdump)

Også et ansvar

Bruk av grå arealer handler ikke bare om naturhensyn, men også om bykvalitet. Ved å styre utvikling mot allerede utbygde områder kan man motvirke byspredning, redusere bilavhengighet og styrke byliv i byer og tettsteder. Tettere strukturer gir kortere avstander, flere møter mellom mennesker og bedre grunnlag for kollektivtransport, gange og sykkel.

Samtidig stiller transformasjon høye krav til arkitektonisk kvalitet. Mange av dagens grå arealer preges av monofunksjonelle løsninger, store skalaer og manglende stedstilpasning, mener Yousef, som var til stede da regjeringens kart over gråarealer ble lansert.

– Kartet synliggjør derfor ikke bare et utbyggingspotensial, men også et ansvar: Å tilføre arkitektur som reparerer, fortetter og tilfører nye sosiale og landskapsmessige kvaliteter, sier han.

Birgitte Hellstrøm, president i NLA.
Foto: Anne Guro Røsæg

Planvask

NLAs president Birgitte Hellstrøm mener at dette representerer en invitasjon til arkitektmiljøet til å ta en tydeligere posisjon i arealdebatten som formgivere, strategiske rådgivere og forvaltere av både bygde og ubebygde ressurser.

Spørsmålet er ikke lenger om vi har arealer å bygge på – men hvordan, hvor og med hvilke konsekvenser, sier hun.

– Arealregnskapene for kommunene viser at det i Norge er planlagt for en enorm utbygging i norsk natur. Det er stort behov for planvask med nye briller på. Oversikt over grå arealer, sammen med nye virkemidler, må bidra til at disse arealene brukes mer effektivt - samtidig som andre områder kan tas ut av planene, avslutter president Hellstrøm.

Les mer om og sjekk ut kart over grå arealer på Miljødirektoratets sider.