Nytt nasjonalt senter for hagekunst- og landskapsarkitektur-historie

Tett tilknytning til NMBU

Senteret vil være nært knyttet til Institutt for landskapsarkitektur ved NMBU, og arbeidet med etableringen av senteret ledes av professor Annegreth Dietze-Schirdewahn.

– Vi er helt i startfasen med etableringen av senteret, og midlene vi har fått tildelt vil gå til et pilotprosjekt som skal gjennomføres i høstsemesteret. Prosjektet skal være et konkret eksempel på hvordan et slikt senter kan bidra til god forvaltning av historiske hageanlegg, i dette tilfellet i et bymiljø i Molde. Her skal vi gjennomføre en demonstrasjonscase i Retiroparken, et historisk parkanlegg fra 1800-tallet, der mange av de opprinnelige parkgrepene har forsvunnet med tiden, forteller Dietze-Schirdewahn.

Forskere, studenter, kommune, kulturmiljøforvaltning og lokalsamfunn vil nå samarbeide om dokumentasjon, historiske analyser og bruk av digitale verktøy for å utvikle en plan for forvaltning og aktiv bruk av det historiske grøntanlegget. 

Samle og systematisere

– Hvordan skal et nytt senter bidra til dette arbeidet utover det fakultetet alt gjør i dag?

– Det stemmer at vi allerede bidrar aktivt i gjennomføringen av en rekke prosjekter rundt om i landet, og bistår blant annet i arbeidet med arkeologiske utgravninger av hageanlegg og med kunnskap inn i forvaltningen av historiske anlegg. Målet for etableringen av et Nasjonalt senter for hagekunst- og landskapsarkitekturhistorie er å nå ut til flere med denne kunnskapen, slik at vi i enda større grad kan støtte forvaltningen av historiske parker og anlegg i hele Norge. 

Senteret bygges på mer enn 20 års erfaring med forskning, undervisning, etter og videreutdanning, dokumentasjon og praksisrettet arbeid.

– I etableringen av senteret vil vi samle og systematisere mye av dette arbeidet, slik at den blir tilgjengeliggjort for allmennheten. En ny nettside vil i første omgang bli en viktig plattform for senteret, denne vil vi bruke for å nå ut med forskning, prosjekter, foredrag og arrangementer senteret skal gjennomføre, sier professoren.

Historisk arkiv

I 2014 opprettet Institutt for landskapsarkitektur ved NMBU et historisk arkiv for norsk landskapsarkitektur. Universitetet, som tilbyr Europas eldste landskapsarkitekturprogram, besitter dokumenter som beskriver utviklingen av norsk landskapsarkitektur gjennom det siste århundret.

Arkivet er stort og består av alt fra studentarbeider, kart, planer, fotografier og skriftlig dokumentasjon fra viktige fagpersoner innen feltet.

I dag er arkivet åpent for forskere, lærere og studenter, tilgangen avhenger av hvilken forfatning de ulike dokumentene er i, og må avtales med instituttet. 

– Etableringen av et Nasjonalt senter for hagekunst- og landskapsarkitekturhistorie er også en videreføring av arbeidet som har blitt gjort med arkivet gjennom de siste årene. Vi skal jobbe med å tilgjengeliggjøre dokumentene i arkivet for flere, blant annet gjennom digitalisering, slik at de historiske dokumentene i større grad blir tatt i bruk i fremtidige prosjekter, forteller Dietze-Schirdewahn. 

Viktig anerkjennelse

Historisk har mye av oppmerksomheten i kulturminneforvaltningen vært rettet mot automatisk fredete kulturminner, som bygninger og arkeologiske kulturminner.

Dietze-Schirdewahn ønsker å bruke Riksantikvarens nye bevaringsstrategier for kulturmiljø som et insentiv for å rette fokus mot forvaltning av historiske grøntanlegg, og synliggjøre dette arbeidet.

– Opplever du at bevaring og forvaltning av historiske grøntanlegg er lite prioritert i Norge?  

– Absolutt. At svært få historiske grøntanlegg er fredet, kan i seg selv sees som en indikasjon på dette. Heldigvis har det blitt en økt bevissthet rundt dette de siste årene, men det er fortsatt en utfordring å få tilstrekkelig kunnskap om historiske grøntanlegg inn i forvaltningen.

Professoren mener kulturminneforvaltningen har tradisjonelt hatt sterk kompetanse innen arkeologi, kunsthistorie og bygningsvern, mens fagkompetanse fra landskapsarkitektur, vegetasjonshistorie og gartnerfag med historisk spesialisering er langt mindre representert.

– Dette påvirker selvsagt hvordan historiske grøntanlegg blir vurdert og forvaltet, sier hun.

I tillegg er det ofte enklere å finansiere nye prosjekter enn å forvalte de kulturverdiene som allerede finnes. Når så få historiske grøntanlegg er formelt anerkjent som verneverdige, samtidig som kompetansen på feltet fortsatt er begrenset, er disse anleggene under et vedvarende press, mener Dietze-Schirdewahn.

– Retiroparken i Molde er et eksempel på dette. Nå har vi fått muligheten til å rette søkelyset mot det historiske park- og hageanlegget, formidle at dette er et viktig kulturmiljø å bevare for fremtiden, og dette skal det nye senteret synliggjøre i enda større grad i tiden fremover. Riksantikvarens nye bevaringsstrategier for kulturmiljø har gitt oss et insentiv for å gjøre nettopp dette, og det er vi veldig glade for.

Veien videre

– Så hvordan blir den videre etableringen av senteret?

– Vi vil jobbe aktivt med prosjektet gjennom høsten, og ser for oss en offisiell åpning av senteret på nyåret, forteller senterlederen, som legger til:

– Men videre vil utviklingen av senteret strekke seg mye lengre inn i fremtiden. Arbeidet med å definere hva senteret skal være er avhengig av ulike faktorer, vi vil blant annet søke samarbeidspartnere og støtteordninger, samt teste ut ulike løsninger i oppstartfasen som vil hjelpe oss med den videre etableringen, avslutter hun.