Trærnes tause Hiroshima-fortelling

Peker mot episenteret 

Det er landskapsarkitekt Ekuko Naka, som til daglig jobber i Sweco, som har vært kurator for utstillingen. Arbeidet med utstillingen er derimot et privat prosjekt, og er gjort i tett samarbeid med hennes 19 år gamle sønn, Kevin Koui Naka Meeg.

Han har jobbet som omviser og foredraghsholder i Hiroshima og forklarer hvordan de overlevende trærne på et helt særegent vis forteller historien om bomben som rammet Hiroshima. 

– Bomben eksploderte 600 meter over bakken. Forskning på trærne som overlevde innenfor en radius av to kilometer med intakt stamme er skjeve og at de alle lener seg mot bombens episenter i himmelen. På den måten lager de en romlig og direkte fortelling om atombomben – en stille, taus fortelling i hverdagslandskapet, sier Naka Meeg til Arkitektur.

Spirte neste vår

Kunster Helene Espedal-Selvåg, komponist John Derek Bishop og fotograf Yumiko Ashley bidrar også med henholdsvis tekstiler, video, skulptur, lyd og fotografi. Dette presenteres både utendørs i eikealléen og innendørs i amfiet på Klimahuset i Botanisk hage i Oslo.

Alle tre har hentet inspirasjon fra Hiroshima til prosjektet. 

Det er flere grunner til at dette budskapet fra trærne i Hiroshima så sterkt, forklarer mor-sønn-duoen. Det første handler om at de overlevende etter bomben lenge ble forklart at ingenting kom til å vokse i byen på 75 år. Men der tok de feil. 

– Bildene fra Hiroshima er i svarthvitt, men også overlevende beskrev byen som grå og fargeløs med tærne som pinner av trekull. Men allerede våren 1946 begynner trærne å spire. Det ga folk et enormt håp – samtidig som de gir en unik måte å beskrive brutaliteten i det som skjedde, sier Naka Meeg. 

– Hva er det dere ønsker å fortelle med denne utstillingen? 

– Det er lett å føle seg maktesløs i møte med denne tematikken. De aller fleste har ikke opplevd en atombombing. En kan si at trærne bærer minner av det som skjedde i Hiroshima (og Nagasaki), og formidler det videre. Det er opptil publikum å lytte. Jeg vil ikke bestemme at en måte å minne eller huske er bedre enn en annen, det må publikum få bestemme selv, sier Naka Meeg.

Beskjeden fra arboristen

Landskapsarkitekt Naka trekker frem formidlingen til arborist Andreas Løvold for å forklare hvordan trærne kan brukes og forstås.

Løvold forteller ungdommer at alle trær blir utsatt for stress av ulikt slag. Det kan være temperatur, vind og gravitasjon. De tar hele tiden valg for å leve vitalt og spre sterke, friske frø.

– Så sier han til ungdommen: «Hva gjør du for å ha et vitalt fint liv? Hva gjør du for familien din og for at nabolaget ditt, byen din, landet ditt og verden skal bli et bedre sted?». At en arborist klarer å trekke ut så viktige spørsmål fra disse trærne viser hvilket potensial de har, sier Naka. 

– Minnene sitter i landskapet

Da japanerne begynte å bygge opp igjen Hiroshima var det viktig for blant annet den nye borgermesteren å gjøre byen grønn igjen. De fikk derfor tilsendt trær fra hele Japan som i dag står side om side med de overlevende Hibakujumoku–trærne – som også begynte å sette frø. 

Det er frø fra disse som har blitt donert til blant annet botanisk hage i Oslo og som har blitt til sprell levende små trær som spiller en slags hovedrolle i utstillingen. Trærne er japansk kristtorn (Ilex rotunda), japansk nesletre (Celtis sinensis), tempeltre (Ginkgo biloba), japansk sitrus (Citrus x natsudaidai) og kakiplomme (Diospyros kaki). 

– Tenker man minnesteder etter 11. september eller 22. juli er det ofte monumenter på stedet der det skjedde. Men her er det naturen som skaper frø og som blir flyttet over hele verden og ved hjelp av tid er tause vitner som sprer fortellingen om Hiroshima for hele verden, sier Naka. 

– Er dette også et innspill i debatten om minnesteder som har vært opp mot 22. juli-minnearbeidet blant annet? 

– Jeg ønsker ikke å kommentere direkte på andre minnestedsprosjekter, og særlig ikke 22. juli-minnearbeidet, som jeg har stor respekt for. Men jeg håper at det vi gjør med Hibakujumoku kan være et inspirasjonsbidrag til samtalen. Det jeg prøver å skape, er ikke et monument, men et sted for refleksjon og dialog – et rom der mennesker med ulike ståsteder kan møtes og lytte til hverandre.

Kunstnerne i prosjektet har skapt noe dypt vakkert, mener Naka. Ikke bare i form, men i hvordan verkene åpner for stillhet, undring og nyanser. Som landskapsarkitekt og kurator mener hun at en av de viktigste oppgavene våre er å lytte til de tause stemmene – og gi dem rom og form gjennom kunst og landskap.

– Fordi minnene sitter allerede i landskapet, trenger vi ikke nødvendigvis å tilføre sterke former eller egne fortolkninger. Når vi ikke lenger hører disse tause stemmene, men bare hører oss selv – som formgivere, kunstnere eller fagpersoner – da har prosjektet mistet sitt etiske og menneskelige fundament, avslutter hun. 

Utstillingen «Hibakujumoku – trærne blant oss» har tidligere vært vist i botanisk hage i Stavanger og skal videre til Hiroshima i november. I Oslo står utstillingen fra 6. august til 10. september.

Utstillingen er støttet av Oslo kommune, Stavanger kommune, Fritt Ord og Bergesenstiftelse. Grafisk profil er utviklet av Holt & Paulsen.