Arkiv bytter hender

Krigsoppgjør, jubileumsplakater og Norberg-Schulz' korrespondanse med stjernearkitekter tilgjengeliggjøres. I dag overleveres OAFs arkiv til Byarkivet i Oslo.

Krigsoppgjør, jubileumsplakater og Norberg-Schulz' korrespondanse med stjernearkitekter tilgjengeliggjøres. I dag overleveres OAFs arkiv til Byarkivet i Oslo.

2 mennesker står bak en varebil og holder på esker inne i bilen. Foto.

OAFs arkiv ble tirsdag overlevert til Byarkivet i Oslo. Hanna Dencik Petersson (t.v), rådgiver i OAF, sto for arbeidet med overleveringen, mens Kirsti Gulowsen, ansvarlig for privatarkiv i Oslo byarkiv, tok imot arkivet.

Foto: OAF
>

I nærmere ti år har Oslo Arkitektforening (OAF) jobbet med å få organisert og strukturert eget arkiv. Målet har hele tiden vært overlevering til Oslo byarkiv. Tirsdag denne uken skjer endelig den offisielle overleveringen.

– Det er veldig gledelig for oss å få et så viktig arkiv for Oslos historie. Arkivet vil gi innsikt i sentrale skikkelser i utformingen av Oslo og som har vært viktige i byens kulturhistorie. Etter mange års kontakt med OAF, er det derfor fint å endelig få det overlevert, slik at vi kan ta vare på det og få gjort det tilgjengelig for alle interesserte, sier Kirsti Gulowsen, ansvarlig for privatarkiv i Oslo byarkiv.

Arkivkatalogen blir søkbar og tilgjengelig digitalt gjennom databasen arkivportalen. Fysisk vil arkivet plasseres i byarkivets magasiner i Maridalsveien, hvor det blir tilgjengelig på lesesalen.

Krigsoppgjør og jubileumsplakater

Det er Hanna Dencik Petersson, som i vinter ble tilsatt i en rådgiverstilling i OAF, som har hatt ansvaret for overleveringen. Hun forteller om et arkiv med mange skatter – fra referater fra både krigsutbrudd og etterkrigsoppgjør til jubileums- og utstillingsplakater.

– Det er veldig mye historie her som er relevant for oss arkitekter, men også for byen Oslo og Norge, sier Dencik Petersson.

Arkivet består mest av dokumenter, korrespondanse og protokoller. Hun trekker frem protokollen fra møtet i 1906 der Kristiania arkitektforening (det tidlige Oslo arkitektforening) ble stiftet, gjennom sammenslåing av arkitektavdelingen i Den Norske Ingeniør- og Arkitektforening og Yngre Arkitekters Forening.

De har også funnet referat fra møter i 1940, om hvordan OAF skulle forholde seg til den tyske okkupasjonen. Dokumenter fra oppgjøret etter krigen er også i arkivet.

>
Plakat for en utstilling. Foto.

«To pionerer innen moderne arkitektur» het OAF-utstillingen om Le Corbusier og Alfred Roth i 1991. Plakaten er bevart og blir nå en del av Byarkivet i Oslo.

Foto: OAF

Husets historie

I en annen del av arkivet finnes brevvekslingen til daværende leder Christian Norberg-Schulz, som prøvde å få noen av de største arkitektene i verden til å komme til Oslo for å holde foredrag og besøke foreningen.

I tillegg vil Petersson trekker frem dokumentasjon knyttet til ervervelse av Arkitektenes hus og hvordan den økonomiske byrden ble båret av OAFs medlemmer gjennom kjøp av aksjer. Både Harald Hals, Jens og Wenche Selmer, Kristin Sinding-Larsen og Herman Munthe-Kaas eide aksjer i sin tid.

– For OAF, som har store planer for Josefines gate, er det ekstra interessant å se hvordan dette begynte, basert på en kollektiv eierskapsmodell. Utstillingsplakater, blant annet om sovjetisk arkitektur på 1980-tallet og Le Corbusier og Alfred Roth utstilling i 1991, forteller også om en forening som brukte huset, i enda større grad enn i dag, som en formidlingsarena, sier hun.

Eldre avisutklipp. Foto.

Arkivet til Oslo Arkitektforening inneholder også en rekke avisutklipp. Her fra offentlig diskusjon i 1949 om bevaring eller rivning av Empirekvartalet ved bygging av nytt regjeringskvartal ved Arne Garborgs plass.

Foto: OAF

– Åpent for alle

Arbeidet med å skaffe seg oversikt i arkivet, går tilbake til 2014 da ble det foretatt en grundig rydde- og arkiveringsprosess. Det er denne prosessen som nå fullføres med denne ukens overlevering.

– Dette har vært en lang prosess, som endelig er ferdigstilt. Nå sikrer vi arkivet fysisk og gjør det samtidig mye mer tilgjengelig enn det er i dag. I Byarkivet kan i prinsippet hvem som helst søke seg frem til relevant materiale. Dette vil være interessant for både studenter, forskere og alle andre interesserte, sier Dencik Petersson.

>
>
>