Aktuelt / Organisasjon
– Ikke lettere å være arkitekt i utlandet
OAF-høsten ble reddet på oppløpssiden. Nå er programmet lansert med lovnader om dypdykk under internasjonale arkitektprosjekters overflate. – Vi har liten tro på ideen om at det er lettere å være arkitekt i andre land enn i Norge, sier programkomiteen.

I et gammelt steinbrudd på den balleariske øyen Menorca har spanske Ensamble Studio transformert huler i et gammelt steinbrudd til feriested. Spanjolene er første internasjonale kontor til høstens forelesningsserie ved OAF.
Foto: Ensamble StudioTorsdag kveld ble programmet til Oslo arkitektforening (OAF) lansert på Arkitektenes hus. Etter varslete kutt i lokallagsmidler fra Norske arkitekters landsforbund (NAL) var det lenge uvisst om OAF hadde kapasitet til å gjennomføre høstens program.
I siste sving ble imidlertid halvparten av midlene fra NAL likevel lovet i sommer. Det er derfor en lettet men også bekymret OAF-gjeng som nå lover fullt trøkk denne høsten.
– Alle ting tyder på at støtten forsvinner i 2026. Derfor er det viktigere enn på lenge at foreningen jobber hardt for å være aktiv. Vi håper at høstens program får folk til å møte opp og vise ansikt for å støtte en forening vi mener er uhyre viktig for arkitekturdiskusjonen i Norge, sier Håkon Carlsen Vetlesen fra programkomiteen.
Til bunnen av isfjellet
Blant høydepunktene i OAFs program finner vi alltid besøkene fra utenlandske arkitekter. I høst/vinter er det spanske Ensamble Studio (16. september), danske Pihlmann (23. oktober), sveitsiske Rina Rolli/Ofreia (20. november) og irske Clancy Moore (15, januar) som gjester Josefines gate.
Nytt av året er at arkitektene har blitt bedt om å vise frem ett enkelt prosjekt, derav også den poetiske tittelen på forelesningsrekken «Bunnen av isfjellet», forklarer programkomitémedlemmene.
I forelesningen skal det kikkes inn under arkitektprosjektenes overflate for å vise «hvilken understrøm av idéer, stille kamper, benspenn og utholdenhet – usynlige krefter som bærer det som til slutt reiser seg over vannflaten».
– Fra tidligere forelesninger har vi erfart at man ikke helt klarer å få øye på hva som er prosjektenes bakside – at det alltid er hardt arbeid som står bak. Enten prosjektet er spansk, sveitsisk, dansk eller irsk finnes det en kompleksitet i prosessen som sjelden blir presentert i slike foredrag, sier Vetlesen.

Danske Philmann har allerede fått mye oppmerksomhet for prosjektet Thoravej 29.
Foto: Hampus Berndtson
Sveitsiske Rina Rolli/Ofreia gjester OAF 20. november. De er blant annet kjent for et prosjekt, utført som en del av StudioSer, i landsbyen Monte i Sveits. Ved hjelp av nye måter å tenke medvirkning lykkes de med en serie ulike mindre intervensjoner.
Foto: Sven Högger
Slik kan også et kloakkrenseanlegg se ut. Dette er Arklow Wastewater Treatment Plant i Irland, tegnet av Clancy Moore Architects. De gjester Oslo arkitektforening 15. januar 2026.
Foto: Johan DehlinLike vanskelig i utlandet
En setning man ofte hører etter slike internasjonale foredrag er nemlig «dette går ikke i Norge». Slik er det ikke nødvendigvis, mener de to. Det kan fort bli en litt «unnskyldende hvilepute» for norske arkitekter å tenke slik.
– Vi har alle kjent på kroppen hvor vanskelig det er å lykkes med et prosjekt og hvor mange fallgruver det er som står i veien for å få til noe ordentlig bra. Men vi har liten tro på ideen om at det er lettere å være arkitekt utenfor Norge. Så dette formatet håper vi vil belyse dette på en god måte og vi er klare for å bli skitne på hendene, sier Mats Heggernæs, som også er i programkomiteen.
– Hvordan går dere frem for å velge ut gjester?
– Målet er å få alle typer OAF-medlemmer til å komme – at også de etablerte arkitektene finner frem til salen i Josefines gate. Vi har derfor jobbet ut fra en slags matrise hvor vi ville ha en blanding av mer etablerte «headlinerne» og noen unge og fremadstormende «hipstere» vi ønsker å løfte frem. For høstens program så vi etter spesielt gode enkeltprosjekter som er verdige sin egen forelesning.
Fra spanske huler til irsk kloakk
Ensamble Studio er blant annet kjent for det konseptuelle prosjektet Can Terra på Menorca hvor man har transformert et steinbrudd til et feriested. Danske Pihlmann kommer med prosjektet Thoravej 29 hvor premisset har vært at man materialer ideelt sett ikke skal verken forlate eller tilføres byggeplass.
– Pihlmann har fått så mye oppmerksomhet for Thoravej at vi følte vi måtte skynde oss å invitere dem før de blir for hete, sier Heggernæs.
Sveitsiske Rina Rolli beskrives som «hipsterkontoret» i bunken. Deres prosjekt i den sør-sveitsiske landsbyen Monte har blitt trukket frem en rekke steder som et banebrytende prosjekt for å reaktivere bylivet med både enkle og unike metoder for medvirkning. Irske Clancy Moore skal i januar presentere et kloakkrenseanlegg, som duoen omtaler som «utrolig, utrolig vakkert».
– De er kjent for å være gode formidlere og vi har fått hint om at de jobber med et spesiallaget essay til forelesningen. Så det gleder vi oss veldig til, sier Heggernæs.

Håkon Carlsen Vetlesen og Mats Heggernæs driver til vanlig Studio Et al. De deler også på oppdraget som ledere av OAFs programkomité.
Foto: Magnus NordstrandÆrefrykt av historien
Boken om OAFs historie, «Lange linjer, brå skifter» av Ketil Moe, lanseres 4. september på et eget arrangement i Josefines gate. I boken kommer det frem hvor viktig internasjonale besøk har vært både for OAF og arkitektene, men også for arkitekturen.
Programkomiteen er absolutt klar over historien til disse foredragene.
– Vi ser at toneangivende arkitekter gjennom historien har vært tidlig hos OAF. Vi bruker den historien også for å lokke arkitektene til å komme. Store navn synes det er stas å forelese i samme rom som disse legendene som har gjestet oss tidligere, sier Vetlesen og legger til:
– Det er også en viss byrde og ærefrykt i å være ansvarlig for fortsettelsen av denne forelesningsrekken.
Det er imidlertid ikke bare internasjonale forelesninger på programmet denne høsten. Det vil også være flere debatter, hvorav den første før valget. «Politikerne møter arkitektbransjen – Torsdagsrådet valgspesial» arrangeres på Byens tak.
I tillegg har en egen befaringskomité blitt opprettet hvor ønsket er å få til flere befaringer i byen. Her skal Geir Grungs eget hus på Jongskollen, Kubehuset på Bygdøy (Terje Moe) og Villa Skofterød/Skard på Tåsen (4B arkitekter) befares.
Under programlanseringen torsdag fikk også de tre unge kontorene Dalla Santa Birkeland, KINICO og Studio 10000 presentere seg.
Viktig å møte opp
Vetlesen forklarer til slutt at det har vært tungt å jobbe med programmet grunnet stor økonomisk usikkerhet.
– Full oppslutning om høstens program vil gjøre det lettere å hente inn sponsorer og samarbeidspartnere når vi nå mister penger, sier han.
– Er det nærmest en politisk handling å møte opp hos OAF denne høsten?
– Ja, kall det gjerne det. Hvis folk møter opp er det et klart signal om hvor viktig disse arrangementene er. Det er viktig for norske arkitekter å være i kontakt med resten av Europa og de arkitekturdiskusjonene som foregår der. Våre diskusjoner må kalibreres med det som foregår i resten av verden, svarer Heggernæs.
Heggernæs og Vetlesen driver til vanlig Studio Et al. De deler på lederrollen for komiteen. Programkomiteen består forøvrig av Catherine Pabst, Selma Hole Strandskogen og Ingrid Steen-Chabert.