Aktuelt / Organisasjon
Satser på universell utforming
Arkitektforbundet får offentlige midler til å fremme inkluderende arkitektur. – Universell utforming er så mye mer enn rullestolramper, sier fagrådgiver Eva B. Storrusten.
Arkitektforbundet får offentlige midler til å fremme inkluderende arkitektur. – Universell utforming er så mye mer enn rullestolramper, sier fagrådgiver Eva B. Storrusten.
Eva Storrusten, arkitekt og fagrådgiver i Arkitektforbundet, jobber med universell utforming og inkluderende arkitektur. Nå har prosjektet mottatt støtte fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).
Foto: PrivatTekniske krav om universell utforming kan ofte være utfordrende å lykkes med. Ikke bare innebærer det helt konkrete krav om snuradius på baderom og ramper, men iblant kan behovene til ulike brukergrupper være i konflikt med hverandre, eller man kan ikke nok om en brukergruppe for å lage gode løsninger.
– I løpet av livet vi vi alle ha en form for funksjonsvariasjon. Det kan være man går gjennom en operasjon, har en psykisk lidelse eller behov for en rampe for barnevogn eller bare et sted å sitte. Derfor handler universell utforming egentlig om oss alle – ikke bare dem med spesielle behov. I tillegg er det lønnsomt å planlegge for alle, understreker Eva B. Storrusten, arkitekt og fagrådgiver i Arkitektforbundet.
Likevel er det en vanskelig balansegang å lykkes med å finne gode løsninger for universell utforming, forklarer hun.
– Ulike parametere, som areal og økonomi, skal balanseres opp mot behov hos en svært sammensatt gruppe av mennesker. Iblant kræsjer behovene med hverandre, og da er det desto viktigere å ha kunnskap for å løse det på en god måte.
Mer enn TEK
Arkitektforbundet og Storrusten fikk i sommer nyheten om at deres arbeid med universell utforming støttes med rundt 650 000 kroner av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Støtten er en del av et større samarbeid mellom Bufdir og Arkitektforbundet.
Denne bevilgningen skal gå til utvidet kursing av arkitekter og andre faggrupper i inkluderende arkitektur og universell utforming. To gratis frokostseminarer, som også skal strømmes, avholdes i Oslo. Program for arrangementene er ennå ikke ferdigstilt. I tillegg skal det avholdes eget kurs og workshop i Bergen i høst. Dette er i samarbeid med Helse Bergen og Bergen arkitektforening.
– Alle arkitekter og planleggere må forholde seg til universell utforming. For å lykkes handler det ofte om å tenke lenger enn bare de konkrete kravene i TEK. Det handler egentlig om at deltagelse i samfunnet er en menneskerett og at universell utforming er en måte å oppnå dette på, sier Storrusten.
Ekstra viktig i ombruk
Kjernen i høstens Arkitektforbundet-satsing er derfor å formidle eksempler hvor man har lykkes med universell utforming – utover kun å svare på de tekniske kravene. I tillegg er målet til Storrusten å få frem helt nye svar på «universell utforming»-utfordringene.
– Det finnes noen «best case»-eksempler der ute, som vi ønsker å løfte frem. I tillegg skal vi knytte nettverk og dele kunnskap mellom arkitekter og fagpersoner som er opptatt av universell utforming og en mer inkluderende arkitektur.
– Hva kan være et godt svar på krav om universell utforming?
– Ved Deichman Bjørvika har de i stor grad lykkes. Biblioteket er tilgjengelig for ulike brukergrupper. I tillegg er det flere kommuner som har gode prosjekter. Noe av dette vil vi vise frem på frokostseminarer og kurs. Og har du et godt prosjekt eller en problemstilling som du mener vi bør løfte frem – ta kontakt!
– Bufdir ser arkitektene
For Storrusten handler dette også om sosial bærekraft. Hun viser til at FNs bærekraftsmål, nummer 11.7, sier at vi innen 2030 skal «sørge for at alle, særlig kvinner og barn, eldre og personer med nedsatt funksjonsevne, har tilgang til trygge, inkluderende og tilgjengelige grøntområder og offentlige rom».
– Vi som sitter ved tegnebrettet må ta dette bærekraftsmålet på alvor, og Bufdir ser hvor viktig arkitektene er. Det handler først og fremst om at alle stemmer skal bli hørt i utformingen av bygg og byer og at vi skaper steder for alle. Klarer vi for eksempel å inkludere barn og deres familier i planleggingen av nye sykehus, spør hun retorisk.
På grunn av eldrebølgen påpeker hun at det i tillegg finnes en direkte samfunnsnytte med å lykkes med dette arbeidet.
– Det politiske målet er at alle skal bo hjemme så lenge som mulig. Da må vi bygge tilpasningsdyktige steder og boliger for at dette skal være mulig, avslutter hun.
