Aktuelt / Politikk
Disse boligene på Kjelsås er fra den gamle småhusplanen, bygget rett før det ble midlertidig byggestopp i 2022. – Dersom dagens byggeforbud går ut før juni 2026, vil den gamle småhusplanen gjelde, og denne tillater mer utbygging og færre krav til sikkerhet enn den departementet nå hadde til behandling, sier byrådssekretær Ingeborg Tennes (H).
Foto: Torgeir Holljen ThonOnsdag kveld kom avgjørelsen fra Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) om å ikke godkjenne småhusplanen til Oslo kommune. Begrunnelsen er at planen ikke oppfyller plan- og bygningslovens krav til vurdering av flom- og skredfare.
Småhusplanen er behandlet i Kommunal- og distriktsdepartementet etter en innsigelse fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Grunnlaget for innsigelsen er at kommunen ikke vurderte faren for blant annet kvikkeleireskred før planen ble godkjent.
– Før det bygges nye boliger et sted, må kommunen og utbygger være trygg på om det er fare for kvikkleireskred der eller ikke. En grundig risiko- og sårbarhetsanalyse i forkant er viktig for å identifisere naturfarer og sikre at liv, helse og verdier ikke går tapt. Det skal være trygt å bygge, sier kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran i en pressemelding.
Kommunal- og distriktsdepartementet uttaler at de er enig med NVE i at reell fare for skred og flom må avklares i småhusplanen. Loven legger ikke opp til at dette kan vente til byggesak, slik Oslo kommune har lagt til grunn, skriver departementet, og konkluderer derfor med at småhusplanen ikke kan godkjennes.
– Dessverre ikke mulig å finne løsning
I vedtaket gir departementet flere anbefalinger om hva kommunen nå kan gjøre for å vedta en gyldig småhusplan.
– Kommunen kan forholdsvis raskt vedta en plan som gir mulighet for å bygge enklere tiltak, som garasjer og tilbygg. I områder der man vurderer at det er fare for kvikkleireskred må det derimot stilles krav om detaljregulering dersom noen ønsker å bygge nye boliger, sier Skjæran i pressemeldingen.
Områder i byen der kommunen besitter kunnskap som viser at det ikke er fare for flom eller kvikkleireskred, kan friskmeldes av kommunen. Gjør kommunen det, kan flere grunneiere føre opp nye boliger så snart ny småhusplan er på plass. De vil ikke møte krav om ny detaljregulering, forteller departementet.
Mange innbyggere i Oslo har ventet lenge på vedtaket fra departementet.
– Vi har brukt lang tid på denne saken, fordi den er stor og kompleks. Vi har lett etter løsninger som kunne gjort at planen ble godkjent med endringer, men det var dessverre ikke mulig, sier kommunal- og distriktsministeren i pressemeldingen.
– Vi har lett etter løsninger som kunne gjort at planen ble godkjent med endringer, men det var dessverre ikke mulig, sier kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran (Ap).
Foto: Stortinget– Helt urealistisk å utrede 28 000 eiendommer
Avgjørelsen vekker stor skuffelse og frustrasjon hos Byrådet i Oslo.
– Departementet har sløst bort to år på å fatte denne beslutningen, sier Ingeborg Tennes, byrådssekretær for byutvikling (H).
– Bjørnar Skjæran er den tredje kommunal- og distriksministeren som har hatt denne planen på sitt bord og dette var verst tenkelig utfall for Oslo. Departementet sier nå at vi må utrede 28 000 eiendommer før juni neste år. Det er helt urealistisk. Den kapasiteten har vi rett og slett ikke, sier Tennes.
Hun sier hun er skuffet over avgjørelsen fordi byrårdet mener den vil gå ut over boligbyggingen og håndverkerne som lever av å bygge ut i småhusområdene.
– Departementet sier nå at vi må utrede 28 000 eiendommer før juni neste år. Det er helt urealistisk, sier Ingeborg Tennes, byrådssekretær for byutvikling (H).
Foto: Hans Kristian Thorbjornsen– En osteklokke over Oslo
– Dersom dagens byggeforbud går ut før juni 2026, vil den gamle småhusplanen gjelde, og denne tillater mer utbygging og færre krav til sikkerhet enn den departementet nå hadde til behandling. De har ikke fattet en beslutning basert på sakens realiteter, sier Tennes.
Byrådet beskriver det som at departementet har satt en osteklokke over Oslo i to år.
– Med dette har regjeringen fullstendig skrotet sitt eget løfte om 130 000 boliger. Oslo kommune tar sikkerheten på alvor, og flom- og skredfare skal utredes, men vi mener det kun skal utredes der det faktisk skal bygges, sier Tennes.
– Vi skal nå bruke tiden til å sette oss nærmere inn i tilbakemeldingene fra departementet og se hvordan vi kan løse dette på en best mulig måte for våre innbyggere, avslutter byrådssekretæren.
– Konsekvensen av det Skjæran og NVE gjør nå er at vi kommer til å få en hodeløs fortetting av småhusområdene igjen, og at det bygges ned mer natur. Nå frykter jeg vi får en småhusplan ingen vil ha, sier Herman Søndenaa, varamedlem i Oslo bystyre for MDG.
Foto: Miljøpartiet De Grønne– En småhusplan ingen vil ha
Herman Søndenaa er varamedlem i Oslo bystyre for MDG og tidligere byrådssekretær for byutvikling. Han kaller det paradoksalt at Oslo nå må rykke tilbake til den gamle planen.
– Dette er et begredelig utfall. Konsekvensen av det Skjæran og NVE gjør nå er at vi kommer til å få en hodeløs fortetting av småhusområdene igjen, og at det bygges ned mer natur. Nå frykter jeg vi får en småhusplan ingen vil ha, sier Søndenaa til Arkitektur.
Han beskriver at MDG i sin tid i byrådet fikk til en kraftig innstramming.
– Det gjorde vi nettopp for å bevare småhusområdenes karakter og stoppe nedbyggingen av grøntområder. Nedbygging av eplehager og småhusområdene har vært hovedgrunnen til nedgang i grøntområder i Oslo.
Søndenaa tror at naturtapet vil bli enda større når man nå må gå tilbake til den gamle planen.
– Det legger opp til å grusom fortettingspolitikk som erstatter gamle fine trehus med masse generiske boligkasser. Jeg lurer på om Skjæran forstår konsekvensene av vedtaket sitt, spør MDG-politikeren.
