Kritisk til amnesti

Oslo kommunes opphevelse av byggeforbudet i småhusområder åpner for hurtigprosjektering og dårlig kvalitet, mener Afry Ark Studio. – Ikke intensjonen, svarer Byutviklingsutvalget.

Oslo kommunes opphevelse av byggeforbudet i småhusområder åpner for hurtigprosjektering og dårlig kvalitet, mener Afry Ark Studio. – Ikke intensjonen, svarer Byutviklingsutvalget.

Portrettbilde av Ole Knagenhjelm Lysne, arkitekt i Afry Ark Studio.

– Det er blitt bygget mye i småhusområdene allerede, påpeker Ole Knagenhjelm Lysne, og poengterer at mange av de ubebygde tomtene som nå er igjen i småhusområdene gjerne ikke er de enkleste tomtene å bygge på.

Foto: Afry Ark Studio
>

Det møtte mye motstand da Plan- og bygningsetaten (PBE) i Oslo i april i fjor innførte byggestopp i småhusområdene i hovedstaden, i påvente av ny småhusplan.

I forrige uke vedtok Byutviklingsutvalget imidlertid å oppheve det midlertidige forbudet mot tiltak i småhusplan-områdene, og åpnet opp for åtte ukers «amnesti», der byggesøknader skal behandles i tråd med gjeldende småhusplan.

Det er det imidlertid ikke alle som liker.

«Det åtte uker lange amnestiet kan gå på bekostning av arkitektonisk kvalitet og stedstilpasning i prosjekter med mer utfordrende tomter», skriver fire representanter for arkitektkontoret Afry Ark Studio i et debattinnlegg i Arkitektnytt.

– Ikke god nok tid

«Prosjekter som krever en helhetlig tilpasning kan få uheldige løsninger som ikke gir småhusområdene den kvaliteten som planen legger opp til, og åtte uker er ikke god tid for å prosjektere et gjennomarbeidet tiltak tilpasset tomten, omkringliggende bebyggelse og områder med helt unike kvaliteter», skriver Niclas Nilssen, Ole Knagenhjelm Lysne, Halvor André Saga og Elise Lien videre i innlegget.

– Når man åpner opp med for åtte ukers anmesti har tomteeiere mulighet til å hurtigprosjektere og få prosjektet godkjent under den gamle småhusplanen. Det gjør at prosjektene senere kan gjøre mindre og større endringer med utgangspunkt i den gamle planen. Selv om den nye blir vedtatt, vil det da være veldig mange prosjekter som fortsatt pågår under den gamle planen, utdyper Lysne til Arkitektnytt.

Han frykter også at amnestiet åpner for hurtige tillatelser til riving og dårlig tilpasning og utnyttelse av tomter.

– Når vi prosjekterer nye boliger bruker vi ofte en god stund på å analysere tomta og justere bygg etter topografien. Dette vil alltid være en utfordring med for eksempel kataloghus, man plasserer de på en tomt så godt man klarer, men det blir ikke nødvendigvis et godt sted å bo, påpeker Lysne.

>

– Åpner for søknadsfest

Lysne poengterer at mange av de ubebygde tomtene som nå er igjen i småhusområdene gjerne ikke er de enkleste tomtene å bygge på.

– Det er blitt bygget mye i småhusområdene allerede.

– Mange hadde jo søknadene klare etter mye arbeid, men har nå måttet vente. Er det ikke greit at de får gjennom søknadene sine?

– Jo, absolutt. Det første vi tenkte da vi så at det ble anmesti, var at de som hadde søknader klare, eller sendte dem for sent, nå skulle få dem behandlet. Det virket rettferdig. Men når det nå åpnes for full søknadsfest er det annerledes.

Lysne påpeker også at åtte uker egentlig er seks uker: Man må nemlig trekke fra 14 dager til nabovarsel.

– Allerede kø hos PBE

– «Dette kan føre til panikk i markedet», skriver dere. På hvilken måte da?

– De som sitter på enten tomter med utbygningspotensial eller i grenseland, og som har vurdert om de skulle gjøre noe med det, vil muligens bli grepet av panikk, der man tenker at man må få noe ned på arket og sikre seg muligheten. Det er jo store verdier det er snakk om. Panikkprosjektering gavner ikke småhusområdene, sånn som vi ser det.

PBE har allerede store restanser på sine byggesøknader, påpeker Lysne også.

– For oss handler dette om småhusområdenes karakter og kvalitet. Vi har sett opp gjennom årene med den gamle planen, at det har vært et enormt press på tomtene, og det som har blitt bygget har ikke alltid hatt den kvaliteten og stedstilpasningen som det var intendert i planen. Det blir spennende å se hva som blir resultatene av denne åtte ukers prosjekterinsperioden, sier han.

Portrett av leder i Byutviklingsutvalget i Oslo bystyret, James Stove Lorentzen (H).

– Det blir opp til PBE å sørge for at dårlig funderte prosjekter ikke slipper gjennom, sier leder i Byutviklingsutvalget, James Stove Lorentzen (H).

Foto: Hans Kristian Thorbjornsen

Byutviklingsutvalget: – Ikke intensjonen

Det var Byutviklinglingsutvalget i bystyret som vedtok opphevelsen av totalforbudet. Utvalgets leder, James Stove Lorentzen (H), mener det var riktig beslutning.

– Intensjonen med vedtaket er at de som hadde kommet langt i prosjekteringsarbeidet, hadde brukt mye ressurser og var like ved målstreken skal få hjelp til å få sine prosjekter gjennom, sier Lorentzen.

– Men åpner man ikke for at noen kan hurtigprosjektere på disse ukene likevel?

– Det er ikke intensjonen fra vår side at det skal komme mange nye prosjekter som starter fra begynnelsen av og blir rushet gjennom. Det er klare forventninger fra byrådets side at det skal være gjennomarbeidede, komplette søknader, som ikke følges opp med endringer. Det må PBE bare si tvert nei til, sier Lorentzen.

Han er, i likhet med arkitektene, opptatt av at vedtaket ikke må få negative konsekvenser for kvaliteten.

– Det blir opp til PBE å sørge for at dårlig funderte prosjekter ikke slipper gjennom, sier politikeren fra Høyre.

Byråden: – Forholder meg til vedtaket

Byråd for byutvikling i Oslo, Hanna E. Marcussen (MDG), presierer i en epost til Arkitektnytt at hun ikke er del av Byutviklingsutvalget i hovedstaden, men at hun vil forholde seg til byutviklingsutvalgets vedtak, slik de ønsker det.

«Fokuset mitt nå er at den nye småhusplanen skal bli vedtatt så snart som mulig, slik at vi får en endelig avklaring på hva som skal tillates i småhusområdene i framtiden. Jeg er opptatt av at det blir mindre fortetting, at vi tar bedre vare på det grønne og at vi bevarer nabolagenes karakter, skriver Marcussen.

>
>
>