Mener Høyres mål er å øke utviklernes inntjening

Når eiendomsutviklerne gir millionbeløp til høyreside-partiene, så er det for at de skal fremme deres interesser, mener Sigrid Heiberg i MDG. – Det kunne ikke falle oss inn å la oss kjøpe, svarer Høyre.

Når eiendomsutviklerne gir millionbeløp til høyreside-partiene, så er det for at de skal fremme deres interesser, mener Sigrid Heiberg i MDG. – Det kunne ikke falle oss inn å la oss kjøpe, svarer Høyre.

Sigrid Z. Heiberg i Miljøpartiet de Grønne i Oslo mener Høyre vil bygge små leiligheter for å øke inntjeningen til eiendomsutviklerne, og at det er derfor utviklerne gir høyresiden penger.

Foto: Petur Nielsson/MDG
>

Det ble furore og høy temperatur i bystyresalen i Oslo i slutten av september, da Sigrid Z. Heiberg fra MDG hevdet at de store donorene til de borgerlige partiene vil tjene millioner på at det blir lov å bygge mindre leiligheter i hovedstaden, som følge av at leilighetsnormen senkes.

– Før valget i 2023 ga eiendomsbransjen millionbeløp til Høyre, Venstre og Frp sin valgkamp. De tre største enkeltgiverne til Høyre var eiendomsfirmaer, sa Heiberg fra bystyrets talerstol, før hun trakk fram eiendomsfirmaer i «Aspelin Ramm-sfæren».

Byrådspartiet Høyre reagerte umiddelbart på det de oppfattet nærmest som en beskyldning om korrupsjon.

– Jeg synes det er trist og en forsøpling av debatten å insinuere at Høyres standpunkt i en sak er påvirket av givere til partiorganisasjonen, sa Merete Agerbak-Jensen (H) til avisa Vårt Oslo i etterkant av debatten.

>

– Demokratisk problem

Men saken dreier seg ikke om korrupsjon, ifølge Heiberg, men om hvem man jobber for i byutviklingen. 

– Det jeg anklager dem for er å ha feil mål for politikken sin. I stedet for å føre en politikk som er bra for innbyggerne og byen, har de som mål å få bedre inntjening for eiendomsutviklerne, sier Heiberg til Arkitektur.

– Hvis du driver en næringsvirksomhet, så er du interessert i økt inntjening. Og det er helt greit. Men jeg tror alle forstår at når disse utviklerne gir millionbeløp til høyreside-partiene, så er det for at de skal fremme deres interesser.

Det er et demokratisk problem, mener Heiberg, at så mye makt i form av penger og eiendomsbesittelse er samlet på få hender. 

– Når de i tillegg bruker den makten til å betale store penger inn i det politiske, mener jeg det er viktig å snakke om, sier hun.

Høyre: – Lar oss ikke kjøpe

Gruppeleder i Oslo Høyre, Merete Agerbak-Jensen, sier det godt kan hende at de har mottatt penger fra eiendomsutviklere i valgkampen i 2023, men at hun ser på det som helt uproblematisk.

– Vi har et bevisst forhold til hvem som er givere, og sa for eksempel nei til bidrag fra «aksjonen for borgerlig valgseier», fordi det framsto litt uklart hvem som stod bak. Men det er fullt lovlig å donere gaver og så lenge det gjøres åpent og transparent, så ser jeg ikke problemet. 

Agerbak-Jensen mener det er åpenbart at eiendomsutviklere som har gitt penger til Høyres valgkamp ikke får noen gjenytelse for disse bidragene i form av politisk støtte.

– De setter ingen betingelser for vår politikk. Det kunne ikke falle oss inn å la oss kjøpe. LO gir mye pengestøtte til rødgrønne partier, men jeg ville aldri påstå at det betyr at partiene er kjøpt og betalt av LO. Som politikere har vi et ansvar for å ta beslutninger ut fra hva vi mener er rett, ikke bare danse etter noens pipe, sier hun.

– Men hvorfor gir privatpersoner bak slike utviklerfirmaer dere penger da, tror du?

– Det må du nesten spørre dem om. Det er vel et uttrykk for støtte til vårt samfunnssyn.

Merete Agerbak-Jensen i Høyre mener MDG bedriver unødvendig mistenkeliggjøring.

Foto: Sturlason

Aspelin Eiendom: – Ingen kommentar

Arkitektur har forsøkt å spørre giverne, samt ettergått Heibergs påstand om at Aspelin Ramm skal ha gitt en million kroner til Høyre før kommunevalget i 2023.

I en e-post opplyser markeds- og kommunikasjonssjef Grete Sivertsen i Aspelin Eiendom, som selskapet nå heter, følgende: «Det er ikke Aspelin Eiendom som gir denne støtten, men eier som gir privat. Vi ønsker derfor ikke kommentere dette».

Listen over givere til Høyre viser at Jonas Gustaf Aspelin Ramm personlig ga 200 000 til partiets valgkamp i 2023. I tillegg mottok partiet 500 000 gjennom Sole Kapital AS, hvor samme mann er styreleder. Det er han også i Matterhorn AS, Weisshorn AS og Sunnega AS, som alle ga 150 000 kroner hver til Høyre. Totalt altså 1 150 000 kroner.

Det har ikke lykkes Arkitektur å komme i kontakt med Jonas Gustaf Aspelin Ramm, men han opplyser, via Aspelin Eiendom, om at han ikke ønsker å kommentere saken. 

Et av Aspelin Eiendoms pågående prosjekter i Oslo, Lille Parkvei, like ved Slottsparken.

Illustrasjon: Reiulf Ramstad arkitekter

– Forsøpling av debatten

Høyre-gruppelederen syns Heiberg forsøkte å skape en tvilsom kobling mellom kritikk av pengedonasjoner og debatt rundt leilighetsnormen under møtet i bystyret sist uke.

– Jeg har ikke hatt noen møter med utbyggere om leilighetsnormen, og det tror jeg ikke noen andre i partiet har hatt heller. Jeg er faktisk usikker på om hun har forstått eiendomsbransjen fullt ut, for boligsektoren, som har med leilighetsnormen å gjøre, er ikke det samme som eiendomsforvaltere og -utviklere, sier hun.

Agerbak-Jensen kaller Heibergs oppfatning for «helt forkastelig».

– Enten får hun belegge det med noen fakta som gir bevis for sammenkobling av pengegaver og politikk, i denne saken spesielt eller generelt. Eller så bør hun droppe disse påstandene. Jeg syns det er en unødvendig mistenkeliggjøring og en forsøpling av debatten. Det er trist, rett og slett.

Heiberg: Må sette krav

Tilbake til Heiberg.

– Høyresiden vil kanskje si at det er utviklerne som skal bygge, og at de vet hva de gjør. Hva tenker du er alternativet?

– Alternativet er politikk. Ved å overlate byutvikling til kun dem med mest penger, får du et Donald Trumps New York. Jeg ønsker meg en by der lokaldemokratiet bestemmer, og at det ikke bare er de med mye penger som har råd til å bo i byen. 

– Jeg har ikke noe imot eiendomsutviklere, men vi kan ikke la dem få bestemme hele samfunnsutviklingen, sier Heiberg, og påpeker at mange utviklere jobber for å få gode løsninger for byen.

Heiberg mener man må legge til rette for at de skal kunne tjene penger, men på en måte som også er det beste for samfunnet. Hvis vi setter fornuftige krav til kvalitet, klimagassutslipp, bokvalitet, og så videre, så kan utbyggerne gjerne også få tjene gode penger innenfor disse rammene, mener hun.

– Høyre-representantene under debatten i bystyret beskyldte deg og resten av opposisjonen for å ikke ville gjøre noe for at folk skal ha et sted å bo. Hva sier du til det?

– Det er tull. Vi kjemper nettopp for at flere skal kunne bo og leve godt i Oslo, og hvis Høyre også var interessert i det, ville de ført en sosial boligpolitikk, gjort noe med utleiemarkedet og regulert airbnb-utleie, som MDG foreslår. Nå er målet deres kun å selge masse bittesmå leiligheter. Det vil gjøre at rike folk kan kjøpe dem og leie ut på et opphetet leiemarked. Høyre skryter av at små leiligheter selges unna fort, men det er klart de selges når man har et så dysfunksjonelt boligmarked i en attraktiv og voksende by. 

Vi kunne bygget to kvadratmeter store sleeping pods sånn som i Tokyo, det ville gitt folk et sted å sove, men det er ikke sånn vi vil ha byen vår, påpeker Heiberg.

Små Leiligheter 27 kvadrat

Forslaget om å senke leilighetsnormen i hovedstaden fra 35 til 30 kvadratmeter har vakt mye engasjement både blant politikere og fagfolk. Høyre, som er pådrivere for å senke normen, mener flere små leiligheter både vil sikre bolig til flere og lavere boligpriser.

Foto: Finn.no (faksimile)

Bydelene og faginstanser imot

Heiberg presiserer at hun gjerne er med på å gjøre unntak og bygge noen små leiligheter, dersom det er gode prosjekter med sosiale løsninger og gode fellesområder.

– Normen har tidligere vært å sikre en god miks, og da har man kunnet avvike fra normen hvis man har god kvalitet. Nå er det bare maks antall minimumsleiligheter som gjelder. Bygg smått og selg dyrt, er det byrådet sier til utviklerne. 

Det er en grunn til at alle de aktuelle bydelene er imot, politiet er imot, og faginstansene er imot, påpeker hun.

– Hva sier du til argumentet om at flere små boliger vil hjelpe flere inn på markedet og på den måten få ned boligprisene?

– Du kan ikke bygge deg ut av høye boligpriser. Så lenge superrike folk kan kjøpe opp leiligheter, vil det ikke løse boligproblemet i et pressområde som Oslo. Vi er nødt til å få til en sosial boligpolitikk som demper prisgaloppen.

Høyre: – Vil bygge boliger folk har råd til

Agerbak-Jensen avfeier Heibergs påstand om at Høyre har feil mål for politikken, at inntjeningen til eiendomsutviklerne er målet, i stedet for en politikk som er bra for innbyggerne og byen. 

– Jeg vil si at det er helt motsatt. I motsetning til MDG og de andre partiene som stemte mot å gjøre noe med leiligehtsnormen, så lytter vi til det folket ønsker. Det er cirka 50 prosent singelhusholdninger i denne byen, opp mot 70 prosent i St. Hanshaugen bydel. Og det er mange unge som vil inn på markedet. Da må vi bygge boliger som de har råd til å bo i, sier Agerbak-Jensen.

Ifølge Heiberg må du nok være høyre-politiker fra Vestkanten for å gå med på logikken til Agerbak-Jensen. 

– Man kunne like godt sagt: De fattige kjøper mat av lav kvalitet, så da skal vi produsere mat med enda lavere kvalitet til dem, sier Heiberg, og fortsetter:

– Det er ingen voksne mennesker som ønsker å bo på 20 kvadratmeter. Men det er mange som ikke har råd til annet, på grunn av feilslått politikk over flere tiår, og økende forskjeller. Da er det merkelig at Høyre insisterer på å fortsette med politikken som gjør vondt verre, som øker forskjellene mellom folk, og skaper dårlige bomiljøer i byen vår.

>
>
>