Aktuelt / Politikk
Regjeringskvartalet reiser seg bak Møllergata 19 i Oslo sentrum. Prosjektet blir stadig dyrere, og nå setter regjeringen av 492 millioner kroner ekstra i revidert nasjonalbudsjett.
Foto: Torgeir Holljen ThonArbeiderparti-regjeringen foreslår å øke Husbankens låneramme med 1 milliard kroner til 33 milliarder kroner i 2025. Økningen skal gå til å finansiere flere boligprosjekter med høy boligkvalitet.
Det melder kommunal- og distriktsdepartementet i en pressemelding i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, som ble lagt fram torsdag.
Husbanken ikke nok alene
Lån fra Husbanken skal være et supplement til de private kredittinstitusjonene, og skal bidra til å nå boligpolitiske mål som ellers ikke ville blitt nådd. Økningen på 1 milliarder kroner skal gå til lån for bokvalitet.
– Husbankens lån til boligkvalitet gjør det mulig å satse på boliger som både er bærekraftige, tilgjengelige og gode å bo i – også på lang sikt. Lån fra Husbanken kan ikke alene løse situasjonen, men det bidrar til å holde hjulene i gang og redusere antallet konkurser, sier kommunal- og distriktsminister Kjersti Stenseng.
Det gjøres også mange andre grep for å få fart på boligbyggingen, ifølge regjeringen selv. De foreslår lov- og forskriftsendringer som skal bidra til mer forutsigbare rammer for boligbygging, og raskere og enklere behandling av byggesøknader.
Mer til DiBK
Kommunal- og distriktsministeren har også satt ned en hurtigarbeidende arbeidsgruppe med byggenæringen og kommunesektoren som skal foreslå tiltak for raskere plan- og byggesaksprosesser før sommeren.
– Regjeringen vil få opp tempoet i boligbyggingen og vi har satt oss et ambisiøst mål: Å komme i gang med bygging av 130.000 boliger innen 2030. Da trengs det både politisk vilje og konkrete virkemidler. Et av de viktigste tiltakene er å korte ned behandlingstiden for byggesaker, slik at prosjektene kan komme raskere i gang, sier Stenseng.
Regjeringen foreslår å styrke Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) med ti millioner kroner for å automatisere byggesaksprosesser. Dette er en styrking som kommer i tillegg til den varige økningen på 20 millioner kroner til DiBK sitt digitaliserings- og automatiseringsarbeid i statsbudsjettet for 2025.
De ekstra midlene skal gå til å automatisere kommunens vedtak om igangsettelse, brukstillatelse og ferdigattest for byggesaker. Dette vil sette mer fart på arbeidet med å forenkle regelverket og digitalisere plan- og byggesaksprosessene.
For å komme i gang med boligbyggingen igjen trengs det både politisk vilje og konkrete virkemidler, mener kommunal- og distriktsminister Kjersti Stenseng.
Foto: Torgeir Haugaard/ForsvaretRegjeringskvartalet stadig dyrere
Ifølge VG vil regjeringen også bruke 492 millioner kroner ekstra på regjeringskvartalet.
I fjor var totalprislappen på Regjeringskvartalet estimert til 53,5 milliarder kroner.
Pengene skal gå til det regjeringen kaller sikker teknisk infrastruktur knyttet til de nye kontorene til regjeringen.
Regjeringen opplyser at prosjektet er forsinket og at det har gjort den tekniske infrastrukturen dyrere. Dette prosjektet skal støtte statens evne til å håndtere kriser og uønskede hendelser.
