Roper varsko om riving

– Manglende helhet

Ifølge Heiberg fra MDG er situasjonen i Nydalen et resultat av et borgerlig byråd som i mange år ikke drev helhetlig byplanlegging, men lot utbyggerne gjøre som de ville.

Det rødgrønne byrådet forsøkte å ta tilbake politisk kontroll, men klarte aldri å fullt ut fikse Nydalen, mener Heiberg.

– Vi jobbet hardt i mange år med å sikre gode friareal og park i området, og sendte bestillingen om å få til større park, der en versjon nå vedtas neste uke.

Men selv om den saken representerer et løft for grøntstrukturen i området, blir parken langt mindre enn det flere faginstanser og bydelen ser som nødvendig for å gi Nydalen en funksjonell og sosialt bærekraftig bydelspark, mener hun.

– Byrådet ser også bort fra PBEs anbefalinger i saken, og presser gjennom en utbygging med mye høyere utnyttelse enn det som er forsvarlig, sier Heiberg, og fortsetter:

 – Og nå skal man altså rive fullt funksjonelle kontorbygg fra 1996, for å erstatte dem med ny bebyggelse, i et forsøk på å gjøre opp for den dårlige planleggingen og manglende helheten i området generelt, mener hun. 

Storebrand ville altså opprinnelig utvikle byggene med transformasjon og gjenbruk. Men PBE så at Nydalen er blitt for lite helhetlig planlagt, og vil gjøre opp for det med dette prosjektet, mener Heiberg.

– Det blir en følgefeil, sier hun.

PBE vil ha mindre riving

Selv om det er uheldig å rive funksjonelle bygninger fra 1995, mener PBE at planforslaget tilrettelegger for et nybygg med klart høyere kvaliteter enn det dagens bygninger, og skisseprosjektet til oppstartsmøtet, har.

Foreslått plassering av ny bebyggelse forholder seg bedre til, og støtter opp om de omkringliggende gatene, noe som PBE mener gir planforslaget en tydelig urban form.

«De foreslåtte bygningene henvender seg til gaten på en god måte, og vesentlig bedre enn dagens bygningsmasse», skriver PBE.

Det er ikke spesielt verdifulle bygg, påpeker Heiberg, men i et klima- og ressursperspektiv er det helt på tryne å rive store fem etasjes bygg fra 1995, mener hun. PBE påpeker selv i saken at kommuneplanen fra 2018 er tydelig på at man vil gå fra riving og nybygg, til mer rehabilitering av eksisterende bygg. 

– Vi må rope varsko, til PBE, til politikerne på Rådhuset, og til offentligheten, om at sånn kan vi ikke holde på!

Bedre bygrep

Forslaget, som etter planen skal vedtas denne uka, er et bedre bygrep enn det den eksisterende situasjonen, erkjenner Heiberg. Men det skulle også bare mangle, mener hun.

– Selvsagt er det det. Hvis man river alt og bygger opp på nytt, selvsagt vil mye bli bedre da. Men det kan ikke være utgangspunktet, å holde på sånn.

Aleksandra Chylinska fra ACAN Norge (Architects Climate Action Network) påpeker at materialene fra de eksisterende bygningene blir vanskelig å gjenbruke, ettersom teglen er murt med sementmørtel, som var vanlig på den tiden byggene ble oppført.

– Det kommer til å bli avfall.

Hun påpeker at det er fullt mulig å bygge kontorbygg om til leiligheter, noe det finnes masse eksempler på fra andre land. I Norge er dette ikke prøvd ut i særlig stor grad.

– Vi har ikke råd til dette. Vi mangler boliger, men vi har et klimabudsjett å forholde oss til, og vi kommer til å sprenge klimabudsjettet hvis vi skal bygge 130 000 boliger på denne måten, sier Chylinska.

Venstre: – Uaktuelt å snu

Leder i Byutviklingsvalget Haakon Riekeles (V) er enig med Heiberg i at det er synd at funksjonelle bygg som kun er 30 år gamle blir revet, og påpeker at beslutningen skjedde i tidsrommet 2019-2021, da Heibergs MDG hadde byutviklingsbyråden.

– Vi må helt klart satse mer på bevaring og ombruk fremover, og det er absolutt grunn til  å stille spørsmål ved beslutningene som ble fattet under MDGs byrådstid som førte til at forslagsstiller ga opp planene om transformasjon.

Det er et tankekors at det er kvalitetskrav stilt av PBE til planforslaget som gjorde at ideen om ombruk ble forlatt, mener Riekeles.

– Kravene om gode uteoppholdsarealer og offentlige rom er i seg selv positive, men vi må vurdere om summen av føringer gjør ombruk for vanskelig.

Det er likevel helt uaktuelt å snu nå, påpeker Venstre-politikeren, etter at planarbeidet har pågått i seks år.

– Oslo skriker etter flere boliger, og det ville vært useriøst av kommunen om vi snudde etter så lang tid. MDG burde gitt signaler om å satse mer på ombruk da de hadde byutviklingsbyråden. At de ikke gjorde det er synd.

Ikke realistisk med rivestopp

Vel så viktig som å være kritisk til riving av næringsbygg, er det å være bevisst på hva vi tillater oppført av nye næringsbygg i områder som kan bli transformert i tiårene som kommer, mener Riekeles.

Byutviklingsutvalget sa nylig nei til oppføring av et næringsbygg på Bryn i Østensjøveien 15 C, som i seg selv var uproblematisk, men som ligger i et område man i fremtiden kan ønske boliger og var utformet slik at det ikke ville være mulig å transformere om 30 år.

– Jeg mener veien fremover er å kreve at slike bygg planlegges for fremtidig transformasjon. Det er dessverre ikke realistisk å si, som noen ønsker, at vi skal ha revet vårt siste bygg. Men, vi kan si at ingenting som planlegges i dag skal trenge å rives, avslutter Riekeles.

Mer eklektisk arkitektur

Tilbake med ACAN og Heiberg i Nydalen påpeker vi tidsaspektet her: Oslo trenger flere boliger nå, og da går det fortere å rive og bygge nytt enn å transformere?

– Jo, men det er mange flinke utbyggere, entreprenører og arbeidsledige arkitekter, som har mange idéer til hvordan man kan få til den omstillingen vi vet må komme, sier Chylinska.

Heiberg påpeker at transformasjon av 30 år gamle kontorbygg også kan skape nye arkitektoniske uttrykk.

– Veldig mye av det som har blitt bygget de siste årene er ikke bra. Det er billig, generisk og med masse ferdigmoduler. Hvis vi tar vare på det vi har, får vi mer spennende, eklektisk arkitektur. Man må vise fram og bruke historien.

Og om vi skal få flere boliger fort, så bør man nettopp rehabilitere og transformere eksisterende bygg, mener Heiberg, og viser til utvikleren Sequoia som nettopp har vist at det kan etableres 15.000 boliger uten reguleringsplan – i bygg som allerede står der, fordelt på mer enn 3.500 boliger på råloft, mellom 5.000 og 10.000 gjennom påbygg, og minst 6.000 boliger ved konvertering av kontorbygg.

Det har ikke lykkes Arkitektur å komme i kontakt med Storebrand Eiendom om saken. PBE skriver i en epost at saken er sendt til politisk behandling og ikke lenger hos dem. De henviser til byrådsavdeling for byutvikling.