10 under 35: Alt mellom himmel og jord

– Skulle ikke si nei

– Vi har vært innom så mye forskjellig. I begynnelsen gjorde vi alt fra urbane byplankonkurranser til high end luxury. Så det var både å spesialimportere fem meter sofa fra Italia og å jobbe med kulturliv under broa i Laksevåg, sier Espen.

– Dere har ikke spisset dere inn mot en bestemt nisje?

– Nei, det har vært litt motsatt, egentlig. Det er også det vi synes er gøy, å hente inspirasjon fra ulike skalaer og ulike fagfelt, være litt generalister.

– Er det også måten å overleve på som et ungt kontor?

– Jeg tror det er litt enten eller. Man kan også spesialisere seg veldig på noe, sier Espen.

– Vi hadde det som prinsipp i starten og egentlig ganske lenge at vi ikke skulle si nei til noen prosjekter. Uansett om vi følte at prosjektene var for små eller at vi var for små, at vi ikke var kvalifiserte. Det førte jo til at vi tegnet alle slags tilbygg og garasjer og sånt, sier Eirik.

Skeiv arkitektur og quirky vinduer

Samtidig forteller Speed at de etter hvert har blitt bevisste på at det er et bestemt faglig ståsted som ligger under alt de gjør.

– Det handler om dette med skeiv arkitektur, sier Eirik, og fortsetter:

– Vi kom inn på det litt tilfeldig gjennom flere prosjekter på ROM for kunst og arkitektur, hvor vi først var invitert som deltakere i en podcast-serie og senere som utstiller. Etter at vi ble bevisste på konseptet skeiv arkitektur, har vi oppdaget at det er noe vi egentlig hele tiden har jobbet med. Det handler om det normkritiske og det å få inn en omsorg i arkitekturen og en mangel på selvhøytidelighet, at det skal være litt morsomt også.

– Kan konseptet med skeiv arkitektur også overføres til bygde prosjekter?

– Det er vårt mål å få det inn i de konkrete prosjektene også, sier Eirik.

– Det kan for eksempel handle om plasseringen av et quirky vindu i en hytte eller et tilbygg, utdyper Espen:

– Det kan være nok til at brukerne ser ting fra en ny vinkel. Men bare det kan være ganske vanskelig å få argumentert inn i et privat prosjekt, der kunden kanskje har et veldig klart bilde allerede av hva de ønsker.

Lei av åpne konkurranser

– Hva var bakgrunnen for at dere valgte å jobbe med bokformatet i 2024?

– Det var to bøker som kom ut av tidligere prosjekter. Vi hadde gått litt lei av å sende inn til åpne konkurranser og bestemte oss for å heller bruke tiden på selvinitierte prosjekter, sier Eirik.

– Den boka om Groruddalen er laget i samarbeid med fotograf Simen Øvergaard. Og det var noe med at prosjektet ble tatt så godt imot, sier Espen.

Bokutgivelsen kulminerte med en panelsamtale med Dag Johan Haugerud foran et fullsatt auditorium på AHO.

– Det er noe med hvordan man kan nå ut til veldig mange flere gjennom slike prosjekter. Å bygge en stemme og en kompetanse, som vi får veldig mye igjen for. Vi hadde jo gitt opp håpet om disse arkitektkonkurransene. Hele systemet er jo skakkjørt, men nå når Studio 10000 vant Preikestol-konkurransen, har vi jo fått tilbake litt håp. Så nå klør det litt i fingrene etter å gjøre konkurranser igjen, sier Eirik.

Ble rådet til å ikke starte for seg selv

– Jeg har fått inntrykk av at det ikke er så mange nyutdannede som starter eget kontor i dag, at det er en nedadgående kurve – hva tenker dere om det?

– Jeg er ikke helt sikker på om det stemmer, sier Espen.

– Jeg synes at det har kommet ganske mange nye. Men da vi gikk ut av AHO var det ikke så mange.

– Vi hadde en pensumbok da vi studerte, som handlet om arkitektarbeid og de praktiske sidene av faget, og der det sto svart på hvitt: «Å begynne for seg selv, etter avsluttet utdanning, var mulig for noen tiår tilbake. I dag er de færreste tjent med denne starten på arbeidslivet», sier Eirik.

– Og da gikk det jo en fanden i oss, ler Espen.

– Arkitektur faller mellom to stoler

– Motivasjonen for å hang in there, med knekkebrød til middag, det handlet jo også om å motbevise det sitatet, sier Eirik.

– Som sannsynligvis stemmer ganske godt, for det er ikke noe lett å drive eget kontor. Men det er synd at det er den tilnærmingen man møter fra de etablerte.

Espen peker på at det også er minimalt med økonomiske støtteordninger for nyoppstartede arkitektkontorer.

– I Danmark har de statens kunstfond, hvor man kan få midler til å utforske temaer og prosjekter og bygge en praksis med en liten starthjelp. Det har vi aldri hatt her. Vi har fått litt støtte fra Fritt ord til bøkene, men utover det må du ha kommet ganske langt før du kan søke støtte. Arkitektur faller litt mellom to stoler. Det hadde kostet lite og gitt mye tilbake til samfunnet hvis man hadde hatt noen støtteordninger.

– For vår del hadde det vært veldig vanskelig hvis vi ikke hadde jobbet med undervisning på AHO, sier Eirik.

– Å drive på fulltid som en liten aktør er veldig utfordrende, men veldig gøy. Det er andre motivasjoner enn å bli rik som gjør at man vil drive med dette.