10 under 35: Byrom på barns premisser

Mer interessant å bli større 

Landskapskontoret rakk imidlertid å kvalifisere seg til å komme med på Arkitekturs liste over unge kontorer før sammenslåingen. Paraply startet opp i 2019, der alle tre har vært i selskapet siden.

Paraply har hele tiden jobbet tett med Holon. De har vært deleiere hele veien, samt delt kontorer. Dette kollegiale samarbeidet har skapt en trygghet i driften.  

– Vi har fått mange oppdrag gjennom denne modellen hvor Holon har dratt oss inn i sine prosjekter ved behov. Samtidig har vi hatt friheten til å jobbe med andre arkitektkontorer her i Bergen, sier Høgelid.  

– Handler sammenslåingen også om at det er vanskelig å være et lite kontor for tiden?  

– Det har absolutt vært mye berg- og dalbane, spesielt i 2023. Samtidig tror jeg sammenslåingen med Holon handler mest om at vi ser at prosjektene blir mer spennende ved dette grepet. De er større og har erfaring som gjør at de har større og mer kompliserte prosjekter. I vanskelige perioder har vi vært nødt til å tegne mindre kjekke oppgaver som parkeringsplasser og næringsområder, som ikke er helt i tråd med våre verdier om eksempelvis å ikke bygge ned mer natur, sier Sognefest.

– Med Holon blir det lettere å jobbe med prosjekter som er mer lik våre faglige verdier og mål, supplerer Sognefest.  

Vant med kamskjell og havsalat  

Det mangler samtidig ikke på egne Paraply-prosjekter, i tråd med verdiene, fra de nesten syv årene Paraply fikk eksistere. De startet opp med å vinne DOGAs innovasjonskonkurranse «Smarte og bærekraftige byer» i 2020 – senere omdøpt til GNIST. Prosjektet «Siramat» handlet om bærekraftig matproduksjon i Utsira kommune – med oppdrett av kamskjell, tare og havsalat.  

– Vi ville først samarbeide med noen av de store, men følte for å levere noe eget. Vi koblet oss til en gjeng marinbiologer og endte opp med å vinne hele greien. Det ga oss en boost og skapte en identitet som var veldig godt å jobbe videre med. Det ga oss også en trygg følelse av at vi kunne få til noe – selv om vi var unge landskapsarkitekter på et lite nystartet kontor.  

– Så her fungerte DOGA for bransjen?  

– Ja, men det ble aldri noe av prosjektet i neste runde. Det ble «gratulerer» og ut i ingenting. Seieren ga oss veldig mye energi likevel. Det var deilig at man kunne delta uten å ha lang CV med masse referanser. Det handlet bare om å tørre å satse og at idéen var god, sier Høgelid.  

Ville ikke jobbe på natten 

Paraply har siden vunnet Bergen kommunes arkitektur- og byformingspris 2024 for Bergen inkluderingssenter, samt arkitektkonkurranse for Storebø skole (Austevoll kommune) og Onarheim barnehage (med Holon) for Tysnes kommune.  

Paraply har hele tiden vært opptatt av å ha en sunn økonomi. De har med få unntak alltid kunne ta ut lønn.

– Vi har også vært opptatt av å ha en sunn «work/life balance». Selv om vi var et lite kontor så skulle vi ha gode liv utenom og vært strenge på å ikke bruke all tid på kontoret.  

– Dere er ikke arkitektklisjeen som sitter kvelder og netter med anbud og konkurranser? 

– Det har skjedd, men vi ville at det skulle være bærekraftig over tid. Da kan du ikke sitte gjennom natten til du stuper.   

– I arbeidet med denne listen fant vi overraskende få unge kontorer. Hva tenker dere er grunnen til det?  

– Mange nyutdannete vet kanskje ikke hvor de skal begynne for å få inn de første prosjektene. Vi var heldige som kom inn under Holon hvor jeg også hadde sommerjobb i studietiden. Åsa kom fra jobb i kommunen som ga oss masse verdifull innsikt i hvordan bransjen fungerte fra den siden, sier Høgelid.  

Gründerdrøm som barn  

Sognefest og Høgelid studerte på NMBU. De husker hvordan de gikk gatelangs på Nordnes i hjembyen og drømte om å starte kontor i et av de nedslitte byggene de gikk forbi. Og nettopp Nordnes er stedet hvor de nå har kontor.  

Sognefest forklarer at hun alltid har hatt en gründer i magen og at overgangen fra kommune til eget kontor derfor var naturlig.  

– Jeg kjente at kommunal saksbehandling ikke var helt min greie. Helt fra jeg var liten har jeg også drømt å starte egen bedrift, som ikke akkurat ble mindre etter å ha startet både ungdomsbedrift i Bergen og sykkeldelingsbedrift på Ås. Jeg og Live vokste opp i samme gate og drev vaffelbedrift i gaten hvor vi bodde. Vi lagde budsjett og ansatte de andre barna i gaten, ler hun. 

Iransk blikk for detaljer  

Mahshid Alikhah er opprinnelig fra Iran og har utdannelsen sin derfra. Hun fikk jobben i Paraply etter én måned i Norge og lærte seg norsk rekordfort.  

– Jeg hadde erfaring fra Iran med alle faser av landskapsprosjekter og hjalp nok Paraply med den erfaringen i oppstarten, sier Alikhah.  

Landskapsarkitektur som akademisk fag er relativt nytt i Iran, men persiske hager, som skaper mikroklima og gode uteområder, har alltid vært en viktig del av iransk arkitektur, forklarer hun. I 2000 år har iranerne tenkt på bærekraftige landskap tilknyttet arkitektur.

– Språket til arkitekter og landskapsarkitekter er også likt i hele verden og det var nok grunnen til at jeg kunne begynne i Paraply med én gang. I Nord-Iran regner det ganske mye, og vi har for eksempel også utfordringer med overvann. Så da passet det fint å bli landskapsarkitekt i Bergen, med erfaring fra lignende prosjekter i Iran.  

– Mahshid hadde også et unikt blikk for detaljer og tegning som vi i Paraply hadde veldig god bruk for, sier Sognefest Høgelid.

Menneskelig skala for barn 

Hva har så vært Paraplys verdier og mål? Hvilke teorier og ideologi har inspirert landskapsarkitekturen på Paraplys tegnebrett?  

– Vi er opptatt av å bruke naturen som et verktøy i byen. Mer natur i byen kan løse overvannsproblematikk og lekeplasser skal være uten gummidekke. Samtidig er vi opptatt av å skape steder med aktiviteter som gjør at mennesker møtes i et samfunn som preges av ensomhet. I tillegg jobber vi mye med naturen under havoverflaten og hvordan prosjektene også kan berike det som skjer under bryggekanten, sier Høgelid.  

– Er det teoretikere som dere har lest som har påvirket dere?  

– Da tenker jeg med én gang på Jan Gehl og hans opptatthet av menneskelig skala. Vi har jobbet mye med barn og da må vi tenke på hvordan barn opplever landskapet i sin skala kontra oss voksne. Det blir ofte bygget store uterom mellom store bygg uten at man tenker på hvordan disse oppleves for de minste av oss. Da blir det viktig å dele opp uterommet i mindre soner som føles bra for både barn og voksne. 

– Har du Mahshid noen teorier fra Iran som også har preget Paraply?  

– Da vil jeg trekke frem hvordan farger påvirker mennesker og da spesielt barn. Det handler også om materialbruk og ikke bare tenke på pris eller funksjon, men også på den menneskelige effekten av hvilke materialer man velger. Belysning krever også ekstra omtanke fordi kunstig lys påvirker naturen og menneskers opplevelse av lyset. Det er generelt veldig viktig for meg å være oppdatert på teorien i faget. 

Må kunne spyle ungene 

Som unge landskapsarkitekter og ungt kontor har de noen klare drømmer for hvordan landskapsfaget skal se ut i fremtiden. Først og fremst handler det om å bevare kreativiteten i yrkeshverdagen.

– Som fag drukner vi lett i krav og spesifikasjoner. Men jeg mener vi må holde fast på kreativiteten og kompetansen som vi har med oss fra utdannelsen. Vi må hegne om viktigheten av idéfasen og ikke glemme at landskapsarkitektur først og fremst er et kreativt fag. Når du skaper et landskap, så påvirker du veldig mange mennesker – da er det viktig å utfordre de kravene som selvfølgelig skal ligge i bunn, sier Høgelid.  

– Her skal det gå barn, men må de gå på gummidekke? Vi mener ungene heller kan bli skitne, også spyler vi de etterpå. Da må kommuner og bestiller utfordres gjennom hele prosjektet. Det er landskapsarkitektens rolle.