10 under 35: De konkurransedyktige

– Utrolig stas

– Med seier i Preikestolen-konkurransen ble dere hyllet i det vide og brede for å vise at et lite kontor faktisk kunne nå helt til topps. Hvordan var det? 

– Det var utrolig stas å vinne. Vi opplever det som et resultat av mye prøving og feiling. Vi har deltatt i så å si alle konkurranser vi har kommet over siden vi startet, tolv konkurranseforslag totalt, sier Skovli.

– Og vi hadde vent oss til å levere utkast med en idé om at vi aldri i verden kom til å vinne. Du må nesten godta det som premiss, og så likevel prøve å levere noe du er fornøyd med, forteller han.

– Vi føler oss beæret over å vinne, og syns det er veldig gøy. Vi kan ikke garantere andre unge kontorer at seieren er rett innenfor rekkevidde, men vi er i hvert fall et eksempel på at det går an å vinne konkurranser selv om man er små, sier Brendmoe.

– Stedet først, så konseptet

Studio 10000 tror en av grunnene til at de vant var tiden de investerte i steds- og behovsanalyse.

– Det resulterte i et prosjekt vi opplever som robust og stedstilpasset. Vi har lenge hatt som motto at kontekst er viktigere enn konsept, men det opplever vi nå som noe upresist. Konsept er viktig, men man bør aldri tvinge et konsept inn i en kontekst – uavhengig av kvaliteten på konseptet. For oss kommer stedet og menneskene først, så konseptet, sier de.

Tilnærmingen har de med seg fra studiet, fra forbilder som Selmer, Norberg-Schulz og Fehn, hvor sted, materialitet og menneskelige dimensjoner kommer i første rekke.

Det er ikke ett konkret formspråk som fenger dem mer enn andre, men snarere en måte å fortelle historier på.

– Det er mange britiske arkitekter som er veldig gode på historiefortelling. Det viktigste for oss er at historien sitrer av ønske og intensjon, og samtidig oppleves troverdig. Da blir størrelse, tidsånd og stilart sekundært, sier Brendmoe.

De to kan diskutere prosess i det uendelige. Men blir aldri sikre, på om det hele er en ny versjon av høna eller egget.

– Er det veien til målet som er viktigst eller er det produktet? Vi heller mer mot det siste. Produktet er viktigst. Er det bra, så har du gjort gode valg på veien. Du kan ha en så god prosess du vil, men hvis ikke du sitter igjen med et godt produkt, så er det ikke sikkert det står seg. For oss er ambisjonen at bygget står i minst 50 år, men aller helst 100 eller 200 år, sier Skovli.

– Flere kaster seg ut på dypt vann

– «Det er guttedrømmen som går i oppfyllelse», sa dere da dere vant Preikestolen. Hva gjorde at dere turte å satse?

– Det har alltid vært noe naivt og drømmende ved tanken på å starte egen praksis. Å bygge opp noe selv, og å kunne fortsette det arbeidet vi begynte på under studiene, hvor man leker, skisserer og lærer av å gjøre prosjekter. Vi bestemte oss for at det var verdt det å prøve å starte eget kontor. Det verste som kan skje er at det ikke går, og det er en risiko vi er villige til å ta, sier Skovli.

Det fristet mer å være egen sjef enn å ha en overordnet som deler ut oppgaver, forteller de.

– Men underveis har tanken streifet oss at kanskje det kunne vært litt deilig også – å ikke måtte være sin egen sjef hele tiden, sier Brendmoe.

Studio 10000 er ikke de eneste fra sitt kull på NTNU som har startet eget kontor.

– Bergerud+Ustad, som også er på denne listen, har vi gått i klasse med, men det er óg et par andre kontorer fra samme tidsperiode på NTNU. Går du et par kull opp finner du flere gode kontorer, for eksempel Et al. Kanskje tøffe tider i bransjen, med lavkonjunktur og få jobber å søke på, gjør at flere kaster seg ut på dypt vann. Eller kanskje det er en kultur i Trondheim, vi vet ikke helt, sier de.

– Man er redd for å gjøre feil når man er fersk

– Vi startet da vi trodde bunnen var nådd i markedet, og tenkte «dette er et dritbra tidspunkt å etablere seg, det kan bare gå oppover». Men så har jo nedturen fortsatt.

Brendmoe og Skovli trekker fram alt det man ikke lærer på skolen, og beskriver det som et overraskende isfjell av oppgaver å sette seg inn i når man starter opp: PBE, tekniske forskrifter, kommunikasjon med kunder, dokumentasjon, regnskap og så videre.

– Man er redd for å gjøre feil når man er fersk, men vi har noen gudfedre, blant andre Speed som sitter vegg i vegg med oss, Hille Strandskogen og Søren Yran, som vi stadig ringer til når vi lurer på noe, sier de.

Noen formell oppstartshjelp finnes ikke, påpeker de, selv om det skjer litt rundt omkring i bransjen om dagen, med OAFs arkitekthub som et av eksemplene.

– Men hva med NALs Wildcard-ordning? Det blir ikke utnyttet til sitt fulle potensial, akkurat. Kanskje det kunne være et fellesskap hvor man delte erfaringer? spør de.

Affinitet mot håndverk

De fleste arbeidstimene nå går med til Preikestolen, men innimellom tar studioet oppdrag med uthus og anneks og andre småjobber. Preikestolen har byggestart i 2027.

– Nå jobber vi i første omgang fram mot politisk behandling i sommer. Vi kan se framgangen hele tiden, og det er utrolig motiverende, sier Brendmoe.

Å få kontoret til å bli heltidsjobb er ikke en lineær prosess, og i perioder jobber de i andre yrker ved siden av.

– Det siste halvåret har jeg jobbet som tømrerlærling. Det har vært veldig fint og lærerikt å komme tettere på arkitekturproduktet. At arkitekter verdsetter den håndverksmessige kompetansen i høyere grad nå, er nok en motreaksjon på den store avstanden som har oppstått mellom arkitektrollen og byggeplassen. Vi vil ta tilbake noe av den affiniteten mot håndverk som er så viktig for høy kvalitet, sier Brendmoe.

– Hvordan ser dere for dere at dere selv kan bidra til å ta faget videre?

– Vi ønsker å fortsette å utvikle oss som arkitekter, skape verk av høy kvalitet som vi står inne for, og samtidig bidra til debatten om hvilken retning faget skal gå i. For vår del er kvalitet, materialer og stedstilpasning det viktigste, og det er kanskje noe trondheimsk ved det. Det prosjektet som er mest bærekraftig er det som får stå lenge. Det handler ikke nødvendigvis om sertifiseringer eller materialinnovasjon, men om kvalitet.