10 under 35: Fra flyktningleire til badstuer

Offentlige prosjekter

Denne erfaringen har lagt grunnlaget for hvordan han tenker om arkitektur nå. Sammen med Ingeborg Katie Åtland driver Haveland Utopic. Hver for seg har de begge også en rekke andre prosjekter og praksiser, som en sky rundt kontoret. Åtland skriver for eksempel arkitekturkritikk for Bergens Tidende.

Haveland bruker mye av tiden sin i arbeidet med en fellesbadstue han har tegnet og bygget, som nå drives på frivillig basis av en forening.

– Der er det blant annet den litt spesielle arkitekturen som skaper stolthet, eierskap, og gjør det mulig å skape ringvirkninger og fellesskap rundt. Der er arkitekturen én brikke, og så er det miljøet i det fellesskapet som hele tiden må forvaltes og utvikles. Det ene funker ikke uten det andre.

– Når man er forankret et sted så har man en helt annen form for legitimitet, og kommer mye tettere. Man må stå for noe. Vi må være med og skape samfunnet.

– Vi prøver å jobbe mye med ting som er offentlig. Vi er veldig drevet av det arkitekturen skal være med på å skape, hva som skal skje i den arkitekturen, hva den skal være med og gjøre i samfunnet, sier Haveland.

– Et sted er ingenting uten menneskene, aktivitetene og minnene som er knyttet til det stedet, sier Haveland, og forklarer at derfor er de opptatt av å jobbe med begge deler, både menneskene og de romlige omgivelsene.

Utopisk

– Men det er veldig vanskelig å gjøre innenfor en helt vanlig konsulentmodell. Det krever mye tid og tilstedeværelse. Vi prøver å eksperimentere med hvordan vi kan gjøre det på en bærekraftig måte.

Da kommer det godt med å også være sekretariat for Europan. Gjennom å jobbe med konkurranseprosesser med kommuner over hele landet lærer de mye av hva arkitektens rolle kan være, og hva man kan bidra med i samfunnet.

– Er det dette det utopiske aspektet handler om, å jobbe på nye måter som arkitekter?

– Det utopiske handler egentlig om at det du gjør som arkitekt er at du jobber med fremtid. Det er et statement. Hvis du jobber med fremtid, og ikke jobber for bedre eller ideelle fremtider, hva er da poenget? Da burde man gjøre noe annet.

– Det som er så fint med Europan er at kommunene vi jobber med er så stolte over den oppmerksomheten og kjærligheten stedet deres får, fra folk fra hele verden. Den oppmerskomheten har de aldri fått fra norske konsulentselskaper før. Noen har virkelig sett oss, tenker de. og det har med måten vi lager konkurransene på, sier Haveland.

Opposisjon eller ikke?

– Mye av det vi har snakket om nå handler om hvordan man som arkitekt og med arkitektur kan skape noe som er mer demokratiserende, ved at folk engasjerer seg, er med på å skape samfunnet?

– Vi må jo være med og skape samfunnet. Veldig ofte er jo arkitektur litt det motsatte. Det er vanskelig å være arkitekt og være i opposisjon. det er jo derfor arkitekter kvier seg sånn for å skrive. For å få bygget noe må du ha en tomt, og et formål som er politisk legitimt, og du må ha penger. Så til de grader jobber du for de som har makt. Da er vi tilbake til dette med å gjøre konsentrasjonsleir litt bedre. Jeg tror mange føler i en mildere variant at det er det de gjør. Og så får de kritikk av Arkitekturopprøret og føler seg veldig urettferdig behandlet fordi rammene er så strenge allerede.

– Men da er nok ikke løsningen å ikke delta i samfunnsdebatten i hvert fall.

Og det gjør altså Åtland, blant annet ved å skrive arkitekturkritikk i Bergens tidende.

– Hvordan kan vi bli bedre som arkitekter hvis vi ikke snakker om det som ikke er så bra av det som blir bygget. Noen må tørre å ta ordet og uttale seg om det. Arkitekturopprøret har gjort at vanlige folk begynner å snakke mer om arkitektur, og da er det bra at BT vektlegger den faglige bakgrunnen, så man kan snakke om mer enn bare hva som ser fint eller stygt ut. Man må legge til flere lag, sier Åtland.

Lokalt og globalt

De er et bergensk arkitektkontor. På kontoret har de en 7000 år gammel myrfuru fra Hardanger. Hvor viktig er den lokale forankringen?

– På en måte er vi ikke så forankret i Bergen, vi har prosjekter i hele Norge, i USA, ja egentlig hele Europa. Samtidig har vi noen ekstremt lokale prosjekter, sier Haveland.

– Norsk arkitekturdebatt har ofte en tendens til å kun handle om å tilpasse seg omgivelsene. Noen ganger i så stor grad at man glemmer at man jo også skal lage noe nytt. Som arkitekt skal du alltid tilføre noe nytt. Hvis alt du skal gjøre er å underordne deg alt det gamle, da kan man like gjerne kopiere stilen til gamle bygg. Jeg tenker man må ha tro på at man kan tilføre noe.