10 under 35: Ressursforvalterne

Sirkulære prosjekter

I slike midlertidige prosjekter blir forsvarlig materialbruk en viktig del av designet, sier arkitektene, som jobber sirkulært og ofte benytter seg av innleie og gjenbruk.

– Vi har blant annet vært ivrige brukere av gjenbrukslageret til Trondheim kommune. Å ha en god plan for materialene etter arrangementet blir like viktig som hvor de hentes fra. Ressursforvaltning er egentlig det vi driver med.

Det er både av hensyn til miljøet, naturen og økonomien, forteller de.

– Vi spør oss alltid om vi kan leie eller lage noe selv, og vi er veldig opptatt av hva som skal skje med materialene og ressursene etter prosjektet også, sier Ustad.

– Ikke så mange andre

Til mediasenteret for Ski-VM leide de inn scenetepper i stedet for å bygge opp vegger – de 10 meter høye teppeveggene sørget for god akustikk, ga hallen en helt annen visuell karakter, og er allerede del av et sirkulært kretsløp.

– Dette har på sett og vis blitt deres spesialitet?

– Ja, av flere grunner. Vi har et stort nettverk i arrangørfeltet som har gitt oppdrag i etableringsfasen, og det fortonet seg som et mulighetsrom. Det er ikke så mange andre som har lang erfaring med det samme. Og det er en gyllen mulighet til å teste hvor langt man kan pushe radikal gjenbruk og utradisjonelle løsninger.

– Skummelt, men lærerikt

I tillegg var det et trygt sted å starte som nyutdannet arkitekt. Både Bergerud og Ustad, som ble kjent under studiene på NTNU, startet som frilansere og drev enkeltpersonsforetak mens de søkte jobber. Men de oppdaget fort at det var lettere å få prosjekter enn å få fast jobb.

Bergerud hadde bredt nettverk og bakgrunn i kulturmiljøet i Trondheim, men kunne lite om transformasjon. 

– Jeg skjønte fort at de mest spennende oppdragene i kulturfeltet var transformasjonsprosjekter, så da ringte jeg Silje. Vi hadde samme veileder på masteren, og jeg visste at hun hadde skrevet oppgave om transformasjon og var god på det, sier han. 

Nå har de drevet kontor sammen i snart to år.

– Vi tenkte jo at vi skulle jobbe hos etablerte kontorer i noen år først, men det er stor verdi i å bare gjøre det også. Det tøffe arbeidsmarkedet har kanskje dytta oss litt uti noe som føles skummelt, men som er veldig lærerikt, sier Ustad.

– Lært oss å være ferdige til avtalt tid

Det er de midlertidige prosjektene som er deres forse og som er med på å definere profilen så langt, tror de.

– Det finnes noen fordeler med midlertidige prosjekter også. Man slipper unna en del juss, sentrale godkjenninger og tiltaksklasser, som vi ikke lærer stort om på studiet. Dette er tidkrevende å sette seg inn i. Men – vi jobber mye med varige prosjekter også, og lærer oss alt som følger med, sier Bergerud.

Tidvis er det mye baller i lufta, men det trives de godt med.

– Vi liker at det er litt liv. Vi bygger en del selv også, så det er mange små prosesser som går samtidig, men vi trives med det. Prosjektene er intensive, det er kort vei fra skisse til produkt. Publikum kommer når dørene åpner, så vi har lært oss å være ferdige til avtalt tid – det er ingen selvfølge i byggebransjen, ler de.

– Samarbeid gjør oss sterkere

– Kontornavnet deres har en + etter Bergerud og Ustad, hva ligger i den?

– Vi samarbeider med mange andre, særlig unge arkitekter i Trondheim. Selv om vi bare er to ansatte, så var vi 14 personer på julebordet i fjor. Og vi har enda ikke gjort et konkurranseutkast som bare vi to har bidratt til, sier Ustad.

Det er mange engasjerte arkitekter i Trondheim, og folk er veldig villige til å dele, mener de.

– Det finnes allerede gode møteplasser for feltet, og vi ønsker å bidra til å skape flere. Kontoret vårt ligger på Svartlamon, så hele miljøet rundt bærer jo preg av samarbeid og fellesskap. Vi har tro på at samarbeid gjør oss sterkere og at vi kan vinne på å trekke i samme retning. 

Delekultur er ryggmargsrefleks og det er mange de selv kan spørre om råd også, forteller de.

– Ærlighet er vakkert

Gjennom egen praksis ønsker de å bidra til økt fokus på varighet gjennom kvalitet og bevissthet om ressursbruk.

– Hvis vi legger til noe i et gammelt bygg, så skal det prosjekteres for å stå så lenge som mulig. Det er et faktum at vakre ting står seg bedre over tid. Det er mye man kan legge i det, hvis man skal definere hva som er vakkert, men for oss er ærlighet en del av det. At det ikke skal være så komplisert. Vi liker å holde det litt nøkternt, sier Ustad.

– Kanskje det handler om å være litt tilbakeholden. At et transformasjonsprosjekt heller kan handle om hva man skal ta vekk enn om hva man skal legge til. Og da blir det også en oppgave å finne ut hva man kan gjøre med det man har tatt vekk. Hvordan kan det gjenbrukes? spør Bergerud. 

De to presiserer at selv om denne holdningen er bærekraftig «korrekt», så handler dette også om en estetikk som de liker å jobbe med.

– Filosofien vår er work in progress. Vi finner fortsatt ut av hvem vi er. Men den dagen man slutter med det, så bør man kanskje gi seg?