Aktuelt / Tema
Det er Norge i høyt, bredt og tett

Ulvenkroken i Oslo, tegnet av LPO Arkitekter.
Foto: LPO arkitekterOmkvedet i norsk boligarkitektur er blitt kampen om å få mange kvadratmeter til å fungere i situasjoner med en langt høyere utnyttelse av tomtene enn vi er vant til.
Av Åsne Maria Gundersen
Det kan være fristende å tenke at de største boligprosjektene er et resultat av store utbyggere som trumfer gjennom sine ønsker med ramaskrik om boligkrise som brekkstang og arkitekter som en mer eller mindre motivert medløper som hjelper til med å få realisert maksimalt antall kvadratmeter.
Men så enkelt er det naturligvis ikke.
Redaksjonen har kontaktet arkitektene bak noen av de større boligprosjektene de siste årene for å høre hvilke erfaringer de har med å bygge høyt og stort.
Tårnet i Trondheim
På Tempe i Trondheim tårner Ola Frosts veg 5, en boligblokk med 17 etasjer som ikke bare er Trondheims høyeste boligblokk, men også en av landets høyeste. Prosjektet inneholder 116 utleieleiligheter av ulike størrelser og er et resultat av at Frost Eiendom i 2016 inviterte til et parallelloppdrag for å utvikle et nytt boligbygg på Tempe.
Konkurranseinvitasjonen ba om forslag som var i tråd med områdeplanens makshøyde på 12 etasjer, men forslaget til Arc Arkitekter utfordret dette.
– Vi argumenterte for at et boligbygg på denne tomta med fordel kunne være høyere, forteller Arc.
– Ved å samle mange boliger på et begrenset areal, frigjøres plass til gode uteområder. Vårt forslag flyttet parkeringen under bakken og foreslo å utvikle et grønt og frodig parkrom mellom byggene. Høy tomteutnyttelse kan også gi økonomisk mulighet til å fornye og vedlikeholde den øvrige bygningsmassen.
– Hvordan har dere jobbet for å tilpasse bygget til omgivelsene?
– Bygget har likeverdige fasader i alle himmelretninger – uten bakside. Vi argumenterte for at repetisjon og enkelhet kan bidra til å skape orden og harmoni. Første etasje har kledning i en tegltype som er beslektet med nabobyggene. Rødfargen i boligetasjene er tilpasset nabobyggene og skaper samtidig en fin kontrast til det grønne parkrommet.
Høyblokken på Tempe rommer leiligheter i et spekter fra 1-roms leiligheter på 21,5 kvm til 5-roms leiligheter på 95 kvm. Første etasje er satt av til næringslokaler og fellesfunksjoner, og huser i dag blant annet en kafé med storkjøkken og møtelokaler.
– Fellesarealene gir liv til første etasje og bidrar til et inkluderende bomiljø, noe som ofte mangler i prosjekter av denne størrelsen, mener Arc.

Ola Frosts veg 5 i Trondheim.
Foto: M.C. Herzog v. VisualisSe Ola Frosts veg 5 her
Se Ola Frosts veg 5 her
Bygulvet som kvalitet
Fellesfunksjoner og uteområder blir også trukket frem som en av de fremste kvalitetene i Meierikvartalet, signert Dark Arkitekter. Prosjektet er et av Lillestrøms største boligkvartaler, med 350 leiligheter fordelt på fem volumer; to lameller og tre tårn.
De to nederste etasjene huser en rekke kafeer, restauranter og andre servicetilbud. Det er også avsatt 1 kvm per leilighet til innvendige fellesarealer, i form av utlånsleiligheter og aktivitetslokaler, forteller Dark.
– Hva tenker dere om å utforme boligbygg i så stor skala? Hva er utfordringene og mulighetene?
– Et stort kvartal med boliger, lokalisert i sentrum, gir fine muligheter for aktive bygulv og en variasjon av publikumsrettede aktiviteter, hevder Dark.
– Utfordringene kan være å få til en variert beboergruppe i et stort nybyggprosjekt, men vil trolig jevne seg ut over tid.
I likhet med Arc, mener Dark at høy utnyttelsesgrad gir flere fordeler:
– Ved høy boligutnyttelse frigjør det areal på bakkeplan, som gir byromsaktivitet og utadrettede publikumsfunksjoner for beboere og byen for øvrig. Bygulvet er en av de største kvalitetene i prosjektet.

Meierikvartalet på Lillestrøm.
Foto: Lark LandskapSe Meierikvartalet her
Se Meierikvartalet her
Å utfordre premissene
Mens Dark kom tidlig inn i prosessen, og begynte å jobbe med reguleringsplanen for Meierikvartalet allerede i 2013, hadde Gnist arkitekter en helt annen erfaring med prosjektet Nyholmen i Tromsø.
Boligprosjektet, som ligger helt nede ved vannkanten sør for Tromsø sentrum, består av to bygg på totalt ni etasjer, som rommer 140 leiligheter.
– Det er byggherre med sin arkitekt som har tegnet skisseprosjektet som vi har jobbet videre med på oppdrag fra totalentreprenør, forteller Gnist.
For Bodø-baserte Gnist er dette det største boligprosjektet de har hatt, og de forteller at det å utforme store boligbygg kan være utfordrende med tanke på å få gode kvaliteter i leilighetene, samtidig som man ivaretar en rasjonalitet ovenfor entreprenør.
– Vi har jobbet mye med dagslys, skriver Gnist.
– Siden byggene står ganske nærme hverandre har det vært utfordrende å oppnå tilfredsstillende dagslys og utsyn imellom de to byggene. Dette endte vi opp med å løse blant annet ved å lage karnapper. Når man kommer inn sent i prosjektet der regulering og høyder, antall leiligheter og plassering av bygg er satt, er den største utfordringen å utfordre premissene i prosjektet.
– Hva mener dere er de fremste kvalitetene ved Nyholmen?
– Prosjektet har en flott beliggenhet med utsikt og plassering mot havet og gangavstand til Tromsø sentrum. Enkel tilgang til havet og tilrettelegging for bading og vannaktivitet. Fellesfunksjonene som badstu med havet i umiddelbar nærhet, treningsrom og kajakknaust mot sjøen er noe som gir kvaliteter man kanskje ikke ser så mange steder.

Nyholmen, Tromsø.
Foto: Bygg.no v/ Christian AarhusStøyskjerming
Tilbake i Oslo, er det støy som blir trukket frem som den store utfordringen av LPO Arkitekter, som har tegnet boligprosjektet Ulvenkroken, hvor 180 leiligheter er kombinert med en barnehage med seks avdelinger.
– En av de største utfordringene på Ulven, var å få til gode uteområder skjermet for trafikkstøy, forteller LPO.
– Hovedgrepet legger opp til store kvartaler med romslige gårdsrom, skjermet for støy. På denne måten har vi sikret gode utearealer for beboerne i gårdsrom, på felles takterrasse og private balkonger eller markterrasse.
I Ulvenkroken er hovedvolumet organisert rundt et stort gårdsrom, mens et mindre volum er plassert i gårdsrommet. Alle leilighetene i hovedvolumet har balkong mot gårdsrommet. I hver oppgang er det både gjennomgående og ensidige leiligheter.
– Ulven-prosjektene er basert på et rasjonelt byggesystem, der gjennomarbeidede og velprøvde løsninger gjentas på tvers av prosjektet, forteller LPO.
– Utviklingen har skjedd i tett tverrfaglig samarbeid, med særlig fokus på løsninger som både ivaretar bokvalitet og er effektive i gjennomføringsfasen. Vi mener dette er en nøkkelfaktor for å oppnå et godt sluttresultat.
Når redaksjonen til slutt spør hva arkitekten vil trekke frem som de fremste kvalitetene i prosjektet, er det igjen uteområdene som nevnes.
– Kvartalsbebyggelsen er plassert i randsonen av tomta for å maksimere størrelsen på utearealene for beboerne. Det innebærer relativt store volum og høy utnyttelse langs gatene, men samtidig oppnår man store, skjermede utearealer hvor det er plass til frodig natur og gode rekreasjonsarealer. Gårdsrommet henvender seg også mot en park som gjør at utearealene forlenges inn i parken. Her mener vi prosjektet skiller seg fra mange tilsvarende boligprosjekter utviklet den siste tiden.

Ulvenparken i Oslo.
Foto: LPO arkitekter