Aktuelt / Tema
Det lille ekstra på Lillo Gård

Leiligheter vender ut mot gårdsrommet på taket.
Foto: Tove LaulutenPlassbygde møbler av gamle jernbanesviller i eukalyptus og håndmeislet natursteinsmur ble prikken over i’en i bar bakkes storstilte leilighetsprosjekt i Nydalen.
Av Åshild Mienna
I Nydalen i Oslo har Eiendomsplan utviklet over 400 leiligheter og 5 000 m2 næringsareal fordelt på 11 nybygg. Området ble ferdigstilt i 2021, og tilhørte i sin tid Lillo Gård, som antas å være en av de eldste gårdene i Oslo.
Landskapsarkitektene i bar bakke har tegnet uteområdene og fulgt prosjektet fra skisseprosjekt til detaljprosjekt med byggeoppfølging. Braathen landskapsentreprenør har stått for opparbeidelsen av uteområdene, som underentreprenør til AF Gruppen.
Bygningsarkitekt var 4B arkitekter, som blant annet jobbet for bevaring av de gamle gårdsbygningene. De er i dag transformert til serveringssteder, og rammer inn den historiske gårdsplassen som bidrar til egenart i et område som ellers har en høy tetthet av høyreiste nybygg.
Totalt utgjør prosjekttomten 34 dekar. Et stort område som krevde flere byggetrinn og et godt øye for overordnet koordinering.
Bygger på tillit
De ansvarlige for uteområdene hevder selv å kunne vise til en vellykket byggeprosess, og et sluttresultat som tydelig gjenspeiler landskapsarkitektene sine visjoner fra helhetlig plangrep til de minste kantsteinsdetaljene. De peker på gjensidig tillit som en viktig x-faktor i byggefasen.
– Så hva er de viktigste kriteriene for å kunne oppnå gode tverrfaglige samarbeid?
– Det kommer kanskje ikke som en overraskelse at byggherrens motivasjon og ønske om kvalitet har spilt en viktig rolle, og påvirket samarbeidsklimaet. Det er spesielt at byggherre hadde en så åpen bok i prosessen, forklarer Kjersti Vallevik Håbjørg, prosjektleder og prosjekterende landskapsarkitekt fra bar bakke.
– Vi arbeidet blant annet etter medgått tid, og opplevde at vi hadde en tillitsbasert prosess.
Dette gav landskapsarkitektene spillerom og frihet til å gjøre jobben sin på best mulig vis.
– Samtidig er Braathen en kunnskapsrik entreprenør hvor vi ikke behøvde å tegne ut hver minste detalj og bolt på alle møbler og konstruksjoner. I noen tilfeller holdt det med tegninger som formidlet den overordnede utformingen. På takhagene ble for eksempel de tekniske detaljene løst av håndverkerne selv med utgangspunkt i vårt design, forklarer Håbjørg.
For landskapsarkitekten handlet det også om å ikke overprodusere tegninger – med kunnskap om hva entreprenøren bør få spesifikke føringer på – og hva som best løses på byggeplass.
Anleggsleder for uteområdene, James Shelley, forklarer at prosjektet hadde en hektisk fremdrift som har krevd mye innsats fra alle involverte. Braathen hadde 4-5 arbeidslag fordelt på byggeplassen over to år. Shelley satt med det totale overblikket og fulgte daglig opp de ulike arbeidslagene, hvor tegningsgrunnlaget ble gjennomgått og avklart. Parallelt koordinerte han fremdrift, bestillinger og dialog med prosjekterende.
Løsningsorientert
– Hvorfor bør LARK sin tilstedeværelse på byggeplassen prioriteres?
– Det tette samarbeidet med landskapsarkitektene har vært spesielt viktig for å komme i havn, sier Shelley. – I en byggeprosess dukker det ofte opp tekniske utfordringer som kan resultere i avviksmelding. Etter at en avviksmelding har gått gjennom de nødvendige leddene, og LARK har tegnet en løsning som sendes tilbake til byggeplass, kan det fort ha gått to uker. På Lillo Gård var imidlertid dialogen tett og LARK stilte ofte opp på et par timers varsel. Dette gav oss mulighet til å løse eventuelle utfordringer fortløpende. Endringer ble levert som As built-tegninger i etterkant.
Knut Hallgeir Wik fra bar bakke hadde ansvar for byggeoppfølging og verdsetter hvordan problemstillinger som melder seg i stor grad ble diskutert og løst på stedet. Han forklarer hvordan den tette oppfølgingen med ukentlige møter på byggeplassen har vært svært viktig.
– På byggeplass har vi skissert ut løsninger på stedet sammen med entreprenør. Uten denne tettet dialogen hadde entreprenør i større grad måttet operere med reserveplaner for fremdrift, som hadde fordyret og komplisert byggeprosessen.
– Hva er det viktigste stikkordet å ta med seg fra dette prosjektet?
– «Løsningsorientert», svarer James Shelley, og påpeker at god dialog ikke skal tas for gitt.
Knekte bor er et godt tegn
– Det blir et lettere samarbeidsklima når begge parter er villige til å diskutere løsninger, og ikke minst alternative løsninger, uten å låse seg fullstendig til egne detaljer. At landskapsarkitekten også hadde opparbeidet en god relasjon til AF Gruppen og byggherre var viktig.
Entreprenøren mener at prosessen de har hatt gjenspeiles i kvalitetsnivået på de ulike detaljene. Begge parter trekker blant annet frem de håndmeislete avrundningene på natursteinsmuren langs friområdet. De mange plassbygde møblene av gamle jernbanesviller i Jarrah (eucalyptus) fra England. Et steinhardt trevirke, som kostet Braathen et titalls knekte bor, og mye presisjonsarbeid å ferdigstille.
– Gjensidig tillitt kommer jo ikke av seg selv. Hvilke grep gjør dere i starten av et prosjekt?
– For Braathen sin del er det viktig å være sikker på en felles forståelse av prosjektet, med en grundig gjennomgang av alt underlag så tidlig som mulig, forklarer Shelley.
– Slik får de også luket ut mulige fallgruver og grunnlag for konflikt med en gang.
– Braathen er stolt over kvaliteten vi leverer. Vi anser det som viktig i alle entrepriser at funksjonalitet og kvalitet blir ivaretatt, selv om tildeling ofte avgjøres av pris og prosjektet tilfaller dem som priser seg lavest. Som utgangspunkt mener vi at kvalitet aldri skal kuttes på, men vi skal kunne se på alternative løsninger for å kunne levere både på pris og kvalitet.