I møte med naturen

Forholdet mellom landskap og arkitektur

De siste årene har vi sett en endring i måten vi landskapsarkitekter og arkitekter forholder oss til og forvalter naturen og landskapet vårt på. Arkitekturen er ikke lenger like tydelig hevet over naturen, men henvender seg til den på en mer åpen og inviterende måte.

De Nasjonale turistveg-prosjektene bærer preg av dette, og prosjektene har endret seg i omfang og uttrykk siden 1990-tallet. I dag har mange av prosjektene et mer nøkternt uttrykk, der naturen og landskapet i større grad legger premisset for prosjektene. Arkitekturen skal ikke lenger være imot naturen, men være i tråd med den, og de veldige kontrastene mellom arkitektur og natur er nedtonet.

Arkitekturen føyer seg etter landskapet, og setter naturen over mennesket og det bygde miljøet. Som en forlengelse av landskapet tydeliggjør arkitekturen landskapet og viser hva det virkelig er: natur.

Torghatten

Langs Helgelandskysten finner man flere prosjekter som aktualiserer dette. Torghatten, ferdigstilt i 2024, og Sundshopen, ferdigstilt i 2023, er to prosjekter som på lavmælt vis trekker naturen opp og frem, og synliggjør verdien av naturen og landskapet i seg selv. Stedenes særegne (natur) kvaliteter har lagt føringer for prosjektenes uttrykk og utforming.

Det karakteristiske hullet gjennom Torghatten er en av Norges mest kjente naturattraksjoner. Østengen & Bergo har hatt oppdraget med å utforme rasteplassen og stiene rundt Torghatten, med mål om å forsterke naturopplevelsen for de besøkende. Prosjektet fremhever landskapet og dets kvaliteter, og utformingen er tilpasset landskapet og terrengforholdene.

Stien er bygget med lokal naturstein og grus, og der utsikten er spesielt vakker er det lagt til rette for enkle oppholdsplasser. Det er ingen prangende arkitektur som leder blikket vårt den ene eller andre veien, utsiktspunktene åpner seg opp mot fjell, land og hav, og stien slynger seg rundt fjellet. Der man vandrer gjennom Torghattens hull, ned gjennom bjørkeskog og videre ut mot havet, møter man ulike rom, tilgjengeliggjort og skapt fordi naturen selv la grunnlaget.

Den menneskelige påvirkningen er tonet ned, arkitekturen er i ett med naturen, i ett med landskapet og omgivelsene. Landskapet er premissgiveren, og arkitektene har bidratt med å forme og tilgjengeliggjøre naturen i sin rene, enkle form.

Prosjektet er enkelt, nedtonet og tar omsyn til stedets karakter. Naturen og det spektakulære Torghatten-hullet er attraksjonen i seg selv, og utformingen av området spiller videre på dette. Oppmerksomheten rettes mot landskapet, mot de naturlige svingningene og fallene, og selv om servicebygget har fått et strammere og mer formalt uttrykk, forholder det seg til landskapet rundt.

Sundshopen

Ved rasteplassen Sundshopen møtes land og vann, saltvann og ferskvann, i en 65 meter lang tradisjonell vorr. Vorren fungerer som brygge og som utsiktspunkt, og geleider den besøkende fra land og ut i vannet, til marbakken der sjøen blir dyp. Vorren er bygget etter gammel tradisjon, og består av stein og tømmer.

De naturlige materialene føyer seg inn i landskapet, og skaper en myk overgang mellom det flytende og det faste. I tillegg til å gi den besøkende tilgang til utsikt og dypt vann, skjermer vorren for bølger og østavind, og legger til rette for av- og påstigning for båt og kajakk.

Vorrens uttrykk varierer med tidevannet. Med sine praktiske funksjoner, skaper den liv og bevegelse i området. Omgivelsene på land og i vann skaper en rolig stemning ved rasteplassen, som forsterkes av at plassen er omgitt av løvskog og et frodig jordbrukslandskap.

Det er satt opp et service- og toalettbygg i mer moderne formspråk ved inngangen til området, som i sin kontrast til naturen rundt skaper et tydelig skille mellom parkeringsplassen og strandområdet der vorren er plassert. Fra toalettbygget er det anlagt en sti gjennom skogen, som leder den besøkende mot vorren og vannet.

Forståelsen av landskapet

All intervensjon i natur, all design, er uttrykk for et landskaps- og natursyn, og gjennom storslagen kunst og arkitektur bygges steder rundt en forståelse av at landskapet er en bakgrunnskulisse for mer spektakulære installasjoner. Landskapet blir redusert til et opplevelseslandskap som skal betraktes på avstand.

De to prosjektene Torghatten og Sundshopen syner hver på sitt vis hvordan naturen kommer først, deretter arkitekturen. Naturen skaper unike landskap som forsvinner og kommer til syne ettersom tiden går sin gang. Ved både Torghatten og Sundshopen trer man inn i landskapet.

Tilskueren opplever ikke lenger landskapet utenfra, men innenfra. Gjennom bevegelsen ut i naturen, ut mot vannet og opp mot fjellet, opplever man det foranderlige landskapet innenfra. Landskapet er fortsatt et opplevelseslandskap, men det oppleves på sine premisser, ikke på arkitekturens. Det er til stede for å ta og føle på, bevege seg i og rundt.

Fjellet i seg selv danner stedets særegne kvalitet ved Torghatten, og ved Sundshopen er det sjøen som danner utgangspunkt for opplevelsen. Begge prosjektene er eksempler på hvordan mennesket trer inn i landskapet, og der arkitekturen stiller som sterkest i det at den føyer seg etter landskapets og naturens stedlige premisser. Stedenes identiteter framtrer i landskapet, og forsterkes av den nedtonede arkitekturen.

Det er ikke lenger like prangende arkitektur og store inngrep i urørt natur som vises frem i Nasjonale turistveger, men prosjekter der naturen får være natur, og mennesket beveger seg i og rundt det, heller enn å være en statisk tilskuer. Skillet mellom det harde, arkitektoniske og det myke, naturlige landskapet, viskes ut.