Åpner skoleåret med festival

De norske arkitektutdanningene markerer studiestart på ulike måter. I Bergen blir det et stort, vidunderlig eksperiment.

De norske arkitektutdanningene markerer studiestart på ulike måter. I Bergen blir det et stort, vidunderlig eksperiment.

Foto av NTNU-rektor Anne Borg klart til å immatrikulere universitetets nye studenter.

NTNU-rektor Anne Borg immatrikulerer universitetets nye studenter.

Foto: Kai T. Dragland/NTNU
>

Dette er uken for studiestart ved de norske arkitekturutdanningene. Mandag ble NTNUs nye studenter immatrikulert, og på fakultet for arkitektur, kunst og design har studentene bakgrunn fra 29 ulike land, samt alle norske fylker.

Ved Bergen Arkitekturhøgskole (Bas) møter førsteårstudentene opp onsdag og en av dem er Jill-Andrea Simonsen.

– Jeg gleder meg nå først og fremst til Solund-turen – hvor vi er 30 studenter som nå rett etter semesterstart plasseres på en øy i ytre Sogn i fire uker. Det er jo ganske spesielt i seg selv, men det blir også fint å lære om hvordan vi der må forstå hvordan mennesker, arkitektur og natur på tilpasses naturkreftene, sier Simonsen til Arkitektnytt.

Hun har tidligere studert økologi, meteorologi og vært i Forsvaret. Det var naturinteressen som fikk henne til å nå begynne på Bas.

– Økologi og meteorologi er mer forskningsbaserte grunnstudier. Med Bas kan jeg ta med meg den kunnskapen og kanskje stå mer i fremste rekke og bruke denne kunnskapen til å finne mer konkrete løsninger, sier Simonsen.

>
Portrett av Jill-Andrea Simonsen foran et gult hus.

Jill-Andrea Simonsen har tidligere studert økologi, meteorologi og vært i Forsvaret. Det var naturinteressen som fikk henne til å ville begynne på Bas.

Et annerledes år

Det blir et spesielt år på Bas, forteller rektor Emma Nilsson.

Skoleåret innledes torsdag med en tredagers «Bas Opening Festival», som markerer begynnelsen på det de kaller Bas Big Wonderful Experiment.

– Det begynte som et initiativ fra lærerne som ønsket å ta skolen tilbake igjen etter pandemien, og skape et rom, et fellesskap, som er noe mer enn bare summen av alle menneskene og studiene som foregår der. Det blir en kombinasjon av symposium og workshops, og feiring både av diplomstudentene som forlater oss, og de nye studentene som begynner.

Big Wonderful Experiment innebærer blant annet at skolen gjennom hele skoleåret skal jobbe med et overgripende tema som de kaller «non-extractive» arkitektur: – Hvordan kan vi tenke arkitektur som ikke utarmer og ødelegger, materielt, kulturelt og sosialt, som vi gjør i dag. Og hvordan kan man undervise og utdanne arkitekter som kan håndtere dette skiftet, forteller Nilsson.

Portrett av rektor Emma Nilsson på BAS

– Studentenes engasjement er stort og viktig, og derfor vil vi styrke deres rolle i undervisningen, så de har enda større rom til å påvirke det vi gjør på Bas, sier rektor Emma Nilsson.

Foto: Björn Nilsson

Styrker studentenes rolle

Alle kurs, kull og gjesteforelesere kommer til å arbeide med disse overgripende spørsmålene, og det blir mer samarbeid mellom kurs og kull enn det har pleid å være.

– Studentenes engasjement er stort og viktig, og derfor vil vi styrke deres rolle i undervisningen, så de har enda større rom til å påvirke det vi gjør på Bas.

Det handler blant annet om å øke bevisstheten om sirkularitet og transformasjon på mange ulike nivåer.

– Situasjonen er så mye mer kritisk nå, og krever en enda mer radikal omstilling enn hva mange av oss kanskje ønsker. Arkitekten er en av dem som har en posisjon der vi virkelig kan ha en rolle i den omstillingen, sier Nilsson.

Portrett av Ruby Sofia Dagnall

Ruby Sofia Dagnall er ny arkitektstudent på AHO. Hun håper å kunne lære hvordan hun kan overbevise søsteren sin om at hun vil ha det bedre i et arkitekttegnet hus.

Et godt hjem

Mandag begynte også de nye arkitektstudentene på Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO). Ruby Sofia Dagnall er en av dem, og hun har en klar idé om hvorfor hun ville bli arkitekt.

– Jeg har flyttet veldig mye rundt i oppveksten, og tenkt mye på hva det er som gjør noe til et hjem, og hva som ikke gjør det. Hva som gjør noe et institusjonspreg, for eksempel. Det har gjort meg bevisst viktigheten av å ha et eget sted, og hvordan man skaper et hjem, og jeg har kjent på kroppen at det er helt vesentlig for å ha det godt.

– Priviligert posisjon

– Hva slags forventninger har du til studiet?

– Jeg håper å få håndverksmessig lærdom, som hvordan man bygger en grunnmur og hvor rørene går i et hus, men også få konkrete begreper for å beskrive hvorfor jeg syns noe er fint og ikke. Jeg har en søster som har veldig dårlig smak, men så lurer jeg på, hun vil jo ikke ha det noe bedre i et hus jeg har tegnet. Eller vil hun det, når jeg kan begrunne det jeg gjør faglig? Det forventer jeg å finne ut av, ler Dagnall.

– Ved studiestart er det masse foredrag og presentasjoner fra studentorganisasjon og andre, om hva man kan gjøre hvis man sliter, får vondt i ryggen, trenger støtte. Man merker at man blir investert i, og det er veldig privilegert posisjon å være i, men også skummelt.

– Skummelt?

– Ja, jeg er jo bare her fordi jeg tror jeg kan gjøre det bra. Det er ingen annen grunn til å tro at jeg får det til, annet enn at jeg har lyst til det.

>
>
>