Boligkrise: – Arkitektene våger ikke å være radikal nok

Bevegelsen for alternative boformer tør ikke tenke radikalt nok, mener de bokaktuelle arkitektene Paul-Antoine Lucas og Bui Quy Son: – Vi er i en boligkrise. Da må vi bare begynne å teste ut radikale pilotprosjekter.

De Vietnam-baserte arkitektene Paul-Antoine Lucas og Bui Quy Son i Exutoire er aktuell med boken «Housing, Micropolitics, and Pedagogies: Designing and Practicing Collectivity».

Foto: N.T.M.Huong

Det mangler ikke på interesse for bolig og arkitektur. Regjeringen varslet storstilt boligbygging og lanserte en ny arkitekturstrategi for bolig og fortetting med kvalitet denne uken. Tidsskriftet Ny Boligplan ble nylig hedret for å diskutere arkitektonisk kvalitet i boligbyggingen. Studenter ved AHO og BAS har arrangert utstillinger med bolig i sentrum og Arkitektur kom nylig med en egen utgave dedikert boligtematikk.

I begynnelsen av juni ble også boken «Housing, Micropolitics, and Pedagogies: Designing and Practicing Collectivity» lansert av Exutoire. Det vil si de Vietnam-baserte arkitektene Paul-Antoine Lucas og Bui Quy Son, som lenge holdt til i Norge og underviste ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO).

De to mener Oslo nå kan lykkes med alternative boligprosjekter – men da må ulike aktører, inkludert arkitekter, tørre å tenke radikalt.

– Vi har nå en stor gruppe mennesker med interesse og kraft til å få igangsatt et alternativt kooperativt boligprosjekt i Oslo. Fenomenet Ny boligplan viser at denne kraften også finnes blant mange arkitekter, sier Lucas.

Klar for radikale piloter

Diskusjonen mellom planleggere, arkitekter, aktivister og politikere stopper imidlertid fremdeles med alle hindringene og at det norske samfunnet ikke er klart ennå, mener han.

– For meg viser det at vi ikke våger å være radikal nok, at man tenker for mye på å tekke utviklere og politikere – og da forsvinner den radikale «non profit»-tilnærmingen som trengs for å lykkes med reelle alternativer. Hvis det første prosjektet ikke er radikalt nok, får man ikke vist frem det langsiktige potensialet i kooperative prosjekter, sier Lucas, og fortsetter:

– Men vi er i en boligkrise. Da må vi begynne å teste ut radikale pilotprosjekter.

Spekulativ design for nye boliger

Det er ett av AHO-kursene til Bui og Lucas og Hanna Birkeland Bergh, «Designing Collectivity, Designing Politically», som nå er blitt til bok. Exutoire-duoen er redaktører, og studenter, arkitekter og akademikere er bidragsytere. Boken er en samling tekster og prosjekter fra studentene som prøver å vise alternative veier bort fra dagens boligsituasjon i Oslo.

– Sammen med studentene utviklet vi det vi kaller «spekulativ design» av nye boligtypologier og alternative boformer. Bolig er hovedtemaet i boken, men for oss handler det også om å tenke kollektivt om boligpolitikken og hvordan vi kollektivt utformer den i fremtiden vi ønsker oss, sier Bui.

– Dere bruker ordet «mikropolitikk» om prosjektet. Hvorfor mikropolitikk?

– Det handler om at vi trenger mikropolitiske tiltak for å skape makropolitisk endring. Vi må dyrke frem mikropolitiske piloter, som kan vise vei for makropolitikken og en full reform av boligsektoren, sier Lucas.

AHO-kurset boken tar utgangspunkt i het «Designing Collectivity, Designing Politically». Kurset ble ledet av Paul-Antoine Lucas, Bui Quy Son og Hanna Birkeland Bergh.

Illustrasjon: Katharina Sauermann og Mararida Alexandre

Illustrasjon fra boken «Housing, Micropolitics, and Pedagogies: Designing and Practicing Collectivity».

Studenter på kurset: Andrea Dale Hareide, Celine Montarou, Emmi Paavilainen, Helene Sellevoll Karlsen, Ingrid Steen-Chabert, James Carey, Jørgen Craig Lello, Katharina Sauermann, Kyrre Beck Myreng, Mathias Emil Ugedal Riis, Margarida Alexandre, Mathias Sagvik, Solveig Tjetland, Vilde Wøien

Illustrasjon: Kyrre Beck Myreng og Mathias Emil Ugedal Riis

Rimelige boliger for flere mennesker

Tekstene i boken er en respons på den markedsorienterte boligpolitikken og den pågående globale boligkrisen. Fundamentalt for prosjektet står tanken om at «adekvat boligkvalitet er en menneskerett».

– Vi ønsker å vise dagens og fremtidens arkitekter at det finnes muligheter for å skape ny arkitektur i møte med de utfordringene som finnes i dagens begrensede boligmarked. Vi mener arkitekter har en viktig rolle i å svare på disse spørsmålene, sier Lucas.

– Det er en veldig arkitekturorientert bok, som svarer på det enkle og kompliserte spørsmålet: «Hvordan kan vi designe bedre boliger?» Målet er rimeligere boliger for flere mennesker, sier Bui.

Barcelona, Berlin og Luxemburg

Tekstene går historisk og geografisk til verks og ser på eksempler i norsk historie og Europa i dag for å se hvordan fremtidens alternative boligmarked kan se ut i Oslo – et boligmarked hvor profitthensyn er erstattet med tilgang for marginaliserte grupper og mangfoldige familiekonstellasjoner.

– Med å se til historien og til Europa ønsker vi å vise hva som er mulig. Både i Norges historie og i dagens Europa har man lykkes med boligbygging for alle typer mennesker. Da er det også mulig å få til i dag, sier Bui.

– Boligpolitikken er ofte beskrevet som et ganske komplisert felt, med mange aktører interessert i å beholde dagens situasjon. Er det i det hele tatt mulig å endre?

– I Europa ser man at arkitekter og aktivister klarer å drive frem prosjekter som ikke er drevet av kapitalistiske krefter alene. I Spania gjorde en sosialistisk regjering i perioden 2009-2014 det mulig å få til en skikkelig mobilisering for slike prosjekter. Flere av disse prosjektene er nå ferdigstilt, sier Lucas.

Boken har med prosjekter fra, Barcelona, Dijon, Luxemburg og Berlin.

– Ser man på slike parallelle eksempler, viser det at veien ikke er så lang som man først kan anta når det gjelder å skape rom for nye boformer, sier Lucas.

«Housing, Micropolitics, and Pedagogies: Designing and Practicing Collectivity» (Ruby Press) ble lansert på ROM for kunst og arkitektur i Oslo tidligere i juni.
Foto: Exutoire

Inspirert av AHO-studenter

Historien om boken starter også enda lenger tilbake i tid. I 2020 var Exutoire med i prosjektet Safe Space Collective på ROM for kunst og arkitektur i Oslo. Kollektivet undersøker «det faktiske mangfoldet i arkitektbransjen og hvordan det påvirker arkitekturen som lages og dem som jobber med den».

Her ble også tilgang til bolig undersøkt og duoen knyttet kontakter med blant annet Tøyen Boligbyggelag.

– Vi snakket om gapet i tilbud mellom sosialboliger og selveierboliger. På samme tidspunkt begynte vi å undervise ved AHO og startet et studioprogram, med bolig som tema. Det er disse studentprosjektene som presenteres i boken, sier Lucas.

– Flere arkitekter, som Gaia og Fragment, har lenge kjempet for slike boligprosjekter. Vi har Tøyen boligbyggelag som lenge har jobbet for dette og det forrige byrådet i Oslo satt i åtte år med oppbygging av en «tredje boligsektor» på programmet – uten å lykkes. Hvordan får dere energi til å gripe fatt i dette på nytt?

– En stor motivasjon er å se ønsket til den unge generasjonen arkitekter om å jobbe med dette. De er også en del av en generasjon som skal finne seg bolig i Oslo, som deler en felles frustrasjon over å ikke slippe inn på det konvensjonelle boligmarkedet. Men som du sier har mange prøvd på pilotprosjekter og andre studier uten suksess. Vår beskjed er å ikke miste troen på at i alle fall ett pilotprosjekt vil realiseres og vise frem hvordan noe kan gjøres.