Hva er en god (nok) bolig?

– Dette er noe ekte

I løpet av kurset har studentene gått grundig og vitenskapelig til verks for å kartlegge dagens situasjon. Gjennom oppsøkende virksomhet har de vært inne i mange av dagens små leiligheter i Oslo, intervjuet de som bor der og gjenskapt meglerbilder for å kontrastere med hvordan folk faktisk bor. De har også bygget laboratorium i skolens byggehall for å teste hvordan det er å bruke kjøkken, soverom og stuer i ulike størrelser.

All denne kunnskapen har de brukt for til slutt å tegne egne forslag til små leiligheter, basert på et eget forslag til endring av byggteknisk forskrift.

– Det er kanskje et av de semesterne hvor vi har jobbet mest, men det føles det ikke helt sånn. Det er kanskje fordi dette er noe ekte og noe folk tilsynelatende er ganske interessert i, sier Oskar Johnsgård.

– Dette er et av få kurs på skolen som tar for seg det som faktisk foregår. Nå virker det helt absurd å skulle gått ut av en arkitektskole uten å ha fått den innsikten i hvordan boliger faktisk bygges i dag. Det er jo ofte boliger man ender opp med å tegne. Å ikke helt forstå hvordan det systemet fungerer, er ganske rart at skolen ikke gir et større innblikk i fra starten av, sier Vilde Gimming.

Overrasket over størrelsen

Utstillingen består av blant annet undersøkelsene studentene har gjort, forslagene deres til nye små leiligheter og et bibliotek med bøker hvor folk kan sette seg ned å lese om boligspørsmålet. I tillegg har studentene gjenskapt romlaboratoriet i ett rom, mens det i et annet strømmes en video der man kan «gå rundt» i studentenes forslag til leiligheter, for å kjenne på følelsen av rommene.

– Har dere fått en økt forståelse for at det er bygget så mye dårlig?

– Ja, med tanke på hvordan det er organisert i dag, så forstår man hvorfor man bygger såpass lite som man gjør. Men denne utstillingen er jo en kommentar til det. Flere i klassen ble nok overrasket over størrelsene på boligene vi tegnet, men når man ser på undersøkelsene vi har gjort og møblenes konkrete betjeningsmål så er det åpenbart hvorfor det blir slik. Man har jo selv bodd veldig lite, men hvor tilpasningsdyktig man er som menneske skal ikke være grunnlag for en boligstandard, sier Gimming. 

– Ikke overdådig

Selv om mediene skriver mye om boligmangel og senking av minstekrav, er det for lite snakk om bokvaliteten, mener Johnsgård.

– Det er få krav igjen. Derfor har vi samlet de funnene vi har gjort i undersøkelsene i et forslag til revisjon av byggteknisk forskrift., som sikrer minstemål for bokvalitet. Det er en slags forlengelse av Husbankens mål, som egentlig var tenkt å være med i TEK, men som aldri ble det.

I sine forslag har de fulgt TEK-revisjonen slavisk, og endt opp med leiligheter som varierer fra 41 til 49,7 kvadratmeter. Sistnevnte er tegnet for at man skal kunne få barn og bo der i barnets første leveår.

– Vi har ikke tegnet noe overdådig, det handler om å kunne re opp senga di, ikke få stekeos i sengetøyet og ha plass til i lage middag. Det er grunnleggende krav som per i dag ikke er sikret i det hele tatt. Det er litt skummelt når man skal bygge 130 000 nye boliger, sier Johnsgård.

Trengs endringer i tekkrav

Boligene som studentene foreslår er tenkt som minimumsboliger for enslige, som dekker deres reelle boligbehov, etter hva kroppene og livet trenger, som man mener er det man kan forvente av økonomien og boligproduksjonen.

– Vi har alle lyst til å senke gjennomsnittlig areal per person av bærekraftshensyn. Men da hadde det vært veldig nyttig å vite hva bunnen er: Hva er det minste soverommet, den minste stua, det minste kjøkkenet, som man innenfor rimelighetens grenser kan forvente, spør Jonas Løland, en av lærerne på kurset.

Og hva skal til for å sikre det i praksis? Jo, ytelseskrav i byggteknisk forskrift, påpeker han.

Smarte løsninger

De som er opptatt av å bygge smått er veldig opptatt av smarte løsninger. Selv om noen av studentene jobbet spesifikt med smarte løsninger, er det få av disse løsningene å se i studentenes endelige forslag.

– Det er ofte å sminke over en løsning som i utgangspunktet ikke er god nok til å være fleksibel, sier Gimming.

– Hvis løsningen virkelig er smart, så blir det bare en løsning. Vaskemaskinen var en smart løsning. Det er en periode hvor noe ikke har blitt allemannseie, da er det legitimt å kalle det en smart løsning, men hvis løsningen alltid befinner seg i det sjiktet der, da er det en grunn til det, sier Løland.

Forslaget til ny byggteknisk forskrift er utformet som et flyveblad du kan ta med deg, sammen med et brev til Kjersti Stenseng.

– På slutten av utstillingen er det meningen at man kan ta det med seg, og gå ut og spre ordet, avslutter lærer Kim Pløhn.

Boligutstillingen står i Universitetsgata 2 i Oslo mellom 13. - 27. juni.