Peker på huller i arkitektutdannelsen

Manglet teknologisk kunnskap

Erfaringene til de to arkitektene er aktuell opp mot høye ledighetstall for unge arkitekter. Både Sørlie og Meinicke mener arkitektskolene bør inkludere BIM i deres utdanninger – da spesielt programmene Archicad og Revit, som brukes av bransjen.

Meinicke forteller at hun etter oppstart i Nordic kunne settes rett inn i arbeidsoppgaver uten opplæring. Hun jobber med nytt flyplassbygg i Stockholm. 

– Ved å ta et ekstra år med BIM viser vi også at vi er interessert i å bruke teknologi for å jobbe frem metoder for en mer effektiv og fremtidsrettet arkitekturpraksis. For Nordic er det viktig å bruke teknologien på en god måte og de verdsetter BIM-kompetanse, sier Meinicke. 

Hun savnet BIM-utdanning på AHO. 

– Jeg lærte modellering kun i Rhino, som er et enklere program og egner seg for kreativ utfoldelse og skissefase. Jeg skjønner at skolene ønsker å fokusere på det kreative og lære oss faget grundig ved at elementer i 2D ikke automatisk danner 3D-tegninger og -snitt, men jeg manglet rett og slett teknologisk kunnskap da jeg var ferdig med master.

Sørlie mener mer BIM på arkitekturpensum ville gjort studentene mye bedre rustet til den virkeligheten de møter på kontorene.

– Har du gått fem år på arkitektskolen burde det være unødvendig å gå ett år til med skole. Med kunnskap om BIM og modellering vil du med en gang stå sterkere i jobbmarkedet, sier Sørlie som nå jobber med Rikshospitalet for Multiconsult. 

BIM-utdannelsens far

Ingolf Sundfør er lærer i BIM ved Fagskolen Oslo og kalles «BIM-utdannelsens far i Norge». Skolen har siden 2008 tilbudt ettårig utdanning i digitale emner i byggeprosessen. Hovedgruppen av studentene er fagarbeidere, som tømrere, elektrikere og murere, som vil etterutdanne seg til å kunne lede byggeprosjekter. 

Gradvis har også arkitekter, landskapsarkitekter og interiørarkitekter fått øynene opp for Fagskolens BIM-satsing. Disse har ikke fagbrev som de andre, men kommer inn med realkompetanse og intervju.

– Vi gir dem hands-on programforståelse og bruk, samt kunnskap om byggeledelse. Minst fem av våre ti måneder undervisning, burde vært undervisning ved AHO og BAS. NTNU er trolig noe bedre på dette. Grunnleggende programbruk og trening i byggeledelse hadde gitt arkitektene mye. Flere nyutdannete arkitekter ville fått jobb etter endt studie, sier Sundfør til Arkitektur. 

– Har skapt misforståelser

Ved oppstarten i 2008 var det få som ante hva en BIM-tekniker var, forklarer Sundfør.

Skolen får gode tilbakemeldinger fra arbeidsgivere som tar imot studenter – også arkitektkontorer. 

– Vi ser at den fagkunnskapen vi tilbyr er sterkt ønsket i byggebransjen. Våre studenter har etterhvert blitt størrelser innen byggeledelse i sine respektive jobber. 

– Men er ikke dette kunnskap det er naturlig at nyutdannete arkitekter tilegner seg når de kommer ut i arbeidslivet? 

– Siden de digitale tegneprogrammene kom har arkitekter lært å bruke dem litt her og der. Det har skapt misforståelser og ikke gitt en systematisk og korrekt bruk. Det finnes et stort ubrukt potensial i programvaren som etter mitt syn ikke blir utnyttet av arkitektene. 

Tilbyr ikke BIM

Irene Alma Lønne, rektor ved AHO, bekrefter at de ikke underviser i Revit og Archicad og at de heller ikke har konkrete planer om å starte med dette.

Likevel understreker hun at skolen tar arbeidsledigheten blant nyutdannede arkitekter på alvor.

– Hvis det er slik at spesifikke arbeidsplasser spesifikt trenger kompetanse innen Archicad og Revit, så tilbyr vi ikke det. Det viktigste vi kan tilby er å gi arbeidslivet arkitekter med en god grunnkompetanse, også finnes det mange spesialiseringer enten det handler om BIM og byggeledelse eller KI og klimakunnskap. Det er mange ulike måter å jobbe som arkitekt på, sier Lønne. 

Skal møte Fagskolen

Rektoren bekrefter at arbeidsledigheten aktualiserer debatten om økt IT-kunnskap på spesifikke programmer.

– Vi jobber med hvordan vi kan bygge en bedre bro mellom studiene og arbeidslivet. Da ser vi også på den digitale kompetansen, blant annet KI-teknologi, men ikke spesifikt de programmene som her nevnes. Det betyr ikke at vi utelukker det og jeg skal faktisk i møte Ingolf Sundfør fra Fagskolen Oslo for å diskutere denne tematikken neste uke, sier Lønne.  

– Hva er grunnen til at dere ikke tilbyr denne utdanningen? 

– Det har vært en arbeidsdeling mellom skolene og fremtidige arbeidsgivere. Man kan også tilegne seg denne kunnskapen frivillig i løpet av studieløpet. Det er også vanskelig å velge seg noen digitale verktøy når teknologien forandrer seg så fort ute i bransjen. Det er ikke slik at vi misliker enkelte digitale verktøy og favoriserer andre. 

– Er det ikke dumt hvis ferdigutdannede arkitekter trenger enda et år på skolebenken for å få jobb? 

– Jo, det kan du si. Derfor er vi i gang med å se på hva vi kan gjøre for dem. Da kan dette være et av mulige tiltak, men ingenting er bestemt. Jeg gleder meg derfor til å snakke mer om dette. 

BAS: – Ikke verktøy for romlig design

BIM er først og fremst et teknisk verktøy for å administrere og koordinere informasjon i selve byggeprosessen, snarere enn et verktøy for romlig design og analyse, påpeker rektor ved Bergen arkitekthøgskole (BAS), Emma Nilsson. BAS tilbyr ikke egne kurs i BIM, men underviser i grunnleggende digitale verktøy og ferdigheter som deretter kan spesialiseres gjennom videreutdanning i bygg og anlegg, slik som det som tilbys ved Fagskolen i Oslo. 

– Det noen kanskje vil beskrive som en mangel, må selvfølgelig ses i sammenheng med BAS' uttalte profil og skolens oppdrag om å utdanne kritisk reflekterende arkitekter som tar samfunnsansvar basert på ideer om Åpen Form. Dette betyr at undervisningen fokuserer på andre teknikker for å samle inn og håndtere informasjon som er en forutsetning for den arkitektoniske responsen: feltstudier, landskapsanalyse og andre former for kartlegging, sier Nilsson.

Studentene på BAS lærer også om tradisjonelle byggeteknikker, som tolkes på nytt gjennom undervisningen, slik at studentene kan utfordre byggebransjen og utvikle nye design- og byggemetoder.

Arkitekt som mesterbygger

Tilbake hos Sundfør og Fagskolen Oslo mener han at til og med arkitekturen ville blitt bedre med mer digital kompetanse blant arkitektene. 

– Med mer BIM-ekspertise og byggeledelseskompetanse ville arkitekten tatt en naturlig lederolle på byggeplass. Da er jeg overbevist om at også byggeprosjektene ville blitt bedre. Arkitekten er jo mesterbyggeren. Da må man også ta ansvaret og være en mesterbygger og ikke bare en kunstnerisk konsulent.