Aktuelt / Utdanning
Fabio Ruiz Melkild er blant Kristianias første masterstudenter i interiørarkitektur.
Foto: Mona Lise LienDet er første gang studenter fullfører mastergraden i interiørarkitekturhøgskolen Kristiania. 16 studenter har nylig avlagt eksamen i design med spesialisering innen interiørarkitektur, og forrige uke ble studentenes arbeider utstilt på campus Fjerdingen i Oslo.
– Sammenlignet med den andre institusjonene som utdanner interiørarkitekter i Oslo, Khio, som er mer spekulativ og kunstneriske orientert, så er vi kanskje mer samfunnsorientert, sier Linda Lien.
Hun er førsteamanuensis ved Kristiania, og lærer i interiørarkitektur. Det er bra det utdannes interiørarkitekter med forskjellig fokus og ferdigheter, mener Lien.
Rommet som pedagog
Og det er et usedvanlig samfunnsorientert kull med masterstudenter: En student har laget en manual for tilrettelegging av privatboliger for eldre. En annen har laget et interiørkonsept for rehabilitering av kreftpasienter. En tredje har laget et forslag til hvordan sykehjem og barnehage kan kombineres med felles møteplasser for begge grupper.
– Hvordan kan man lage møteplasser som er like inkluderende og berikende for begge grupper? Mange som har vokst opp i byen i dag har ikke kontakt med besteforeldrene sine. Det handler om å bygge forståelse for andre mennesker i annen alder enn en selv. Dette er sånne ting studentene vår jobber med, forteller Lien.
En annen student har tatt utgangspunkt i Reggio Emilia-filosofien for barnehager, der rommet spiller en vesentlig rolle, som «den tredje pedagogen», i tillegg til læreren og barnet.
– Når man bygger barnehager i Norge har man jo gjerne en eksisterende bygning, mange krav og rammer, som ofte står mot en sånn idealistisk filosofi. Her har studenten forsøkt å se om man kan få dette til å møtes, forklarer Lien.
Stoffprøver.
Foto: Torgeir Holljen ThonFørste kull
Et utgangspunkt for flere av oppgavene er interiørarkitektens tette brukerkontakt noe som gjør dem egnet til å komme inn tidligere i prosjekter. En av studentene har samarbeidet med Ålesund kommune, og tatt for seg et «områdemodningsprosjekt» på Sørsida i sunnmørshovedstaden.
Her er det to rammeverk for gjennomføring av brukermedvirknings-arrangement med barn og ungdom som utgjør selve resultatet av oppgaven.
– Dette er første kull som er ferdig utdanna interiørarkitekter hos dere. Hvordan har det gått?
– Vi har jo hatt bachelorgraden, men dette er et skritt opp, med høyere forventninger til studentenes egeninnsats, høyere refleksjonsnivå og krav til metode. Vi ser at det er ting i selve undervisningen å justere, det er det alltid, men forskjellen er nok særlig tydelig fra første til andre gang, sier Lien.
Emily Bakke med sin manual for tilrettelegging av privatboliger for eldre.
Foto: Linda LienSosial bærekraft
– Samfunnsengasjementet er tydelig. Er dette noe som er i endring i interiørarkitekturfaget?
– Det er nok ikke nytt, interiørfaglig jobber man alltid tett på mennesker og deres behov, jeg tror uansett dette er styrket ytterligere de siste årene. Vi har alltid hatt fokus på det. Studentene er veldig lite navlebeskuende.
På bachelornivå er det veldig fokus på bærekraft (people-planet-profit), dette sitter nå i ryggmargen på de som har tatt hele løpet på Kristiania, forteller Lien, mens på master handler det for dette kullet kanskje mest om det sosiale aspektet av bærekraft.
– Flere av oppgavene handler om å gi verdighet til de menneskene som er underordnet institusjoner og har problemer med helsa og så videre. Det er vel ingen her som ikke gjør prosjekter som ville gjort verden bedre.
Den første masterutstillingen ble holdt på campus Fjerdingen i Oslo.
Foto: Torgeir Holljen ThonForskningsbasert
Lien påpeker også at det er et mål både på bachelor- og masternivå at studentene skal jobbe med løsninger som har et forskningsbasert kunnskapsgrunnlag.
– Det handler ikke om hva man syns og mener, men det skal ha utspring i forskning og tydelige metoder i tillegg til det kreative og estetiske. Interiørarkitekter har kanskje blitt sett på som noen som kommer inn i slutten av prosjektene, plasserer møbler og gir rommene mer karakter, men det er ikke det det handler om. Det er viktig å få vist fram, avslutter Lien.
