Viser NRKs muligheter på Ensjø

AHO-studentene har laget forslag til NRKs hovedkontor på Ensjø, med alt fra høyhus til transformerte stålverkshaller.

Gabriel Ochoa Svendberg har i sitt NRK-prosjekt valgt å ta vare på stålverkshallene på Ensjø, som er besluttet revet. – Det burde være mulig både å flytte hele hallene eller deler av dem. De store hallene har kvaliteter som kan fungere bra som produksjonslokaler, sier Svendberg. Foto: Gabriel Ochoa Svendberg

I vår ble det kjent at Rodeo arkitekter og Nordic - Office of Architecture fikk oppdraget om byutvikling og planlegging av NRKs nye hovedkvarteret på Normannsløkka på Ensjø i Oslo.

På arkitektutdanningens sjette semester på Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) jobber studentene med å tegne store offentlige bygg, og de siste årene har det vært flere oppgaver med NRK, blant annet ombygging på Marienlyst, og på en tenkt tomt på Økern.

I vår har 60 studenter imidlertid fått enda mer realistiske rammer, og tegnet forslag til nye hovedkontorer for rikskringkasteren, med tilsvarende program og størrelse som NRK selv ønsker seg.

Nå stilles studentenes prosjekter ut som en del av skolens AHO Works-utstilling, og før helgen presenterte lærerne og studentene også prosjektene for NRK, Rodeo og Nordic.

– I begynnelsen av semesteret sa vi til NRK at vi syns de burde ha arkitektkonkurranse. Når vi nå ser alle de mulige løsningene når man går åpent inn i oppgaven, så ser vi hvilket mangfold man da får, sier Marianne Borge, en av lærere på kurset, som forteller om tomtas historie, fra gård til lagerhaller for ammunisjon og biler og teglverk.

Meiyan Fang har valgt å lempe en kloss oppå en annen, og dermed skape en passasje gjennom bygget. «Monumentalt, men likevel ganske nedpå», ifølge lærer Anders Ese. Illustrasjon: Meiyan Fang

Ensjø i høyhusstrategien

– Vi ville gjennomføre programmet nettopp for å vise dem at det går an å se på mange andre forskjellige løsninger enn den kvartalstrukturen som det virker som om de legger opp til. I byplansammenheng kan man jo spørre seg hva kvartalstruktur har her å gjøre, sier Borge.

I en tidligere offentliggjort faktabasert stedsanalyse gjort av White og Gottlieb Paludan ble det undersøkt flere ulike varianter med kvartalsstruktur og forskjellige antall bygg.

Rodeo og Nordic er nå i en analysefase og vurderer ulike temaer, før de skal ha oppstartsmøte med kommunen før sommeren, før planutviklingen begynner.

Henning Sunde, kreativ leder i Rodeo, var en av dem som ble invitert til å se studentenes utstilling og få høre innspill fra kurset.

– Det var gøy å se alle de ulike forslagene, og man ser fort at det danner seg noen kategorier av måter å løse oppgaven på. Noen er mer urbane, og knytter seg til gateløpet og konteksten rundt, mens andre er mer ikoniske, som objekter i et landskap, med grøntareal rundt. Det er jo et spørsmål som vi og kommunen må ta stilling til nå, hva slags prosjekt er egentlig dette.

– Har du noen formening selv?

– Det er litt for tidlig å si. Men det er verdt å registrere at Ensjø er et av stedene Oslo kommune har pekt på i den nye høyhusstrategien. Så det er et sted med potensial, sier Sunde.

Frigjøre bakkeplan?

Blant studentenes prosjekter er det stort mangfold i både form og størrelse – og noen av prosjektene er veldig høye.

– Noen har ønsket å gjøre bygget til et tydelig statement, mens andre har hatt en tanke om å frigjøre bakkeplan, for å få plass til alle kvadratmeterne. Ønsker man åpne opp tomta for annet en bebyggelse må man nok se på om man kan gå opp i høyden. Men studentarbeidene viser også at 50.000 kvadratmetere inklusiv kjeller kan realiseres med lavere volumer og offentlige passasjer uten å ty til skyskrapere, sier Ellefsen.

Inge Wiigs prosjekt er en formstudie, der radioens lydbølger har fungert som inspirasjon til en bølgeformet bygning med terasser i ulike høyder. Illustrasjon: Inge Wiig

Ferniss av åpenhet

Vårt råd til NRK er at de fokuserer på hvordan bygget kan gi noe tilbake til by og bydel, og hvordan byen og befolkningen på best mulig måte kan få ta del i bygget. Hvordan jobber man med så mange kvadratmetere uten å lage en utilgjengelig «kake» på tomta? Dette kan gjøres på ulike måter; gjennom volumetri, utearealer, deling av programmer eller tilgjengeliggjøring av fellesarealer i bygget, sier Ellefsen.

Han advarer mot å lage et ferniss av åpenhet.

– Man ser ofte at større bygningskomplekser legger opp til en offentlighet i prospektet som i liten grad oppfylles eller fungerer sub-optimalt når bygget står ferdig og åpner seg for allmennheten.

Johannes Moe har latt en konsertsal fungere som hjertet i bygget. På sluttgjennomgang ble prosjektet omtalt som «en troverdig blanding av kontorbygg og noe monumentalt», forteller studenten. Illustrasjon: Johannes Moe

Mener kommunen bør kjøpe nabotomta

Ellefsen mener også at det er avgjørende for prosjektet hva som skjer med nabotomta.

– Man kan ikke utvikle Normannsløkka uten å ta stilling til hva som skal skje med tomta ved siden av, om man ønsker en helhetlig planlegging for området. Her kan man spørre seg om ikke kommunen bør kjøpe eiendommen for å sikre tilstrekkelig friarealer rundt NRK.

De mange ulike studentprosjektene viser også at 50.000 kvadratmeter, som er det NRK vil bygge på tomta, er helt på grensa av hva en sånn tomt kan tåle, sier Ellefsen.

– Skal man bygge så mye i en ny bydel og et nytt nabolag, så må kommunen insistere på at NRK strekker seg langt for å tilby merverdi for byen. Det må være noe mer spektakulært enn at man kommer inn i en resepsjon eller kan besøke Store studio. Og det må koble seg til nærmiljøet på en måte som styrker nabolaget Ensjø. Dette er ikke noe man implementerer i prosessen etter hvert, men må ligge som et premiss for prosjektet. Slike føringer må utvikles i dialog med kommunen og befolkningen, mener han.