Eigill Mjøs

>

Arkitekt Eigill Mjøs er gått bort, etter et aktivt liv som arkitekt i Bergen langt inn i pensjonert alder. Hans tjenester var åpenbart svært etterspurt hos de i byggebransjen som kjente til hva han kunne prestere. Han arbeidet stort sett alene, levde enkelt, og så åpenbart på sitt yrke som det å kunne stå til tjeneste.

Eigill tok første studieåret i Edinburgh, og kom inn i vår klasse på AHO, som den gang hold til i samme bygning som Kunst og Håndverkskolen. Ark. Knut Knutsen var den professor som ledet oss, og tilsluttet undervisningen aktive arkitekter som Sverre Fehn, Robert Esdaile, Lund og Slaatto, Eliassen og Lambertz-Nilssen. Korsmo holdt også gjesteforelesning en gang. Omgangen med kunststuderende i tekstil, keramikk, tegning og grafikk og modellering, samt design og linje for interiørarkitekter, gjorde skolen til et dynamisk og levende miljø der Eigill fikk venner for livet. Han trivdes åpenbart i dette mangfoldet, og tok seg direkte gjennom studiet. Senere fikk han enkelte mentale problemer med å finne seg til rette i Oslo, og flyttet etter hvert til sin hjemby i Bergen, hvor han fikk bolig og eget kontor fra 1978, med jevn produksjon av sine tjenester.

Eigill snakket oftest rolig og lavmælt om sine oppgaver som var svært varierte og mange. Av sine til sammen 400 prosjekter, kan nevnes at Havnefogden hotell i Slottsgaten 1 og Arbeiderboligen i Henrik Wergelands gate ble begge prisbelønnet. Hvordan han skaffet seg alle de ulike oppdragene må kanskje skyldes hans pålitelighet og etterrettelighet som ble svært godt verdsatt av de ulike byggherrene som var både privatpersoner, entreprenører, boligbyggelag, kommuner, fylkeskommunale og eiendomsselskaper mm. Han deltok også i 5 arkitektkonkurranser som ble belønnet med 1. og 2. premier. Fra 1992 var han også leder i Bergen Arkitektforening.

Han elsket sitt landsted i Gjervik, nær Knarvik, som etter hvert fikk broforbindelse. Eigill besøkte jevnlig min familie og venner i Oslo, og også vi i Bergen på hans 75-årsdag i leiligheten i Gamle Bergen med en hyggelig vennekrets. Etter et uhell på sykkel, fikk han en hodeskade som han ikke greide å fri seg helt ut fra, og tilbrakte sine siste år på sykehjem for aldersdemens. Jeg fikk besøkt Eigill sist høst, og det ble et hyggelig samvær de tre kvarter som det varte. Når Eigill nå gikk bort, tror jeg nok alle som kjente han føler at det var godt at han nå fikk slippe 'fri', etter et langt og engasjert liv som arkitekt.