Hanne Johnsrud: En by av trær

Trær i hoder og hjerter

Oslotrær arrangerer den mer akademiske versjonen, «Treets fagdag», om våren, mens det nå på høsten er folkefestdagen: «Treets dag». Begge utgaver handler om å samle alle som på et eller annet vis jobber med byens trær, men også skape bevissthet om trærnes betydning og engasjement blant resten av byens innbyggere. 

– Oslotrærs oppgave er å involvere alle relevante virksomheter i kommunen, i tillegg til privat næringsliv og byens innbyggere. Når vi sier vi skal plante trær så innebærer det å få alle til å få opp øynene for trærne i byen. Vårt oppdrag handler om å få flere med på å plante trær i bakken, men det handler vel så mye om å plante trær i planverket og ikke minst i hodene og hjertene på folk. Å plante et tre tar tid, både før og lenge etter at det er plassert i plantehullet, sier hun.

Forskjellen på by og industri

Johnsrud jobbet tidligere med utstillingsvirksomhet og formidling til barn, og tok utdannelsen innen landskapsarkitektur på dagens NMBU etter å ha fylt 30. Før hun fikk jobben i Oslo kommune har hun jobbet for Studio hp, Link arkitektur og undervist ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO).

Men hvorfor er hun egentlig så opptatt av trær? 

– Jeg må innrømme at det ikke er trærne som får meg opp om morgenen, men nesten. For meg er trær det som gjør at en by lykkes i å ta vare på folk og omgivelser. Trær er forskjellen på by og industri.

– På hvilken måte?

– Byene trenger folk, komfort og trygge omgivelser. I det bastante, harde og travle, så er det å være i nærheten av trær – lydene, bevegelsene, og være i nærheten av liv som vil bli eldre enn deg selv, noe meningsfullt. Med trærne blir også byutvikling meningsfullt.

Harde treargumenter

Til tross for nærmest poetiske argumentasjonsrekker, mangler det heller ikke på faktabasert argumentasjon for bytrær, forklarer Johnsrud. De er blant annet viktig for folkehelse. 

– Vi vet at de er med på å senke folks blodtrykk og bidrar til å øke konsentrasjonen. Alle som har barn i skolen burde forlange at det er trær utenfor klasserommet. Alle som har ansatte, burde kreve utsyn til trær fra arbeidsplassen. Trærne leverer viktige økosystemtjenester til byen, de renser luften, produserer oksygen, reduserer temperaturen og hindrer overvann. Over 1000 liter regnvann kan henge igjen i bladverket på en velvoksen trekrone.

Også arkitektene bør få opp øynene for trærne, mener landskapsarkitekten. For henne kan trærne balansere skalaer i landskap hvor byggene blir for store og menneskene små. 

– Å være hovedstad og ikke plante trær, er merkelig. Det handler om å vise omsorg for sine omgivelser når vi skal bo mange på liten plass. Vi skal bygge mer i denne byen og jo mer vi bygger jo gråere blir det. Trærne skaper derimot en mellomskala som gjør det mer behagelig å være omgitt av en høyere og mer tettpakket by. 

Trærnes agenter i kommunen

Oslo kommune har satt seg et hårete mål om at dugnaden skal resultere i hundre tusen trær. Til nå er omtrent 6500 av dem registrert og plantet av mange ulike aktører. Det er ikke Johnsrud eller Bykuben som skal plante alle disse trærne selv. Oslotrær gjennomfører egne plante-aktiviteter for å gi flere mulighet til å delta i, og lære om treplanting, men prosjektet skal først og fremst bidra til å gjøre ulike aktører bevisste på treplanting i deres enge arealer og prosjekter – som en treets agent eller nærmest en lobbyorganisasjon i alle sammenhenger. 

– I og utenfor kommunen sitter det planleggere, arkitekter og landskapsarkitekter på den ene siden, og arborister, gartnere og forvaltere av det grønne på den andre siden. De kan helt forskjellige ting, men har behov for å møtes, lage nettverk og ikke minst svare på spørsmål om hva vi må gjøre for å skape en bedre by etter trærnes behov. Dette er også grønne yrker, som sårt trenger rekruttering. Da er arrangementer som «Treets dag» viktig.

– Oslo kommune har selv fått en del kritikk mot felling av unødvendige mengde trær? 

– Ja, det fjernes altfor mange trær i Oslo. Hver gang det graves for ny bebyggelse, vei eller nye vannrør, så kan det være dyrere å grave slik at man tar vare på treet, enn om man bare sager det ned. Men verdiene man mister når treet er vekk er langt større – de tilhører bare et annet budsjett. Det er derfor vi trenger å flytte holdninger i hele systemet. Det er litt som med universell utforming eller å ta vare på kulturminner, hvor mange også måtte kjempe. Det er alltid en jobb å endre en tankegang. 

Konkurranse med kabel og bil

Trær i by kommer med andre ord ikke av seg selv. Det er et valg å plante, eller ikke plante. Det viktigste er å være bevisst når man tar det valget, forklarer hun, enten det gjøres av en landskapsarkitekt, arkitekt, planlegger, utbygger eller kommunen. 

– En grunnleggende utfordring er at trær krever plass, som ikke settes av tidlig nok i prosjektene. Det skal være plass til kabler, hus, vannrør, kollektivfelt, parkeringsplasser, sykkelstier og masse andre behov. Da er det er ikke nok å sette av plass til rotklumpene til trærne man planter. Trærne skal stå der i 50, 100, eller 200 til 500 år og må ha plass til at røttene skal vokse også under bakken. Dette volumet må reguleres og planlegges. 

Ringer rundt trærne

Stålringen rundt lønnetreet vi står ved på Elgsletta er derfor viktig. Den er lagt akkurat slik for å gjenspeile størrelsen på treets krone.  

– Sirkelen viser det spesialistene kaller «dryppsonen» rundt treet. Selve rotsonen, altså treets røtter kan strekke seg mye lengre ut – men innenfor dryppsonen er det spesielt viktig å unngå graving og belastning av røttene. Gangstien krysser akkurat her, men innenfor ringen er stien nå bygget opp slik at røttene avlastes og bidrar dermed til at treet kan bli et gammelt tre. Kanskje kan ringen få passerende publikum til å kikke opp i trekronen?

– En aborist Arkitektur nylig snakket med mente det i dag plantes for mange trær i byen. Nettopp fordi byene ikke har plass til røttene til trær som vokser seg gamle. Kan man ikke heller planter busker når plassen er så liten? 

– Arboristen har helt rett i at det er for lite plass, men jeg vil heller snu på det og si: «Hvordan får vi til mer plass til trærne, og ikke færre trær?». For vi vil ha trær i gatene og byrommene, men måten gatene bygges gjør at det er en kamp om arealene. Mange av dagens bytrær plantes som bonsaitrær – bundet på hender og føtter. Dagens gatetrær får derfor sjelden bli mer enn 40-50 år. Da er de så vidt i full vekst. Det er en kjempedyr måte å bruke ressurser på.

– Hva bør man gjøre da? På hvem sin bekostning skal trærne få bedre plass? 

– Det må skje på bekostning av hvordan vi bygger. Hvorfor er det trær som skal puttes i kasser, mens kabler ligger åpent i bakken? Burde det ikke vært omvendt? Spesielt når vi bygger nye byområder, som Filipstad nå i Oslo, må vi gi plass til til trær på nye måter. Vi må være tydelig på hva formålet med å plante er. Hvis målet er at trærne skal bli store gatetrær slik som vi omgis av i dag, så må de få nok plass til å leve lenge. Men også trær som kun får leve en menneskealder har verdi for byen og for oss som bor her. Trær på parkeringsdekker og trange byrom vil aldri bli store skogstrær, men det gjør dem ikke mindre viktige.

Plante eller klatre i et tre? 

Tilbake til «Treets dag» i Grorudparken kommende søndag. I tillegg til bålpanne, mat, musikk og hygge, skal det Johnsrud kaller «eksperter, nerder og entusiaster» innen trefaget vise sine kunster. 

– Landets fremste trepleiere stiller med klatresele og beskjæringssag og vil vise hvordan man tar vare på de store, gamle trærne. Å se profesjonelle arborister i aksjon er ikke hverdags. Sannsynligvis blir det også mulig for publikum å prøve seg i klatreselen. 

Norske planteskoler er også med på dagen. De tar med seg ulike trær og diskuterer hva som egner seg hvor og muligheten for å få det med seg hjem om man kommer med et godt forslag til hvor det skal plantes. 

Anleggsgartnere kommer også for å fortelle om yrket sitt. Landskapsarkitektene i Link og Lala Tøyen, begge med prosjekter i Groruddalen, kommer også for å fortelle om hvordan de jobber for flere trær og grønne områder. 

I bunn handler det om å prise treets plass i byen, forklarer Johnsrud. Hun mener trærne som står der når du blir født og er med oss gjennom hele livet – fortjener denne hyllesten. 

– Blir man ikke like overrasket hver gang løvet spretter? Er det ikke de samme folkene som tar bilder av de samme kirsebærtrærne under blomstringen i mai? Er det ikke fantastisk å se treets greiner som sender skygger på en vegg? Det gjør oss godt å omgi oss med denne skjønnheten og bygater uten trær burde egentlig ikke vært lov.

«Treets dag» arrangeres i Grorudparken i Oslo, klokken 10-15, søndag 24. september. Les mer her.