Kvalbein Korsøen: Kobler livet på naturen

Tre trær av bjørk

Hjemmet til de to arkitektene ble bygget for åtte år siden i ripshagen til en avdød kvinne som engang bodde på nabotomten. Siden tomten var så liten, ble den sett på som uinteressant for mange utviklere. Men for Kvalbein og Korsøen ble det en perfekt utfordring – også for å vise hva arkitekturen kan få til på en vanskelig tomt på kun 280 kvadratmeter. 

– Huset var viktig for å vise folk hva vi tenker. Mange kunder forstår først når de kommer hjem til oss hvor vi vil i prosjektene våre, sier Korsøen. 

Formen på huset ga seg selv på grunn av ytre rammer som byggegrense, høyder, nabohus og to veier tett på, samt kommunale krav til to parkeringsplasser. Samtidig tok de utgangspunkt i de tre nevnte bjørketrærne, ett på egen tomt og to på andre siden av Edvard Griegs vei. Dette er basert på et natursyn, som fungerer som en kjerne i praksisen, forklarer Kvalbein:  

– Natur er den universelle kvaliteten vi prøver å koble livet på – uansett situasjon. Da må vi ofte ta vekk noe annet for å gjøre den koblingen så sterk som vi klarer. Vårt eget hus ble det første prosjektet hvor vi fikk tydeliggjort det poenget. 

Ved å inkludere trærne på andre siden av veien, fikk de huset til å virke større. 

– Da fikk vi også til at den romlige følelsen av det lille huset blir stor. Det er lett å bygge lite og trangt, men å bygge lite og romslig, krever ganske mye innsats og litt flaks, sier Kvalbein. 

– Lyset er også natur

Huset viser også andre deler av deres tanker om arkitektur. Det handler om nøkterne materialvalg og at man ikke alltid trenger mer plass. 

– Ofte kan det holde å tenke seg godt om før man bestemmer hva man absolutt trenger i et hus. For oss er det også viktig å kunne bruke rommene til forskjellige ting. Man trenger ikke ett rom til hvert bruk, sier Korsøen. 

Derfor har huset for eksempel ikke gjesterom, men i stedet en krok med japanske tatamimatter, som til vanlig fungerer som en krok av stuen og for øyeblikket som legobyggested for sønnen. 

– Vi er også opptatt av åpninger, som gir lys, men også forbindelseslinjer ut og inn av huset. Bygger man i en eplehage er det også viktig å forstå at en utsikt ikke trenger å være horisonten langt borte, men kan også være til en liten hage eller bare til ett bestemt tre i en hage. Boligen kan da være med å vise deg omgivelsene på en ny måte. 

I Øygarden har de bygget en feriebolig hvor en fjellknaus tett ved huset har fått spille en viktig rolle.

– Arkitekturen kan være med på å gi naturen en tydeligere verdi, som vi synes vi fikk til i huset i Øygarden. Der fungerer fjellknausen tett på som bakgrunn for livet i huset.

En redigering av opplevelser

Og akkurat idet hun sier «tett på» flyr noe som må være en skogdue i den høye glassruten over oss. Den store fuglen ser ut til å fly videre og kan ha bommet på hylleblomsttreet rett ved huset. Mens vi studerer merket etter fuglen i vinduet fortsetter Kvalbein på resonnementet om naturens plass i arkitekturen. 

– Vi er norske og her er det mye fjell, skog, fjord og natur. Samtidig er det naturen som ofte blir glemt i mye boligbygging. Jeg tror derfor ikke vi kan overdrive hvor viktig det er å koble menneskene til at de bor på en fantastisk vakker planet. 

– Det mest spennende med arkitektur er at du kan bygge noe som forsterker stedet. Som arkitekt så kan du redigere opplevelsen eller lage en historie som ikke var synlig før man bygde. Da gir det mening å bygge, i stedet for å planere tomten og bare sette opp et hus. Da er den sjansen ødelagt.

Vestlandske BAS-lærdommer

Kvalbeins vei inn i arkitekturen gikk gjennom tømreryrket. Han syntes det var så spennende å bygge hus at han ville fordype seg i hva man tenkte før husene bygges. Korsøen er egentlig landskapsarkitekt og var kull nummer to av landskapsarkitekter som er utdannet ved Bergen arkitekthøgskole (BAS). Denne utdannelsen ble lagt ned i 2013. 

– Jeg jobbet masse med barn, uterom ved skoler og byrom for større kontorer, men etterhvert ville jeg bestemme mer selv og har lært meg å tegne hus. Med landskapsarkitekt i bunn møtes også på mange måter meg og Phillip i prosjektene, sier Korsøen. 

Paret møttes ved BAS og som andre BAS-folk har de et nært forhold til sin gamle skole. De har selv undervist ved skolen i mange år – da spesielt på første året. 

– Det er veldig fint å undervise ved BAS. Studentene er helt nye og nysgjerrige, med veldig forskjellige utgangspunkt. Vi prøver å få dem til å tenke på nytt, ikke være forutinntatt og se på det de har rundt seg. Det er veldig givende å følge dem i den prosessen. Det gir oss også mye tilbake, sier Korsøen.  

– Hva får dere tilbake? 

– En masse spennende ideer og også øvelse i å snakke om arkitektur.

– Det er 20 år siden dere selv gikk der. Hvordan har skolen og studentene forandret seg? 

– Det har selvfølgelig forandret seg en del, men selve det pedagogiske opplegget er hovedsaklig det samme. Når det gjelder studentene så er de veldig opptatt av samfunnsbygging, revitalisering, klimautfordringer og gjenbruk, sier Korsøen. 

– Da vi vi gikk på BAS var det midt en heroisk tid i arkitekturen. Det var starchitects, som Rem Koolhaas og et klima for enere. Samtidig som BAS fokuserte på arkitekturen som en bakgrunn for handling, møter og opplevelser. På mange måte opplevdes nok den tiden som litt forvirrende. Det var mye fokus på at fremtiden skulle bygges men ikke så mye om at fortiden skulle gjenbrukes. I dag er det en helt annen tid som helst sikkert påvirker både studenter og lærere. Du ser for eksempel ikke signalbygg i dagens diplomoppgaver. 

– Hvordan ser man spor av BAS i prosjektene til Kvalbein Korsøen?  

– BAS har en sterk forankring til det lokale – til klima og historie. Hos oss ser du dette i alt fra materialbruk til tak over inngangsdøren. Vi tilpasser oss også til at regnet ofte kommer fra sør og at dagslyset er en litt sparsommelig ressurs, som du må utnytte så godt du kan, forklarer Kvalbein. 

Arkitekturen er for alle 

Arkitekturen deres er derfor hele tiden tosidig. Målet er å lage rasjonelle prosjekter, med lave kostnader og enkel form. Samtidig skal de fra innsiden forsterke opplevelsene av rom, med så enkle grep som mulig. 

– De fleste prosjektene våre er tolkninger av de tradisjonelle vestlandske «lemstovene». Dette er det typiske vestlandske gårdshuset fra 1800-tallet med en laftekasse på hver side og kommunikasjon i midten. Dette er en veldig rasjonell måte å bygge på og er hentet direkte fra BAS-pensum. 

Kanskje er det denne sparsommelige vestlandske arkitekturen som også har påvirket et annet av prinsippene til Kvalbein Korsøen? Nemlig målet om at arkitektur ikke trenger å koste skjorten. 

– Jeg tror det er der vi skiller oss litt fra andre. Vi bruker som oftest materialer som tømrerne kjenner godt.  Hvis vi trenger dyre materialer for å lykkes, begynner vi å lure på om prosjektets ide egentlig er god nok, sier Kvalbein.

– Dette er kjernen i vår tilnærming. Målet er å vise nye måter å bygge gode boliger på med enkle virkemidler.

– Det er en diskusjon for tiden om små og store kontorer. Hvorfor har dere valgt å være små? 

– Vi har absolutt valgt være små. Vi vil gjerne være tett på oppdragsgiver og vi liker den relasjonen veldig godt. Det handler om å bli kjent og følge dem opp for å kunne lage en best mulig bolig for dem.

– Ja, kontoret er én ting, men det handler også om å ha fleksibilitet til å tilføre livet andre ting enn arkitektur også. Det gir en egen frihetsfølelse å være liten, som man kanskje må gi litt slipp på som bedriftseier, fortsetter Kvalbein. 

– Kom på Open House Bergen! 

Vi sier farvel til Kvalbein og klapper forsiktig igjen maskinen med linjen til Korsøen i Oslo. Før vi går får vi en omvisning i huset og den trekantete hageflekken. Ingen svimmel skogdue å se, men en hyll og et lite pæretre med litt for sure pærer. 

Og lengst borte, de tre bjørketrærne, som helt uten å vite det, er de viktigste elementene i prosjektet. 

Vi tusler ut mot de stille gatene på vei til neste bybanestopp. På vei ut døren får vi med oss en anbefaling fra Korsøen, som vi sender videre til alle som er i Bergen til uken: 

– Vi har snakket i dag om at arkitektur er best «live» – at rom oppleves med kroppen og alle sansene, ikke bare synet. Da må folk gjerne oppsøke Open House Bergen neste helg. Festivalen er en veldig god sjanse til å oppleve hus og bygninger, helt gratis, som en ellers kanskje ikke kommer inn i fordi de enten er private eller koster noe. Den ble arrangert for første gang i Bergen i fjor og var kjempepopulær. Vi har med to hus i år – og det er stas! 

Open House Bergen arrangeres 9. - 10. september. Kvalbein Korsøen Arkitektur har to bolighus på Ulsmågåsen, Nesttun og Slettebakken, Årstad med i arrangementet. For mer informasjon om årets program se her.