Arkitekturveileder for Bergen – med klassisk skjønnhet i baksetet

Fagetaten i kommunen balanserer på en syltynn tråd mellom en politisk bestilling forankret i idealet om klassisk skjønnhet – og behovet for moderne løsninger på samtidens problemer, skriver Robin Søndergaard.

Av Robin Søndergaard

Robin Søndergaard er arkitekt, M.Arch og faglig leder i se arkitektur.

Foto: privat

Det var fint å lese Anders Rubing sin anmeldelse av utkast til arkitekturveileder i Bergens Tidende 26. november, da den ga et snev av positivitet i arkitekturdebatten. Så sitter jeg likevel her da, og tenker at denne veilederen først og fremst er et politisk bestillingsverk fra et byråd som er livredd en grasrotbevegelse med utestemme i saker som omhandler arkitektur (les: Arkitekturopprøret).

Det er ikke nødvendigvis en dum ting. Arkitekturopprøret springer ut av en frustrasjon over alt det som jeg som fagperson også gremmes over hver dag. Ingen liker vel dårlig arkitektur?

Veilederen er nøye avgrenset, og et supplement til Arkitektur+ (arkitekturstrategien) sin satsing på vakker og særpreget arkitektur. Den er altså ikke en erstatning. Samtidig utdyper Del 2 av veilederen en del tema i gjeldende Kulturmiljøplan og Kulturminnestrategi.

Intensjonen om å løfte kvaliteten i byggesaker er god, og det er positivt at veilederen analyserer og kategoriserer Bergens karakteristiske bygningsmiljøer. Men utkastet slik det foreligger fremstår flere steder som lite treffsikkert i møte med faktiske lokale problemstillinger. Veilederen beskriver deler av «utfordringsbildet» som at «Når nye prosjekter bryter med områdenes etablerte skala, rytme og materialitet, svekkes både kulturmiljøets kvaliteter og byens identitet.»

Eksempler som Paradisalléen eller Lagunetoppen trekkes her frem som dårlige løsninger, men fremstår mer som tilfeldige nedslag enn representasjoner av typiske utfordringer. Det er også uklart om utbygging rundt Lagunen brukes for å illustrere volumutvikling generelt, eller som særtilfeller. Et parkeringshus, et kjøpesenter og en boligblokk løser i utgangspunktet helt ulike funksjonelle og tekniske krav, og kan vanskelig vurderes etter de samme kriteriene.

En kan få et inntrykk av at veilederen forsøker å løse en politisk vedtatt fortettingsstrategi forankret i reguleringsplaner utarbeidet de siste 15 årene (Paradis sentrum som eksempel). Som verktøy inn i nye og pågående planprosesser kan den kanskje komme med svar, men hva med alt som skal bygges i tråd med allerede vedtatte planer?

Utbygging utenfor de «typiske bygningsmiljøene» er et felt som bør styrkes. Det er dessverre her jeg tror veilederen i sin nåværende form vil få forholdsvis begrenset innflytelse på nye prosjekter. En stor andel av Bergens fremtidige fortetting vil skje i randsoner, i transformasjonsområder og i bratt terreng. Her mangler veilederen konkrete råd om volumoppdeling, sokkelløsninger, terrengtilpasning, felles utearealer og typologier som ikke har historiske paralleller.

Dette skaper et tomrom som gjør den vanskelig å bruke i praksis. Veilederen ville fått større tyngde dersom den viser hvordan prosjekter i Bergen håndterer vanskelige rammebetingelser på en god måte. Det ville vært nyttig å se på støyproblematikk som et eget tema, og illustrere gode eksempler på vakre løsninger som ivaretar de strenge kravene som stilles til gode bomiljø i støyutsatte soner.

Det vil nok vise seg at dette ikke er en veileder Arkitekturopprøret blir glad for å lese. Og selv om jeg støtter formålsparagrafen til organisasjonen, synes jeg det er imponerende å se hvordan fagetaten i kommunen balanserer på en syltynn tråd i møtet mellom en politisk bestilling forankret i idealet om klassisk skjønnhet – og behovet for moderne løsninger på samtidens problemer.

En veileder for å lage god arkitektur er en flott ide, og fagetaten skal ha kudos for å ta en slik utfordring, med ekstremt korte frister, på strak arm. Jeg tror imidlertid det gjenstår et godt stykke arbeid før den kan fungere som et reelt arbeidsverktøy for arkitekter.

Dette er i hovedsak fordi den ikke klarer å forankre sine anbefalinger for hvordan vakker arkitektur skapes, i møtet med rammebetingelser – herunder myndighetskrav og kommersielle hensyn – som vi vet at i mange tilfeller fører til nettopp dårlige løsninger.

Les mer om ny arkitekturveileder i Bergen her.