Aktuelt / Landskap
Mens debatten om natur i byen ofte preges av gode intensjoner, mangler den fortsatt et klart begrepsmessig og faglig fundament. Hvis vi virkelig vil forstå hva naturens tilstedeværelse i byen kan være – og gjøre – må vi begynne med å erkjenne at bynatur er noe vi mennesker designer for å løse de urbane problemene vi selv har skapt.
Det er både oppløftende og interessant å lese Arkitekturs nye temanummer om natur i byen.
Oppløftende, fordi naturens rolle og tilstedeværelse i våre byer i århundrer har vært nærmest utelukket eller undertrykt – som følge av tusen års urbane og arkitektoniske villfarelser.
Interessant, fordi magasinets artikler samtidig – til tross for gode intensjoner – avslører en manglende dypere forståelse av hva det faktisk vil si å arbeide med natur i byen.
En viss manglende forståelse er det sånn sett ikke noe å si på – for dette er komplisert stoff, og ligger svært langt fra den tradisjonelle arkitektoniske måten å forstå byutvikling på.
Det er derfor talende at magasinet ikke ett sted bruker begrepet bynatur. Et ellers helt sentralt begrep når man snakker om hva naturens tilstedeværelse i våre byer kan være – og hva den kan gjøre for oss.
En begrepsavklaring kan derfor kanskje bidra til bedre forståelse og implementering i en norsk kontekst, hvor den ville naturen i byen fortsatt er et relativt nytt fenomen.
Og det bidrar vi gjerne med.
Bynatur er ikke natur
Bynatur er – i motsetning til hva mange synes å tro – ikke alt grønt i byen. Oppstammede gatetrær, klipte plener og ugress som vokser mellom brostein er ikke bynatur, men snarere temmet grønt, underlagt det byggedes orden – eller bare dårlig anleggsarbeid.
Bynatur er noe vi mennesker designer for å løse de urbane problemene vi selv har skapt. Den lærer av naturens prosesser og fenomener. Den skaper habitater for planter og dyr. Og den bruker naturens økosystemtjenester til å gjøre byene våre mer bærekraftige – og livene våre bedre.
Men den er ikke natur. Bynatur er resultatet av en bevisst designhandling, og bynaturens suksess måles på om den gjør våre byer mer levende og levevennlige. Både slik at alle arter i den kan overleve – men også slik at vi mennesker har noe å leve for.
Kvalitet er ikke utseende
Så kommer vi til den andre nødvendige definisjonen: Hva er kvalitet når vi snakker om bynatur?
Kvalitetskrav til bynatur handler naturligvis ikke om at kommuner eller byggherrer skal stille krav til hvordan bynaturen skal se ut. Brukt slik vil kvalitetskravet i beste fall være nytteløst og bare fungere som grønn sminke (og være helt avhengig av embetsmenns, ordføreres og utvikleres privatestetiske forestillinger). I verste fall kan det til og med motarbeide alle de positive effektene bynaturen kan tilføre byene våre.
I SLA definerer vi bynatur av høy kvalitet ut fra hvordan den føles og fungerer, og om den presterer innenfor fire naturverdier: biologisk, sosial, rasjonell og estetisk.
Til sammen er de like viktige og sikrer en helhetlig og bredt presterende ny natur.
E.C. Forfang er partner og lead designer i SLA.
Foto: SLABiologisk verdi
Biologisk naturverdi handler om å sikre plass i våre byer og samfunn til alt liv – fra planter, dyr og mennesker til vann, skyer, bakterier og maneter.
Dette gjør vi fordi høy biodiversitet gjør livene våre rikere, byene våre mer robuste, og samfunnene våre sunnere. Og fordi det å bevare og styrke klodens biodiversitet – både estetisk og etisk – er det riktige å gjøre.
En bynatur som sikrer biologisk mangfold, er derfor helt nødvendig.
Sosial verdi
Sosial naturverdi er alt det gode vi vet at bynaturen gjør for oss mennesker.
Naturens sosiale og menneskelige potensial i form av bedre helse, glede, mindre stress og lavere kriminalitet er godt dokumentert – og har i tillegg den fordelen at det virker på alle, uavhengig av sosial, kulturell eller kjønnsmessig bakgrunn.
Den bynaturen vi designer, skal derfor fremme bedre og mer sosiale menneskelige relasjoner for alle i vårt samfunn – både på individuelt og kollektivt nivå.
Rasjonell nytteverdi
Rasjonell nytteverdi handler om alle de økosystemtjenestene en veldesignet bynatur bidrar med, for å gjøre våre byer og samfunn bærekraftige.
Det handler om alt fra overvannshåndtering og stormflosikring til rensing av luftforurensning og mikroklimaforbedring.
Når vi designer bynatur, handler det derfor ikke om hvorvidt byene blir «penere» å se på eller bo i. Nei, det handler om å rette opp 1.000 års urbane villfarelser som har skilt det bygde og det grodde. Og om å skape sameksistens og likeverdighet mellom disse to – og dermed gjøre byene våre levedyktige de neste 1.000 årene.
Estetisk verdi
Bynaturens estetiske verdi handler om å ta på alvor det faktum at vi mennesker er en del av naturen – ja, at vi er natur.
Bynatur minner oss om dette ved å gi oss dype, sanselige, fysiske og psykologiske opplevelser:
Det er når vi hører fuglene synge, kjenner trærnes forråtnelse, lukter den friske luften etter styrtregn, kjenner stormen på kroppen, plutselig ser stjernene på himmelen og fysisk merker alle tings forgjengelighet – at vi har størst mulighet for å føle oss i ett med naturen.
Estetisk bynatur gir livet mening for den enkelte, samtidig som den minner oss om vår egen plass på kloden – og vårt kollektive ansvar for den.
Til slutt vet vi at estetiske sanseopplevelser som blir til etiske erkjennelser, også langt oftere fører til aktiv handling.
Med en lett polemisk omskrivning av kaosteorien kan man si at en svarttrosts sang på Solli plass i Oslo har større potensial til å avverge havnivåstigningene i New York og skogbrannene i Australia enn nok så mange tekniske rapporter og politiske festtaler.
Den 20 000 m² store og ville klimaparken Grønningen-Bispeparken i København, som håndterer regnvann i naturlige bassenger
Foto: SLABynatur er ikke lett å designe
Som dere nok forstår, er bynatur ikke lett å designe – og heller ikke noe som oppstår av seg selv dersom man bare lar være å klippe plenen.
Bynatur av høy kvalitet krever solid kunnskap om biologiske, antropologiske, sosiale, økonomiske og psykologiske forhold. Og det krever tverrfaglig designkompetanse – og ja, stor kunstnerisk evne – for å kondensere denne kunnskapen til verdibasert formgiving.
Det gode er at vi allerede besitter det meste av den kunnskapen som trengs for å virkeliggjøre alle de ønsker og potensialer som bynaturen kan skape for våre byer.
København, Abu Dhabi og Toronto
Selv om det er riktig, som Nina Marie Andersen påpeker i sin artikkel i Arkitektur, at det ennå ikke finnes mange virkelig store bynaturprosjekter i norske byer, finnes eksemplene ute i verden – og, i all beskjedenhet, med norske og nordiske avsendere:
Som for eksempel den 20 000 m² store og ville klimaparken Grønningen-Bispeparken i København, som håndterer regnvann i naturlige bassenger som samtidig fungerer som sosiale møteplasser for nabolaget i tørt vær.
Eller Al Fay Park i Abu Dhabi – Midtøstens første urbane biodiversitetspark – som har introdusert et helt nytt paradigme for lokale arter, strategisk Heat Island varmeavlastning og klimavennlige vanningssystemer.
Eller Torontos nye 400 mål store øy-bydel Ookwemin Minising, hvor alle gater, plasser og gårdsrom designes med en høyt-ytende bynatur basert på Canadas fantastiske flora og fauna, og bundet i dype urfolksprinsipper, i tett samarbeid med lokale designere og opprinnelig befolkning.
Bynaturen lever og virker – også i Norge
Så bynaturen finnes allerede. Den lever og den virker. I ørkenen, ved polarsirkelen, og i våre naboland. Nå må vi bare lære å bruke den riktig, også i Norge – og bruke den med omtanke.
La oss sammen skape en felles forståelse av hva denne nye måten å tenke by og bynatur på faktisk innebærer. La oss være tydelige på hva bynatur er, hvordan bynatur er og hvorfor bynatur må være en del av byene våre, nå og i fremtiden.
Og la oss så se å komme i gang!
