Bynatur gir naturgoder!

Forskningsarbeidet på økosystemtjenester eller naturgoder ble startet av FNs generalsekretær Kofi Annan i 2000. I 2005 ble Millennium Ecosystem Assessment (MA) lansert. I 2021 ble FNs standard for naturkapital vedtatt. Den gir rammer for å beregne naturkapital og økosystemtjenester i nasjonalregnskapet. Norge er godt i gang med dette arbeidet.

Hvorfor er det viktig? Fordi med mer natur i by får vi goder av egenskapene til og prosessene i naturen, også omtalt som naturgoder. Resultatet av disse godene er vi som samfunn avhengige av, de kan bidra til: 1) Å bremse og håndtere klimaendringene, 2) Lykkeligere og friskere mennesker, 3) Redusert tap av biologisk mangfold.

Noen som har lest «Bienes historie» på senga og ikke fått mareritt?

I Norge kunne det vært mer kontakt mellom forskningsmiljøene som jobber med urbane naturgoder og bransen, privat som offentlig. Det er mye å hente på at vi som prosjekterer og bygger lytter til forskerne – også når det gjelder bynatur. 

NINA har et tverrfaglig forskningsmiljø som forsker på natur i by, følgelig er det forskningsmidler tilgjengelig for å finansier denne forskergruppen, og mange andre forskergrupper som jobber med bynatur.

Det finnes med andre ord svært mye vi i byggebransjen kan dra nytte av når vi diskuterer hva bynatur er, og hva den skal gjøre for oss. NINA har blant annet beskrevet de urbane økosystemtjenestene / naturgodene. Det er et meget presist og godt verktøy for å definere kvaliteten å bynatur.

Økosystemtjenestene/naturgodene er delt opp i fire kategorier:

1) Forsyningstjenester

2) Reguleringstjenester

3) Støttetjenester

4) Kulturelle tjenester

En tur gjennom Oslo sentrum er en reise i bynatur og dens goder.

Hvis vi beveger oss på tur fra den grønne gata på Grønland under den mektige alleen opp til det gamle Botsfengselet fortsetter videre til gjennom en liten 100 meterskog der du hører lyden av fuglekvitter. Så kommer vi til skulpturparken på Klosterenga hvor vi går langs rennende vann fra en av Oslos nyåpnede bekker. Før vi fortsetter opp i Ekebergskrenten, der er vi midt i en edelløskog (sjekk) den er vakker, den er også et viktig habitat med et stort biologisk mangfold. 

Alt dette er støttende naturgoder. På vei ned stikker vi innom de urbane hagene på Herligheten og får med oss et glass honning. Det er forsynende naturgoder, takk til biene.

I Sverige har Boverket utarbeidet et verktøy for bynatur, som kan gjøre det enklere å få oversikt over hvordan den fungerer. Verktøyet kalles ESTER – verktyg för kartläggning av ekosystemtjänster. Verktøyet kan brukes for å få oversikt over kvaliteten på den bynaturen som finnes på stedet i dag – og hvordan forskjellg framtidsscenarioer kan by på økt kvalitet på bynaturen.

Et presist språk rundt bynatur vil hjelpe oss til kommunisere og nå de målene vi setter oss i samarbeid mellom kommuner, utbyggere og de prosjekterende.

Internasjonalt anerkjente landskaparkitekter som æresdoktor Kotch Voraakhom fra Thailand og president i IFLA Europa Indra Purs fra Latvia er til stede på COP og snakker med verdens ledere om naturbaserte løsninger, klimatilpasning og hvordan bynatur kan hjelpe verden. 

EU har lansert en rekke nye lover og initiativer for å redusere klimagassutslipp, blant annet European Green Deal. New Europeean Bauhaus er en kobling mellom bygde omgivelser og det økonomiske rammeverket. Også her spille bynatur og landskapsarkitektur en viktig rolle.

Når vi som engasjerte fagpersoner diskuterer bynatur i Norge, fremmedartlisten og estetikk så bør vi også se til de store internasjonale strømningene. I Norconsult samarbeider vi landskapsarkitekter med det store fagmiljøet med økologer med en felles målsetting om robuste og vakre grøntanlegg som bidrar positivt til biomangfoldet.

Norge, som et kraftsenter på landskapsarkitektur i Europa, skal, kan og bør designe bynatur som har den kvaliteten og godene det aktuelle stedet trenger, og forskningens kunnskap som argumentasjon og begrunnelse. For landskapsarkitektur handler ikke bare om uterommet som en fargerik ramme rundt bygget, det handler også om hvordan vi drar verden i en levedyktig retning.