De som elsker vakker byggekunst møttes i Oslo

Bevegelsen og nettverket akantus

De unge arkitektene og studentene står fram med sin egen bevegelse og nettverk, under navnet Akantus, som stikk i strid med dagens herskende arkitektur vil ta hensyn til lokale, regionale og nasjonale bygningstradisjoner og dertil la seg inspirere av den klassiske arven.

Med sitt utgangspunkt i Trondheim har de som siktemål å spre bevegelsen til de andre lærestedene i landet der det undervises i arkitektur. De unge førte an på konferansen: Karl Fredrik Honningsvåg, Jeppe Holter, Eir Petursdottir, Sigurd Randby, Alise Skeide Vibe, Magnus Holm og Oscar Olderøy. Flere av dem la fram sine arbeider, mens noen uttrykte sin skuffelse over at ledelsen ved fakultetet tillater så få studieplasser i klassisk opplæring når såpass mange av studentene er interessert i det.

Ansvarlig for den klassiske undervisningen i Trondheim, Branko Mitrovic, holdt selv et innlegg på konferansen, der han la vekt på det han kalte grønnvaskingen av brutal arkitektur, når solpaneler og liknende virkemidler stundom blir brukt og misbrukt til å sminke heslige og mistilpassede bygninger.

Blant tungvekterne utenfra som holdt innlegg var kjente navn som John Simpson, Robert Adam, Nir Buras, Brandon Ro, Pablo Funes, Sebastian Rost, Robert Patzschke, Thomas Albrecht, James Stevens Curl og andre. Det er befriende når slike folk snakker om arkitektur, fordi det skjer i et konkret og gjenkjennelig språk om gjenkjennelige bygninger, uten den luftige ordbruk, det påfallende lave presisjonsnivå og den ubegripelige svada som stadig går igjen når modernistiske byggverker skal begrunnes.

Mat for øyet: arkitekturens møte med menneskesinnet

Én deltaker på konferansen som ligger helt i forkant av dagens forskning var Ann Sussman, leder for The Human Architecture and Planning Institute i Massachusetts, USA, som ble intervjuet i Arkitektur.no i forkant av konferansen.

Hennes institutt har utviklet en metode som registrerer hvorledes arkitektur virker inn på menneskesinnet i form av målbare fysiske reaksjoner. Hva som har endret seg grunnleggende i de senere år er teknikkene som i dag står til rådighet for dem som ønsker innsikt i menneskesinnets møte med ytre påvirkning.

Dagens vitenskap og ikke minst hjerneforskningen har mulighet til å måle dette og fange opp de nevrobiologiske reflekser på innsiden av kropp og sinn, som blikk, hjerteslag, puls og så videre. Sussman utdypet i større detalj fra sin forskning på hvilken måte ikke minst det menneskelige øye reagerer på bygninger og omgivelser, i såkalte øyesporingslaboratorier, hva som tiltrekker og hva som frastøter, og hva våre hjemlige arkitekter Jan Digerud og Jon Lundberg i sin tid beskrev for noen av oss som «mat for øyet».

Det er karakteristisk at de kommersielle virksomhetene i Sussmans hjemland USA for lengst har grepet sjansen og bruker denne psykiske sporingsteknologien til å utforme produkter for å selge best mulig gjennom et ytre som tiltrekker, mens arkitektene ikke undersøker slike ting i det hele tatt, der de fortsetter med et formspråk som for ofte fremmedgjør og frastøter, sier Sussman.

En kunnskap som ble kassert og glemt

En stor del av konferansen handlet om alt det dagens studenter i arkitektur aldri får lære, ifølge de bebreidelser som framkom. Vi fikk demonstrert den kunnskap som tidligere generasjoner av arkitekter mottok som en selvfølge, om bygningenes dekorative utforming, om innhold og mening i ornamenter og i bruken av dem, om regler for proporsjoner og den klassiske sammensetningen av bygningenes bestanddeler og harmoniseringen av overgangene mellom dem, teknikkene for ornamentering i tre, i stein, i mur og i gips.

Søkelys ble rettet mot en rikdom av kunnskaper på disse områder som ifølge innleggene ble ignorert, kassert og glemt etter gjennombruddet for modernismen da det ble erklært at form følger funksjon og intet annet, dermed basta. En kunnskapsarv utviklet trinn for trinn fra tidenes morgen var blitt sendt på skraphaugen, et kulturtap av de sjeldne. Nå gjøres anstrengelser for gjenoppdagelse og rekonstruksjon av fortidens viten.

«Ornamentet kan vise at en bygning er elsket»

Konferansen «Ugliness and Beauty» minner om at ornament og dekor innfrir grunnleggende behov i menneskesinnet som byggekunsten trenger å ta hensyn til igjen etter en langvarig misforstått og absurd fornektelse.

Som Nir Buras, den innsiktsfulle stifteren av The Classic Planning Institute i USA, uttrykte det i sitt innlegg: «Ornamentet kan vise at en bygning er elsket».

John Simpson, en klassisk britisk arkitekt som har satt bemerkelsesverdige spor etter seg, sa det på sin måte: «Å se så mange unge blant oss her gir meg et håp om noe bedre, et håp om at det skal være mulig å rette opp noe av den enorme skade som har vært påført våre omgivelser i det siste århundret».

Konferansen er strømmet på YouTube.