Meninger / Debatt
Det er utstedt arrestordre på arkitekten
Av Gudmund Brudvik
Det grønne pissoaret som står og forfaller i Nygårdsparken i Bergen, er det siste som står igjen.
Foto: Naomi SvalastogHva er riktig å gjøre med det grønne pissoaret i Nygårdsparken i Bergen? Det kan umulig være riktig at det skal stå og regne ned til kommunen får lov til å rive det?
Bygget er et av rundt to hundre grønne støpejernsurinaler som ble sendt til Norge fra Glasgow under Viktoriatiden (1837 til 1901). Pissoarenes ornamentikk er inspirert av de orientalske fasadene på palasset Alhambra. Urinalene ble masseprodusert og eksisterer fortsatt mange steder over hele verden.
Blant annet i Oslo og Bergen ble de fort et sted for seksuelle møter blant menn. Det grønne pissoaret som står og forfaller i Nygårdsparken, er det siste som står igjen.
Betydning som møteplass
Hvordan kan man respektere og bevare historien som tilhører bygget uten å bokstavelig talt stenge det for bruk? Kunstneren Per Barclay vekket frustrasjon hos flere da han under skeivt kulturår i 2022 stengte igjen det slitne pissoaret Kjærlighetskarusellen i Stensparken i Oslo.
Riksantikvaren valgte i 2009 å frede bygget, både på grunn av den funksjonalistiske arkitekturen og betydningen den hadde som møteplass for homofile menn gjennom historien. Barclay forseglet bygget og lyste opp innsiden i sterke farger, i tillegg til å restaurere den originale blåfargen og legge nytt tak.
Dessverre betydde det også at han stengte igjen inngangen.
Et støpejernsurinal på Christiania torv cirka 1915.
Foto: Bymuseet i OsloOppstått ut av nødvendighet
Jeg frykter at vi fornekter homobevegelsens historie ved å la de fysiske arenaene for aktivisme forfalle. Samtidig brukes penger på å male plasser og benker i regnbuens farger. Hvem tjener på det?
Jeg vil si det er viktigere å bevare de rommene som har oppstått ut av nødvendighet. De rommene hvor mennesker har funnet hverandre og utnyttet det arkitekturen har tillat dem i form av normer som brytes. Det være seg offentlige bad, badstuer eller urinal.
Det er fint at politikerne vil vise støtte til miljøet, men gjøres det med å male et fotgjengerfelt i rødt, gult, grønt og blått? Skeives synlighet i byrommet er kanskje mindre tydelig enn før. Der urinalene i sin tid, eller «grønne hus» som de ble kalt, var det frirommet som trengtes for å treffe mennesker lik seg selv, er det nå internettet vi snur oss til.
Mulighetene for å treffe likesinnede, men å forbli relativt anonym, er endeløse – og det er kanskje den største grunnen til at de fysiske rommene som før hadde disse egenskapene forsvinner. Derfor er det viktig at vi merker oss hvilke rom i bybildet som har tjent dette formålet tidligere og bevarer dem, før de blir borte for godt.
Naomi Svalastog er arkitektstudent ved BAS i Bergen.
Foto: privat
En distinkt del av kulturhistorien
Så hvor er Riksantikvaren når vi nå holder på å miste vårt siste støpejernsurinal? I Bergen er vi altså så heldige å ha det siste av disse grønne pissoarene. Men det står ikke mye lenger, om ingen tar grep. Bygget er ikke brukbart til sitt originale formål og står ensomt og forlatt i ett av parkens hjørner. Det er delvis sperret av og ikke lenger en del av folks hverdag.
Byantikvaren sier at det per nå ikke foreligger « … konkrete planer for å sikre/istandsette pissoaret (enten funksjonelt, eller som et historisk monument), men verneverdien er altså erkjent». Årsaken er manglende budsjett hos Bymiljøetaten.
Som arkitektstudent tenker jeg at samtidig som at regnbueplasser og -benker plasseres rundt om i storbyene, er det like nødvendig å bevare de fysiske rommene som har vært grobunn for homobevegelsen. Jeg ønsker at Riksantikvaren og Bymiljøetaten i Bergen gjør en revurdering av hvorvidt det grønne pissoaret i Nygårdsparken skal fredes – som en distinkt del av kulturhistorien.
Søknad om fredning av pissoaret var sendt inn til Vestland fylkeskommune 2. mai 2025. Den er fortsatt ikke besvart.
Inlegget har tidligere stått på trykk i Klassekampen.
