Meninger / Debatt
Forfang forveksler andre perspektiver med manglende forståelse
Av Nina Marie Andersen
Et enklere liv i en styggere verden
Dagens samfunn legger stor vekt på at alt skal være raskt, billig og praktisk. Vi vil ha det behagelig og enkelt, men i jakten på komfort har vi glemt skjønnheten og langsomt mistet byens sjel, skriver Felix Christoffer Thune-Larsen.
Av Felix Christoffer Thune-Larsen
Dagens samfunn legger stor vekt på at alt skal være raskt, billig og praktisk. Vi vil ha det behagelig og enkelt, men i jakten på komfort har vi glemt skjønnheten og langsomt mistet byens sjel, skriver Felix Christoffer Thune-Larsen.
Av Felix Christoffer Thune-Larsen
Felix Christoffer Thune-Larsen er styremedlem i Vestre Aker Unge Høyre.
Foto: privatVi liker å tro at vi bygger bedre nå enn før. Moderne, praktiske og effektive bygningskonsepter, og selv om alt fungerer, føles det fortsatt som om noe har gått tapt. Det er fordi vi har gjort verden styggere. Ta en tur på Løren eller se konseptene for et nytt Ensjø, så vil du se hva jeg mener.
De nye oppussede bydelene er praktiske og effektive, alt du trenger ligger tett. Likevel er det noe som mangler. Gatene føles like, fasedene gjentar seg selv, og byggene står der uten noe særpreg eller sjel. Det er rydding og praktisk, men også tomt. Vi har fått bydeler som er lett å bo i, men vanskelig å elske.
Før i tiden bygde vi i med stolthet. Fasadene ble dekorert, gatene ble planlagt for mennesker og liv i tankene, men i dag så tegnes alt på regneark. Arealene skal utnyttes til maksimum, med effektiv drift og lavest mulig vedlikehold.
Arkitekturen har blitt et regnestykke, ikke et uttrykk for menneskelig kreativitet, eller gode leveforhold.
Det er ikke bare bygningen som har blitt enklere, kjedeligere og gråere. Se til de tradisjonelt store firmaene, og hvordan logoene deres har blitt flatere, enklere og detaljene færre. Det kalles “modernisering”, men det er egentlig en stil som sier: «vi bryr oss ikke så mye».
For våre omgivelser blir visuelt fattigere, et estetisk opprør vi har lært oss å godta. Minimalisme har blitt et annet ord for latskap.
Omgivelsene rundt oss er ikke bare en bakgrunn som vi beveger oss gjennom. Den sier også noe om hvordan et sted føles, og hvor viktig stedet virker å være. For hus, bygninger og uteområder kan gi oss en følelse av trygghet og tilhørighet til stedet. Studier gjort ved University of Warwick i 2019 viser at vakker arkitektur og omgivelser kan gi bedre humør, ro og livskvalitet.
Når et bygg eller et byområde ser kaldt, gammelt eller slitt ut, kan det gi inntrykk av at stedet ikke er like inviterende og kanskje gjøre det vanskeligere å føle seg helt hjemme der. Samme studie viser at det påvirker hvordan vi trives, hvordan vi oppfører oss og hvordan vi føler oss der.
For bak denne utviklingen ligger en holdning. En idé om at skjønnhet er unødvendig. At alt som ikke har en direkte funksjon er bortkastet. Men skjønnhet er ikke pynt. Det er et språk, et uttrykk for verdier. Når vi slutter å bygge vakkert, slutter vi å bry oss om hva som er verdt å ta vare på.
Noen vil kanskje si at man ikke kan bygge slik som før, at man må følge nåtiden og dens trender. Arkitektur bør selvsagt speile tiden den er skapt i. Samtidig er spørsmålet om hva slags tid vi ønsker å speile. Er det virkelig slik vi vil at 2020-tallet skal bli husket, som en tid preget av grå, enformede fasader og bygg uten sjel?
Vi trenger å minne oss selv på at skjønnhet også har verdi. At ikke alt må måles i tid og penger. At det finnes noe mellom effektivitet og estetikk. At hvordan stedet ser ut faktisk har en betydning. Hvis vi fortsetter slik, vil fremtidens byer, produkter og kultur være glatte, rene og helt uten sjel.
De vil kanskje være praktiske å bygge og vedlikeholde. Men også fryktelig stygge.
