Aktuelt / Konkurranser
Det er utredet fire alternative tomter i Nome. I alle områdene er det kartlagt flere truede og rødlistede arter, myrområder, samt store forekomster av naturskog, skriver innleggsforfatteren.
Illustrasjon: Jelle BooneNome kommune har et enormt potensial som et landskap i utvikling, med sin rike industrihistorie og sentrale beliggenhet i Telemark.
Landskapet, slik Telemarks-kunstneren August Cappelen skildret det med bølgende jorder, grønne skoger, klare elver og glitrende innsjøer, kombinert med en oppfinnsom industrihistorie, gir Nome muligheten til å utvikle seg til et attraktivt og levende sted å bo og arbeide.
Med naturen, ikke imot den.
Konkurransen Europan 18: Re-sourcing ble gjennomført mellom mars og juni 2025, med tre ulike tomter og programmer i Norge. I Telemarks-kommunen Nome var temaet grønn gruvedrift, med planer om å utvinne sjeldne jordmineraler. Prosjektet vil kreve rundt 3 000 000 m² til drift og deponi for gruveavfall i naturområdet mellom Ulefoss og Lunde, som i dag hovedsakelig består av skog.
Det er utredet fire alternative tomter. I alle områdene er det kartlagt flere truede og rødlistede arter, myrområder, samt store forekomster av naturskog.
Fremtid
Forvaltes naturressurser og kulturarv riktig, kan Nome bli en drivkraft i en desentralisert fornybar omstilling, der økologi og økonomi forenes. Kommunens tradisjon innen tømmerdrift, samt nærheten til Grenland og industrikomplekset på Herøya, gjør Nome til en naturlig katalysator for det grønne skiftet. Dette peker mot en framtid basert på samspill med naturen, ikke et parasittisk forhold til den.
Etableringen av en gruve ved Fensfeltet i Nome, slik det er planlagt og som danner forutsetningen for denne Europan-konkurransen, vil være et katastrofalt tilbakeskritt for miljøet, natur og økologi på både lokalt, nasjonalt og globalt nivå.
Norge mister 79 m² natur hvert minutt. Fragmentert nedbygging gjennom infrastruktur, hytter, industri og boliger gjør at ingen har totaloversikt eller ansvar. Å hevde at visse industrietableringer er «viktige nok» til å fortsette nedbyggingen av naturen, er en farlig bagatellisering av dagens økologiske krise.
Det er nødvendig å stoppe opp og finne andre løsninger.
Situasjonsplan Nome.
Illustrasjon: Jelle BooneOverforbruk
Konflikten mellom økologi og økonomi skyldes først og fremst et normalisert overforbruk. Norges overforbruksdag falt i år på 16. april, resten av året lever vi på et økologisk lån som ikke kan betales tilbake.
Vi må investere i betydelige kulturelle endringer, både institusjonelle og personlige. Å etablere en ny gruve for å opprettholde forbruket, uansett hvor «grønn» den påstås å være, står i direkte motsetning til målet på en reell løsning på miljø og økologikrisen vi står ovenfor.
En gruves logikk er grenseløs vekst. Så lenge profitt kan hentes ut, vil virksomheten fortsette å ekspandere, ofte på bekostning av lokalsamfunn som utslettes, slik vi ser i de tyske kullgruvene Garzweiler og Hambach.
Ved en etablering av gruven, så vil ikke bare naturen stå for fall, men potensielt også selve lokalsamfunnet.
Arkitekt Jelle Boone.
Foto: privatEuropan 18: Re-sourcing
Temaet for Europan 18 understreker at vi står midt i alvorlige klimatiske og sosiale utfordringer som krever at vi revurderer hvordan vi bruker ressurser og utvikler våre omgivelser. En ny gruve og videre uttømming av ikke-fornybare ressurser bryter direkte med dette temaet, så vel som med nasjonale og internasjonale forpliktelser.
Europans posisjon som fremtidsrettet og nytenkende konkurransearrangør burde heller satt søkelys på alternativer for Nome. Nye gruver hører fortiden til, ikke fremtiden, og slett ikke en fremtid for Nome.
Forslaget mitt, «Langt, langt borte så de noe lyse og glitre», avviser derfor gruveplanene og foreslår en ny strategi for et levende samfunn i Telemark basert på Nomes egne styrker: naturen, kulturarven og landskapet.
Et landskap der er en vital, grønn fremtid vokser fram med en verdiskaping som både reparerer naturen, og vårt forhold til den.
