Meninger / Debatt
Bynatur er ikke natur
Av E.C. Forfang
Fra SLAs prosjekt på Grønland i Oslo, 2024.
Foto: Nina Marie AndersenEtter å ha lest siste utgave av Arkitektur, vil E. C. Forfang gjerne bidra til en avklaring av begrepet bynatur. «La oss være tydelig på hva bynatur er» avslutter han sitt innlegg, men tilfører ingen klarhet til begrepet.
Innlegget om SLAs bynatur handler om gode verdier som vi alle kan enes om. Men disse verdiene kan komme til uttrykk i landskapsarkitekturen på mange forskjellige måter – bynaturen SLA forfekter er ikke det eneste svaret på vår tids byutvikling
Teksten uttrykker stor selvtillit og kan kanskje fremstå overbevisende, men klar tale er det ikke. Forfang presiserer at «bynatur er ikke natur», men skriver samtidig om «den ville naturen i byen». Videre anvender han bynatur om forskjellige kvaliteter som jeg mener kan knyttes til en rekke ulike typer grøntanlegg. I innlegget rommer naturen både biologiske, sosiale, rasjonelle og estetiske verdier som benevnes som «naturverdier».
Dermed illustrerer innlegget et poeng fra mitt bidrag i den nevnte utgaven av Arkitektur, nemlig at «natur» kan være så mye. Alene gir ikke begrepet utfyllende mening. Verken «natur» eller «bynatur» kommuniserer presist uten at vi forklarer hva vi legger i ordet. Det gjør ikke Forfang.
Ifølge SLA måles bynaturens suksess «på om den gjør våre byer mer levende og levevennlige». Jovisst trives folk og andre arter i det grønne, som behøves av en rekke grunner. Men det er utallige måter å forme og tilrettelegge for dette på.
Derfor kan det Forfang i sitt innlegg mener å avsløre som en «manglende dypere forståelse for hva det faktisk vil si å arbeide med natur i byen», rett og slett være uttrykk for et annet faglig perspektiv på hva som er interessant, vakker og velfungerende landskapsarkitektur – biologisk, sosial, rasjonelt og estetisk.
Det vil si, sett i lys av de samme verdiene som SLA tar til inntekt for eget tankegods. Det å tenke annerledes er ikke det samme som å ikke forstå.
Nina Marie Andersen er landskapsarkitekt, førsteamanuensis ved Institutt for landskapsarkitektur, NMBU, og med i Arkitekturs fagråd for landskapsarkitektur til september 2025.
Foto: privatNår SLA vil rette opp i «1000 år med urbane villfarelser som har skilt det bygde og det grodde», blir det likevel klart at SLA har en spesifikk agenda. Og om jeg skal driste meg til å mene noe om hva SLA egentlig mener med bynatur, kan denne utviskingen av grensene mellom «det bygde og det grodde» være del av essensen.
I så fall gir det et klarere grunnlag for å diskutere deres perspektiv, som andre kan være enige eller uenige i. Dette betyr imidlertid ikke at SLA gis enerådende definisjonsmakt for bynaturbegrepet.
Landskapsarkitekter må snakke om og jobbe for et bredt spekter av naturkvaliteter i (og utenfor) byene. Men vi må samtidig verdsette urbanitetens særegenheter og landskapsarkitekturens potensial til å frembringe ulike tolkninger av natur!
