Meninger / Debatt
Hvem skal betale for arkitektens arbeid?
Av Siri Myredal Ludvigsen
Honorar og leveranse må ses i sammenheng
Oppdragsgiver skal betale for arkitektens arbeid. Arkitekten må arbeide innenfor konkurransens rammer, skriver Rannveig Hägg Berge (NAL) i et svar til Siri Myredal Ludvigsen.
Av Rannveig Hägg Berge
Oppdragsgiver skal betale for arkitektens arbeid. Arkitekten må arbeide innenfor konkurransens rammer, skriver Rannveig Hägg Berge (NAL) i et svar til Siri Myredal Ludvigsen.
Av Rannveig Hägg Berge
Rannveig Hägg Berge er arkitekt MNAL og fagrådgiver i Norske arkitekters landsforbund (NAL).
Foto: privat
Debattinnlegget til Siri Myredal Ludvigsen stiller spørsmål til honorarmodellen i idékonkurransen for Haugesund byrom. Alle prekvalifiserte team som leverer et konkurranseutkast i samsvar med konkurransegrunnlaget, vil motta honorar. Det har alltid vært kommunens intensjon, selv om formuleringen i konkurransegrunnlaget ga rom for en annen tolkning.
Vi retter opp dette ved å legge inn en presisering i Mercell/Doffin.
Formuleringen «inntil seks innkjøp» er valgt for å gi nødvendig fleksibilitet dersom et invitert team ikke leverer et konkurranseutkast eller et forslag må avvises. Det skjer svært sjeldent, men et konkurransegrunnlag må allikevel ha denne ventilen.
Kommunens opprinnelige ønske var en åpen idékonkurranse med tre premier. Det ville etter vår vurdering ført til betydelig mer uhonorert arbeid, for som Siri Myrdal Ludvigsen beskriver, er vi klar over at arkitektenes iver gjør at man tegner på, helt gratis.
Derfor foreslo vi i stedet en åpen prekvalifisering med svært lav terskel, og en modell der alle inviterte team honoreres. Leveransekravet i konkurransen er bevisst avgrenset til et konsept på idénivå med lav detaljeringsgrad. Målet var å gi kommunen et bredt idégrunnlag, samtidig som vi ønsket å redusere gratisarbeid og åpne for at mindre og nyetablerte kontorer kan delta.
Et høyere honorar til alle åtte team ville gitt en bedre kostnadsdekning, men ligger utenfor kommunens økonomiske rammer. Alternativet innenfor samme budsjett ville vært et parallelloppdrag med tre team. Det ville gitt færre idéer, mindre faglig bredde og redusert muligheten for at yngre og nyetablerte kontorer kunne delta.
Idékonkurransen for Haugesund må ses som et forsøk på å gi kommunen det den ønsker, samtidig som vi vil skape nye muligheter for arkitekter og landskapsarkitekter i et krevende marked.
Debattinnlegget løfter også en større diskusjon om gratisarbeid i arkitektbransjen. Der er vi enige i hovedpoenget: Offentlige oppdragsgivere bør betale for idéarbeid. NAL er rådgiver for oppdragsgiver, og når vi kommer inn tidlig i anskaffelsesprosessen, kan vi påvirke konkurranseformen og balansere oppdragsgivers behov mot leveransekravene.
I Haugesund mener vi fortsatt at vi har fått til en bedre konkurranse enn alternativet kommunen opprinnelig ønsket.
Når et arkitektkontor påtar seg et oppdrag, arbeider det innenfor et avtalt omfang og en økonomisk ramme. Det samme prinsippet gjelder også i en idékonkurranse. Konkurranseprogrammet er bevisst utformet slik at leveranseomfanget skal stå i forhold til honoraret.
Det etterspørres altså et konsept på idénivå – ikke et ferdig prosjektert forslag. Hvor mye arbeid hvert enkelt team velger å legge ned, er et faglig og strategisk valg, men det er ikke konkurransegrunnlaget som etterspør et arbeid på nivå med et forprosjekt.
