Hvordan bygger vi 130 000 boliger med god kvalitet på 4 år ?

Kommunal- og moderniseringsminister Bjørnar Skjæran uttaler seg jevnlig om hva regjeringen gjør for å få fart på boligbyggingen. Han fremhever at regelendringer, mindre byråkrati og digitalisering vil redusere øke igangsettelsen, redusere gjennomføringstiden og senke byggekostnadene, samtidig som regjeringen fastholder målet om et arkitektonisk høyverdig resultat.

Tiden går, og det tar foruroligende lang tid å se noen konkrete tiltak som bidrar til å sikre denne målsettingen. Jeg frykter dette bare blir som å spikre grøt fast i himlinga?

På Arkitektbedriftenes halvårlige konjunktur- og prognosemøte 8. april, er man mest opptatt av den geopolitiske situasjonen i verden og prognosene for fremtiden. Dagens katastrofalt lave sysselsetting for arkitektstanden berøres nesten ikke.

Fremtidsutsiktene ble betegnet som positive, bygget på uttalelser fra de store konsulentfirmaene.

Jeg frykter at man står foran en hel rekke større problemer som ikke ble berørt på konjunkturmøte. Disse må adresseres av regjeringen på en overordnet og dyptgripende måte, dersom man skal ha håp om å komme i nærheten av regjeringens mål. Vi er mange som lurer på hvilke tiltak regjeringen vil igangsette for å realisere sin målsetting.

Store deler av arkitektstanden opplever ikke dagens situasjon som positiv. Det er mellom 10 og 15 % reell arbeidsledighet i arkitektbransjen, om man medregner arkitekter på arbeidsavklaringspenger, permitterte og de siste nyutdannede årskullene som ikke inngår i arbeidsledighetstallene fra NAV.

Både sysselsatte og arbeidsledige arkitekter står klare til å bidra til å planlegge og prosjektere de 130 000 boligene. Arkitektbransjen har skyhøy ledig kapasitet, som venter på bestillinger. Har regjeringen, Arkitektbedriftene, Afag, Norske arkitekters landsforbund eller de øvrige organisasjonene i byggebransjen noen idè om hvordan planleggingen og prosjekteringen skal finansieres, igangsettes og gjennomføres? 

Husbanken fikk en solid økning av utlånsrammen i siste statsbudsjett, men kassa var tom bare etter noen uker inn i 2026. Et tydelig tegn på underbalanse i finansieringen av nye boliger. Kommer det mer penger i revidert nasjonalbudsjett?

Etter at byggebransjen i flere år har sagt at de høye rentene er en viktig hindring for igangsettelse av nye byggeprosjekter, varsler nå Norges Bank om at de vurderer å heve renta for å stoppe inflasjonen – uten hensyn til problemene i byggesektoren eller «vanlige folks» økte levekostnader og høye boliglån.

Denne situasjonen umuliggjør at førstegangs etablerere, sykepleiere, lærere og andre «vanlige folk» å komme seg inn som eiere på boligmarkedet i pressområdene. De blir i beste fall nødt til å velge bolig langt fra arbeidsplassen, med lang reisetid, til stor belastning for arbeidstagerne, familielivet og arbeidsgiverne.

I dag har prosjektledelsen hovedfokus på økonomi, fremdriftskontroll, leveransekoordinering og risikostyring. Når ledelsen av prosjektene løsriver seg fra arkitekturfaglig forståelse, blir prosjektenes arkitektoniske kvalitet en tilfeldighet og ikke en premiss.

For å oppnå regjeringens mål om å bygge med god arkitektonisk kvalitet må prosjekteringen ledes av aktører med bred formell kompetanse i alle saksfelt innenfor byggefeltet.

God arkitektonisk kvalitet oppstår i symbiose mellom ambisiøse og fremtidsrettede oppdragsgivere/bestillere, gode fagkonsulenter og dyktige arkitekter. Det er et paradoks at systemet bare synes å fungere når arkitekturen bæres av eksepsjonelle individer, ikke av strukturen eller systemet.

Når arkitektonisk kvalitet oppstår i store prosjekter i dag, skjer det altfor ofte på tross av systemet – ikke på grunn av det.

Skal regjeringen komme i nærheten av å lykkes med å bygge 130 000 boliger med god arkitektonisk kvalitet, må prosjektene ledes av aktører med en helhetlig forståelse for hele byggeprosessen. Arkitektutdannelsen har vært og er den eneste utdannelsen som favner helheten innenfor byggefaget. Arkitektene har med sin tverrfaglige utdannelse kunnskap til å inneha rollen som «helhetskoordinator» – med kompetanse til å ivareta og balansere sammenhengen mellom arkitektur, funksjon, teknikk og økonomi.

Boliger med god arkitektonisk kvalitet, må ønskes, bestilles, ledes og forsvares – av et system som faktisk gir arkitekturen mandat. Dette handler ikke bare om estetikk. Det handler om funksjonelle, bærekraftige og gode bomiljøer. Uten arkitektfaglig ledelse risikere vi i beste fall å bygge mange boliger – men få gode steder å bo for folk flest.