Landskapsarkitektens rolle i møte med morgendagens utfordringer

Vi tolker Gaute Brochmans leder som et innspill til en debatt om landskapsarkitektens rolle og betydning, skriver Elisabeth Sjødahl, Karin Helms og Mattias Josefsson.

Av Karin Helms, Mattias Josefsson og Elisabeth Sjødahl

Vi tolker Gaute Brochmans leder som et innspill til en debatt om landskapsarkitektens rolle og betydning, skriver Elisabeth Sjødahl, Karin Helms og Mattias Josefsson.

Av Karin Helms, Mattias Josefsson og Elisabeth Sjødahl
Arkitektur_forside_debatt. Foto.
Foto: privat
>

Som faggruppe har vi en sentral rolle å spille i fremtidig byutvikling, derfor bør vi reflektere over behovet for mer grønnstruktur i vårt bymiljø (noe Brochmann etterspør). Hans innlegg reflekterer imidlertid et foreldet syn på landskapsarkitektens rolle. Det minner sterkt om et profesjonssyn der landskapsarkitekter planlegger og designer landskap og friarealer som parker, skoler, institusjoner etc., jf. ILOs definisjon fra 1968.1

I IFLAs nye definisjon fra 2019 fremkommer det at landskapsarkitektens arbeidsområde er langt bredere.2 Her adresseres bærekraft, helse og velvære, mikroklima, miljø og naturlige prosesser, klimaendringer, ressursforvaltning, sosial kontekst og demokratispørsmål etc. som sentrale kompetansefelt.

Landskapsarkitekten Malene Hauxner definerer landskapsarkitekturen enda videre, som «alt som er under himmelen». Det samme gjør landskapsarkitekten Gilles Vexlard: her forstås landskapsarkitektur som «alt som er eksponert for regn».

>

Brochmanns leder åpner opp for et større spørsmål om hvordan vi ønsker å utvikle faget i fremtiden, f.eks. i møte med større samfunnsutfordringer som ekstremvær. Bare i år har vi her i Sørøst-Norge gått fra ekstrem tørke i starten av sommeren til ekstrem nedbør på sensommeren. I en tid da landskapet med bygninger, teknisk infrastruktur og jorsbruksarealer testes av ekstremvær, trenger man mer enn noensinne en landskapsbasert tilnærming til planlegging.

Karin Helms, landskapsarkitekt og professor ved Institutt for urbanisme og landskapsarkitektur ved AHO. Foto.
Karin Helms er landskapsarkitekt og professor ved Institutt for urbanisme og landskapsarkitektur ved AHO.
Foto: privat

Under ekstremværet ‘Hans’ ble hele byer og tettsteder omringet av vann og transformert til øyer, med den konsekvens at befolkningen ble isolert eller måtte evakueres. Vi må som fagdisiplin ta innover oss at ekstremvær som dette er kommet for å bli (i fremtiden vil det sannsynligvis bare bli verre) og ta diskusjonen av hva dette gir av utfordringer. Her trengs det noe langt mer enn noen mindre regnbed her og der, her trengs det mer helhetlige perspektiver.

Mattias Fredrik Josefsson, arkitekt og stipendiat ved Institutt for urbanisme og landskapsarkitektur, AHO. Foto.

Mattias Fredrik Josefsson er arkitekt og stipendiat ved Institutt for urbanisme og landskapsarkitektur, AHO.

Foto: privat

I den forbindelse kan landskapsarkitektens kompetanse i å lese av landskapet og dets underliggende strukturer og endringsdynamikk komme til god nytte. Det samme gjelder veletablerte tradisjoner for å arbeide kreativt og innovativt. Landskapsarkitekter er generalister som har god trening i å finne løsninger sammen med representanter fra andre disipliner, så som geologer, hydrologer og økologer.

Landskapsarkitekten Dirk Sijmons understreker at mens urbanisme og landskapsarkitektur begge jobber med sosiale aspekter, inkorporerer landskapsarkitektur også livsvitenskapen, i betydningen studiet av forholdet mellom mennsket og miljø.

Elisabeth Sjødahl, arkitekt DPLG, landskapsarkitekt og førsteamanuensis ved AHO. Foto.

Elisabeth Sjødahl er arkitekt DPLG, landskapsarkitekt og førsteamanuensis ved AHO.

Foto: privat

Det som nå trengs er en bred diskusjon om hvordan landskapsarkitektens rolle kan utvikles i møte med tidens store samfunnsutfordringer. Heri ligger det store muligheter. Skal vi lykkes med dette, trengs det et mangfold av stemmer, både fra praksis, forskning, undervisning og samfunnsaktører. Vi ser frem imot å føre diskusjonen videre i NLA i tiden som kommer.

Noter

1. Landskapsarkitekter planlegger og designer landskap og friarealer for prosjekter som parker, skoler, institusjoner, veier, ytre områder for næring-, industri- og boliger. Landskapsarkitekten planlegger og overvåker konstruksjon, vedlikehold, forvaltning og rehabilitering av disse. (International Labor Office Genova ILO1968).  

2. The International Federation of Landscape Architects (IFLA) gjorde et nyt forslag på landskapsarkitekt definisjon til ILO som sier at: landskapsarkitekter planlegger, designer og forvalter naturlige, landlige og bygde miljøer, ved å anvende estetiske og vitenskapelige prinsipper for å adressere bærekraft, landskapets kvalitet og helse, kollektivt minne, arv, kultur og territoriell rettferdighet. Ved å lede og koordinere andre fagområder, håndterer landskapsarkitekter samspillet mellom naturlige og kulturelle økosystemer, slik som tilpasning og demping knyttet til klimaendringer og økosystemenes stabilitet, sosioøkonomiske forbedringer og samfunnshelse og velferd for å skape steder som gir sosiale og økonomisk velvære.

>
>
>