– Jeg er redd Brochmanns holdning til faget kan redusere landskapsarkitektur til kun det grønne

Landskapsarkitektur er (veldig mye mer enn bare) et grønt fag, skriver landskapsarkitekt Max Gitenstein.

Av Max Gitenstein

Landskapsarkitektur er (veldig mye mer enn bare) et grønt fag, skriver landskapsarkitekt Max Gitenstein.

Av Max Gitenstein

Max Gitenstein er landskapsarkitet MNLA.

Foto: privat

Da jeg først så lederen til Gaute Brochmann den 2. november, var jeg begeistret for å se at hele det nye Arkitektur utgaven skal handle om landskapsarkitektur. At innlegget begynner med at, «å bringe naturen tilbake til livene våre har aldri vært viktigere – for miljøet som sådan så vel som for menneskene», ble jeg enda mer begeistret.

Natur, og bynatur og økologi for den del, har beviselige effekter på vår fysiske og psykiske helse. At det er et økt fokus på hvordan natur kan ta enda mer plass i hverdagen til folk er en viktig del av makten til landskapsarkitektur. En veldig viktig del, men likevel bare en del.

Innlegget begynner med å si at, «man skulle tro at det var så åpenbart faktum at landskapsarkitektur handler om planter. Men når jeg ser på forsiden til de siste to årbøkene til NLA, er jeg ikke så sikker likevel.» Her ble jeg bekymret. Fordi jeg er redd for at denne holdningen til faget kan redusere landskapsarkitektur til kun det grønne, og ikke det samfunnsansvaret som bør forbindes med landskapsarkitektur. Prosjekteksemplene nevnt på forsiden av årbøkene til NLA er eksempler på akkurat dette.

Ta et av eksemplene, Brannveien i Gamle Oslo. Bildet på forsiden av NLAs årbok viser ikke noe som kanskje tradisjonelt forbindes med landskapsarkitektur i Norge, og som Brochmann skriver, lite grønt. Men hva har prosjektet gjort? Prosjektet befinner seg i deg som var en mørk og utrygg gangvei med lite innsyn. På grunn av dette, var Brannveien i Gamle Oslo et sted å unngå, ikke oppsøke. Gjennom dette prosjektet, er Brannveien blitt forandret til en ny (og gratis) destinasjon som nabolaget kan være stolt av.

Ved å ta tak i stedets eksisterende kvaliteter og potensialer (og jo, også det grønne), har landskapsarkitektene bidratt med å øke trygghet, å skape nabolagsstolthet, å legge til rette for nye gratis aktiviteter og styrke et mer aktivisert lokalt, grønt nettverk. Det viser makten av landskapsarkitektur – et fellesprosjekt som best drives lokalt.

Landskapsarkitektur handler om å skape bedre nabolag, om nye sosiale relasjoner, å løse klimakrise, redde natur, skape gode byer og tusen andre ting, som også inkludere det grønne. At landskapsarkitektur ikke har hatt så høy status som den fortjener, er jeg helt enig i og jeg gleder meg til å lese hvordan det blir tolket i den nyeste Arkitektur – fordi jo, kanskje er det landskapsarkitektur som skal redde verden.