Nybakt brød med avslag

Noen har sett på profilen din

Du må være tålmodig. Det er sånn for arkitekter, vi blir alltid påvirka av markedet – forteller folk meg når de kommer på kaffe og bakst. Søk overalt, snakk med alle du kjenner i bransjen og vær aktiv på LinkedIn! LinkedIn er en klein og skrytete greie. Der inne blir jeg møtt av alle de med jobb som skryter av jobben sin. Mens vi uten jobb liker, deler og kommenterer for å bli «synlige».

«Noen har sett på profilen din»

En arbeidsgiver? Ja, men han har allerede sendt meg et avslag.

Ditt beste er ikke godt nok

Ferske arkitekter knar fortvilet brøddeig hjemme. Har min generasjon for store forventninger, eller har vi bare uflaks? Jeg tok det kanskje for gitt, at jeg skulle få jobb etter studiene. Bare jeg kommer til intervju og de blir litt kjent med meg, så får jeg sikkert noe – tenkte jeg. Jeg gikk ut fra BAS i 2024 med utmerkelse. Før masteren i Bergen studerte jeg diverse samfunnsfag i Oslo, Chile, Vietnam og India.

Jeg har jobbet siden jeg var 12 og hatt deltidsjobb i alle år ved siden av studiene og i ferier. Jeg har vært engasjert i studentverv og frivillig arbeid. Jeg tenkte at min erfaring måtte være ganske bra til å være nyutdannet og gi meg gode sjanser, selv i konkurransefylte Oslo.

Å oppleve at min fulle innsats og mitt aller beste ikke er godt nok, tærer også på den ellers sterke og arbeidsomme Oslo-jenta, nå brødbaker. Bør jeg søke jobb på kafé igjen? Jeg må jo ha inntekt, selv om jeg sparer litt penger på å bake brød selv.

God morgen, Oslo

Jeg vil være kollega og ansatt, ikke bake brød og sortere avslag. Sist jeg søkte jobb, riktignok som praktikant, fikk jeg intervju nesten med en gang. Jeg fikk til og med flere jobbtilbud. Mens her i Oslo, hjembyen min som jeg har lengtet etter å komme tilbake til, går jeg meg vill. Jeg har funnet 176 bedrifter på Maps og Instagram, og fortsetter å finne flere.

Ansett meg, så skal jeg vise deg! Jeg er en type som får ting fra A til B. I tillegg er jeg ganske hyggelig også. Hvorfor får ikke jeg jobb? Jeg som har en så «flott CV» og «spennende diplom». Det er jo nå jeg har lidenskapen og driven pumpende ferskt i blodet. Det er nå arkitekter med +10 års erfaring kan elte og kna oss til rutinerte kollegaer.

Det er ikke deg, det er markedet

Jeg vet det ikke er arkitektene. De vil gjerne gi oss en sjanse, de ønsker seg mer jobb. Det er markedet som har gitt meg 59 avslag i jobbsøker-arket. Det er ting jeg ikke kan gjøre noe med. Det er politikk, økonomi og krig, som gjør at jeg ikke får jobb, sier jeg til meg selv, mens jeg prøver å holde den falmende optimismen oppe på kjøkkenet den morgenen. Deigen har blitt nesten dobbelt så stor, mens jeg har stirret inn i PC-skjermen. Har jeg søkt på for mange? Virker jeg desperat når jeg kaster et så bredt nett? Jeg smører meg en skive med tålmodighet/brødet jeg bakte i går.

Hva driver du med da?

På kjøkkenbordet mellom elting og heving fortsetter e-postene å tikke inn. Etter noen uker med avslag kommer et «nei», jeg blir særlig skuffet av: Drømmekontoret. De var en av få som faktisk hadde gitt en annen respons enn «dessverre…» i første runde, men også der kom en «lykke til»-e-post til slutt. Da kjente jeg at skuffelsen inntraff, etter hva som føltes som for mange morgener med alarm uten grunn til å stå opp.

Nå har jeg bakt masse og hatt nok fri. Jeg blir gæren av å være hjemme, og de tre fryseskuffene har ikke plass til flere brød. Jeg tok opp kontakt med gamle venner og inviterte på hjemmebakst.

«Hvordan går det?», «Hva driver du med nå da?»

Jeg er arkitekt, men jeg driver med brødbaking.

Archicad i sofaen

Jeg har heldigvis veldig gode venner. Etter to seige måneder med meningsløse alarmer, gjærbakst og avslag, ringer en venninne og tilbyr meg et oppdrag. Jeg oppretter enkeltpersonsforetaket Studio Beverfjord. Jeg går i gang med Archicad-opplæring i stua med YouTube på TV-en og pc-en på fanget. Det øker sjansene mine om jeg blir god på det i tillegg til Revit som jeg kan godt fra før. Jeg lærer meg å føre regnskap, betale moms og skatt og setter meg inn i byggesøknad og reguleringsplaner.

Nå kan jeg heldigvis fylle dagene mine med arkitektur og spise fryseren tom for brød. Selv om foretaket er veldig spennende og jeg lærer masse av oppdragene, er det miljøet med arkitekter +10 års erfaring jeg helst skulle vært formgiver i, spesielt i denne ferske, energiske fasen av karrieren min.

Arkitekt med 0 års erfaring

Dette er ikke et skrytebrev. Det er heller ikke ment som et klagebrev fra de nyutdannede til arbeidsgiverne, for jeg vet at de vil. Det er ment som noe å kjenne seg igjen i, til dere andre med nybakt master som ikke har fått jobb. Jeg vet det ikke bare er meg som har vært lei meg, oppgitt og skuffa. Det hjelper kanskje noen, når de går inn her etter å ha gransket «ledige stillinger», å vite at man ikke er alene. Det er mange flinke som har søkt lenge, som sikkert har bakt mye mer enn meg.

Jeg gleder meg til å bli en skikkelig god arkitekt. Markedet tar seg opp igjen. Hvis ikke får vi lære oss nye ting. Da må vi rope høyt ut i samfunnet og vise at vi trengs, at vi sitter på nyttig kompetanse vi kan bruke på tvers av fag og disipliner. Jeg tror at denne tiden som vi nyutdannede møter nå skaper sterke, selvkjørte og dyktige arkitekter til morgendagens bygde miljø.

Vi er ferdige med elting og heving.
Vi er klare nå!

Mvh
Nyutdanna arkitekt 
+10 brød i fryseren