Nyhavna i Trondheim: Kan noen forklare meg så jeg forstår?

Vi trenger tydelig argumentasjon om rom, struktur og by i utviklingen av Nyhavna i Trondheim, skriver Erling Okkenhaug i .

Tekst av Erling Okkenhaug

Transittkaia sett fra Nidelven, slik konkurransevinnerne i Team Cobe har sett det for seg.

Illustrasjon: Team Cobe

Debatten om de to forslagene for Nyhavna, ett fra Team Cobe (Cobe, Topic Architecture, Olav Olsen og Moe Denmark) som vant arkitektkonkurransen i 2023 og ett fra Arkitekturopprøret, har raskt funnet sine velkjente posisjoner.

Tradisjon mot modernisme. Kontinuitet mot kontrast. Menneskelig skala mot samtidsuttrykk. Jeg opplever at diskusjonen beveger seg raskt mot stil og identitet.

Det jeg forsøker å forstå, er hvilke faglige kriterier som faktisk legges til grunn når prosjektet vurderes.

Hvis arkitektur skal tas på alvor som disiplin, må vurderingene være mer enn preferanser. Begge forslagene bør kunne tåle samme analyse, punkt for punkt.

Ikke som stilkrig, men som presisjonstest.

Derfor forsøker jeg å forstå Team Cobes forslag gjennom følgende spørsmål:

Hva er struktur? Hva er overflate?

Volum

Når jeg ser prosjektet, opplever jeg store sammenhengende bygningsmasser med variasjon i fasaden. Er det volumene som er delt opp, eller er det primært overflaten som varierer? Hva er det bærende grepet? En tydelig kvartalsstruktur med lesbare gater og rom? Eller en samlet bygningskropp med artikulert uttrykk?

Variasjon

Det sies at prosjektet har høy grad av variasjon. Oppstår denne variasjonen i plan og bystruktur, eller hovedsakelig i fasadebehandling og materialbruk? Med andre ord: Er variasjonen romlig, eller er den visuell?

Skala

Oppleves bygget i menneskelig skala fra fortauet, gjennom rytme, innganger, dybde og tydelig førsteetasje? Eller oppleves det primært i et overordnet byperspektiv, som en større komposisjon? Skiller vi tydelig mellom kroppsnær skala og urban skala når vi argumenterer?

Transittkaia sett fra Nidelven, slik Arkitekturopprøret skisserer det.
Illustrasjon: Arkitekturopprøret

Proporsjon og orden

Finnes det et gjennomgående prinsipp som gir prosjektet hierarki og ro? Er det en lesbar orden i forholdet mellom base, midtparti og avslutning? Eller består uttrykket av flere selvstendige grep uten et tydelig samlet system?

Gateplan

Hvordan er førsteetasjene faktisk dimensjonert? Hvor mange innganger finnes per 50 meter fasade? Er etasjehøyden og fleksibiliteten tilpasset reell næringsbruk over tid, eller primært bolig med visuell transparens? Vil prosjektet generere hverdagsliv, eller bare illustrere det?

Planløsning

Er planene robuste nok til å tåle funksjonsskifte? Kan byggene endres over tid uten at strukturen brytes?
Eller ligger prosjektets kvalitet hovedsakelig i det ytre uttrykket?

Materialitet

Er materialvalgene begrunnet i varighet og patinering over tiår, eller i samtidens estetiske preferanser?
Hva vil stå igjen som kvalitet når detaljene eldes og vedlikeholdsbudsjettene strammes?

Bærekraft

Hvilke konkrete miljødata foreligger? Men viktigere. Er selve bystrukturen bærekraftig? Er den tett, blandet og gangbar nok til å redusere transportbehov? Er den robust nok til å stå i 100 til 150 år?

Innovasjon

Hvor ligger nytenkningen. I konstruksjon, plan, teknologi eller form? Er dette et strukturelt nytt bidrag, eller en raffinert versjon av etablerte volumgrep?

Bymessig identitet

Er prosjektet tydelig forankret i Trondheims egenart, i materialtradisjon, takformer, romdannelse og klimatiske forhold? Eller kunne det i prinsippet vært plassert i en hvilken som helst større havneby?

Avslutning

Min undring er ikke polemisk. Jeg forsøker å forstå hvilke kriterier som faktisk brukes når slike prosjekter vurderes. Hvis vi kan svare konkret og presist på disse spørsmålene, kan debatten løftes fra frontene og over i det som burde være arkitekturens styrke. Tydelig argumentasjon om rom, struktur og by.

For hvis vi ikke kan svare presist, hva er det da vi vurderer?