Passivhusstandarden: myter og fakta

Lufttetthet er ikke damptetthet

En annen gjenganger er påstanden om «100 % damptette konstruksjoner». Korrekt er at passivhus krever lufttetthet, maks 0,6 luftvekslinger per time ved 50 Pa trykkforskjell. Lufttetthet handler om å unngå trekk og varmetap, ikke å hindre fukttransport.

Passivhus kan bygges med dampåpne, diffusjonsåpne materialer, som for eksempel tre, cellulose, hemp eller halm og trenger ingen plast-membraner. På arkitektkontoret Createrra, der jeg arbeider, har vi bygget mange slike diffusjonsåpne passivhus.

Ventilasjon – to strømmer, ikke én

Påstanden om at «luft pumpes inn og ut gjennom samme ventil» er feil. Balansert ventilasjon i passivhus har separate tillufts- og avtrekkskanaler, med en varmegjenvinner (typisk 75–90 % virkningsgrad). Dette sikrer frisk luft og reduserer energibehovet. Dere kan finne mer om dette på Passipedia.

Inneklima og helse

Det hevdes at «bearbeidet inneluft» er helseskadelig, særlig for barn. Forskningen viser det motsatte: Når ventilasjonsanlegg prosjekteres og driftes riktig, gir de lavere CO₂-nivåer, mindre fukt og færre forurensninger enn naturlig ventilasjon i standardboliger.

Det er mye forskning som støtter dette, for eksempel:

– SINTEF Byggforsk har dokumentert dette i flere studier (f.eks. EBLE-prosjektet).

– «A Review of The Indoor Air Quality in Residential Passive House Dwellings», Energy and Buildings, 2024.

Denne gjennomgangen inkluderer over 600 PH- eller PH-lignende boliger (nybygg eller rehabiliterte) (ScienceDirect). Den sier at forurensningsnivåer og CO₂‐konsentrasjoner generelt er lavere i passivhus enn i boliger med naturlig ventilasjon (ScienceDirect), Den noter også at kvalitetssikring ved sertifisering ser ut til å forbedre ventilasjon og inneluftkvalitet.

Ildsted er tillatt

«Skorstein/ildsted er vekk» stemmer ikke. Mange passivhus har peiser eller vedovner, men de må være lukkede ildsteder med egen tilluft for å fungere i et lufttett hus. Det er ingen forbud, bare tekniske hensyn for å sikre mest mulig energibesparelse.

Robusthet ved strømbrudd

At «vifteboliger er ubrukelige uten strøm» er også misvisende. Faktisk viser forskning fra både Sintef og Passive House Institute at passivhus holder varmen betydelig lenger enn vanlige bygg under strømbrudd, nettopp fordi de er godt isolert og lufttette. Det øker byggets termiske autonomi og robusthet. Selv om strømbrudd kan begrense bruk av enkelte elektriske systemer, kan man fortsatt åpne vinduer for ventilasjon og håndtere situasjonen, bygget blir ikke ubrukelig.

Filtre og vedlikehold

Det er riktig at ventilasjonsanlegg i passivhus er utstyrt med filtre som må skiftes eller rengjøres jevnlig. Når dette gjøres, gir anleggene dokumentert renere luft enn uteluften fordi filtrene fanger opp støv, pollen, svevestøv (PM) og andre partikler som ellers ville kommet inn gjennom tradisjonell vinduslufting.

Dette gir en målbar forbedring av luftkvaliteten, noe som er spesielt bra for allergikere og personer med astma.

Flere forskningsoversikter viser at beboere i passivhus generelt opplever bedre inneklima enn i konvensjonelle boliger, nettopp på grunn av balansert ventilasjon med filtrering (Rojas et al., Energy and Buildings, 2024).

Dårlig luftkvalitet oppstår først dersom filterskift neglisjeres over lengre tid. Dette er imidlertid et drifts- og bruker-ansvar, korrekt drift gir renere luft som er bedre for helsen.

Tallene stemmer mest sannsynlig ikke

Påstanden om at Norge bygger «28 000 passivhus per år» (280 000 på ti år) er uten dokumentasjon. Ifølge tall fra Passivhus Norden og Sintef finnes det prosjekterte databaser over passivhusbygg, men ikke i den størrelse som jeg kan se matcher disse tallene. Snarere er passivhus mer ett nisjemarked, selv om interessen øker.

Valgfrihet i løsninger

Passivhusstandarden er ytelsesbasert: det finnes ingen «påbudte veggtykkelser» eller «forbud mot alternative løsninger». Du kan bygge med tre, betong, halm, leire eller andre materialer, så lenge bygget oppfyller kravene til energibehov, lufttetthet og komfort.

Konklusjon

Debatten om passivhus bør handle om kvalitet, valg og muligheter, ikke myter. Jeg er selv veldig kritisk til hvordan mange passivhus bygges, men mener det ikke er standardens feil, bare hvordan vi bygger generelt.

Standardens styrke ligger i at den er frivillig, fleksibel og forskningsbasert, og at den kan kombineres med både høyteknologiske og lavteknologiske løsninger, inkludert naturmaterialer og lokal byggeskikk. At enkelte bygg ikke tar disse hensynene, er ikke et resultat av passivhusstandarden, men mangel på kunnskap/interesse om hvordan den kan kombineres med ulike materialer og løsninger.