Aktuelt / Tema
Tretten bru og klima
Er det gjort en feil ved planleggingen? Er det bare snakk om å bruke flere skruer og fortsatt stole på det tørre klimaet i Gudbrandsdalen, spør Bertram Brochmann.
Av Bertram Brochmann
Er det gjort en feil ved planleggingen? Er det bare snakk om å bruke flere skruer og fortsatt stole på det tørre klimaet i Gudbrandsdalen, spør Bertram Brochmann.
Av Bertram Brochmann
Knutepunkt i øvre del av fagverket på Tetten bro. Innleggsfofatteren er sivilarkitekt MNAL.
Foto: NorconsultI Arkitektur 4/26 blir det vist store, flotte bilder av en sammenfalt trebro. Hva som er årsaken til Tretten bru sitt sammenbrudd har arkitekter og ingeniører hatt forskjellige meninger om, også om hvem som har ansvaret for kollapsen den 15. august 2022, etter bare ti års bruk.
Siden den gang har det ikke vært planlagt og bygget nye trebroer i Norge.
Bildet over viser et knutepunkt i øvre del av fagverket på Tetten bru. I hvert knutepunkt i fagverket er det store trykk- og strekkrefter som skifter retninger gjennom knutepunktene. Det er store «skruer» med gode gjenger til feste i treverket og store stålbeslag som binder de laminerte dragerne sammen i knutepunktene.
Under sammenbruddet hadde skruene tatt med seg treverket som var for svakt til å videreføre kreftene, en såkalt «blokkutriving». Svikter ett enkelt knutepunkt vil hele broen klappe sammen, og Tretten bru gjorde nettopp det.
Det laminerte trefagverk er blitt spesial trykkimpregnert, og da mener «eksperter» at treverket vil kunne tåle å bli eksponert for regn og sol slik at en slapp å ha en ekstra beskyttelse.
På Vestlandet har klimaet medført en byggeskikk med bruk av tre. Grindverk, laftekasser og stavkirke-konstruksjoner er blitt bygget i et tørt rom, under en værhud. Dette prinsippet er også viktig for byggeri i dag. En trebro på Tretten vil ikke kunne overleve klimaet på Vestlandet med sitt «slagregn».
Knutepunkene er ment å være hermetisk lukket mot fuktighet. Men skulle det likevel komme fuktighet inn i et knutepunkt i de litt bevegelige konstruksjonene, så vil treverket kunne bli svakere rundt skruene.
Lokalklimaet er vel heller ikke det beste for broen, rett over den 100 meter brede elven? Er det gjort en feil ved planleggingen? Er det bare snakk om å bruke flere skruer og fortsatt stole på det tørre klimaet i Gudbrandsdalen?
Og hvorfor har flatene på oppsiden av fagverket fått beskyttelses beslag mot regn og sol, (se bildet), mens de sårbare knutepunktene ikke har fått en fysisk beskyttelse for regn og solstråling?
Det høres også nifst ut at estetiske tiltak blir en slags tilleggsfunksjon til en spesiell trekonstruksjon som vil kunne svekke broens bæreevne.
Det funksjonelle, fysiske uttrykket av en trebro, med sin spesielle bæring over en elv, vil være vakker i seg selv, uten tilføring av innlært design.
