Meninger / Kommentar
– La Oslos byutvikling smile igjen, skriver Ellen de Vibe
Av Ellen de Vibe
Det er en ny epoke i Norske arkitekters landsforbunds og tidsskriftenes historie: en som er mer bærekraftig og bedre tilrettelagt hvordan vi leser og konsumerer nyheter og debatterer arkitektur og byutvikling.
Det er en ny epoke i Norske arkitekters landsforbunds og tidsskriftenes historie: en som er mer bærekraftig og bedre tilrettelagt hvordan vi leser og konsumerer nyheter og debatterer arkitektur og byutvikling.
De siste 10-15 årene har medielandskapet og våre medievaner endret seg radikalt. Mye av debatt og omtale av arkitektur har flyttet seg til nettet. Vi har fått et virvar av Facebook-grupper hvor det foregår en livlig debatt om hva god arkitektur eller by- og stedsutvikling er.
Vi i Arkitektforbundet ønsker i mye større grad å være premissgiver og igangsetter av selve samtalen om arkitektur, og at det vårt nye tidsskrift skriver om skal nå langt ut og engasjere både medlemmer og andre arkitekturinteresserte. Både vi som organisasjon, og medlemmer, må også tørre å invitere andre stemmer og synspunkt inn – og se motstemmer som en mulighet til å både øke vår påvirkningsmulighet og utvikle oss som faggruppe. Når vi nå tydeliggjør vårt tidsskrifts arbeid, ved å utvikle en bedre nyhetsformidling og et nytt papirmagasin, så ønsker vi å legge bedre til rette for akkurat det. Et sterkt og tydelig sted hvor arkitektur, by- og stedsutvikling debatteres, diskuteres og formidles.
Det siste årets store debatt om arkitektur, kan vi takke Arkitekturopprøret for – og hva er da mer naturlig enn at første nummer i det nye tidsskriftet har nettopp opprøret som tema.
Det er imponerende hvordan Arkitekturopprøret har klart å skape et så stort engasjement om arkitektur. Det er noe vi arkitekter må innrømme at vi ikke har klart på egenhånd. Arkitektstanden må også tåle at arkitektur diskuteres utenfor våre alminnelige profesjonelle rammer og rom, og mange arkitekter har etter hvert tatt aktivt del i denne diskusjonen.
Det til tider polariserte debattklimaet bidrar til engasjement og interessante diskusjoner om arkitektur og kvalitet i våre bygde omgivelser, men også til et kunstig skille: Liker du best den klassiske eller moderne arkitekturen?
Undersøkelser og forskning brukes som bevis på at den klassiske stilen er det de fleste foretrekker, på tross av at de samme undersøkelser viser at minst like mange foretrekker noe annet enn klassisk stil, og at vitenskapelig eksperimenter som peker på menneskets behov for å forstå og kunne utforske omgivelsene også sier at flere stiler kan oppfylle kravene.
Diskusjonen har helt klart sammenheng med at kvaliteten på våre bygde omgivelser kan og må bli bedre. Kvalitetsmangelen i nybygg kan samtidig ikke forklares eller løses gjennom et stilvalg.
Estetiske kvaliteter ved arkitekturen kan diskuteres og eksistere uavhengig av stil. Det finnes et mangfold av preferanser hos publikum, og vi har både konstante tendenser og skiftende trender. De siste ti årene har mer stedstilpasset arkitektur og et mer lavmælt formspråk vært tendensen, delvis som en reaksjon på alle signalbyggenefra århundreskiftet. Bærekraft har nå blitt en viktig driver, og også derfor ser vi nå langt flere lavmælte prosjekter som forholder seg til omgivelsene, fremfor å rope høyt. Varighet og tidløshet er blitt viktige stikkord.
Arkitektur skal i tillegg til å være estetisk tiltalende, også svare på beboernes behov. Brukere har ulike behov, men god arkitektur bør bidra til både bedre folkehelse og sosial bærekraft. Vi skal bygge boliger der det er plass til en barnevogn i oppgangen, og at folk kan bo der lenge, tross alder, livssituasjon eller funksjonsevne. Der alle leiligheter har godt med dagslys og god romhøyde, plass til å lagre julepynt og gummistøvler, til å tørke klær, og med bakgårder med lekestativ og grill. Det betyr ikke at vi ikke kan se til klassisk eller eldre bebyggelse for inspirasjon, men byggene må også svare på dagens utfordringer.
Det mye omtalte Mad-bygget på Torshov blir brukt som et slags bevis på at det nå kun finnes ett svar. Det er godt mulig at en litt klassisk fasade på et teknisk sett helt moderne bygg var en viktig grunn til at Plan- og bygningsetaten i Oslo endret sin innstilling til prosjektet, men jeg tror det mest av alt skyldes et nedskalert og bedre tilpasset prosjekt, samt endret materialitet. Det er viktig å huske at arkitektur og kvaliteten i det bygde ikke blir bedre bare fordi vi tegner noen buede ganger, avslutter bygget med saltak eller tilfører noen såkalt klassiske fasadeornamenter. Like viktig er det å erkjenne at arkitekturen heller ikke blir dårligere av den grunn.
Heldigvis er tiden da det fantes et dominerende dogma om hva som er «riktig» måte å forme de bygde omgivelsene, for lengst over. Det har aldri før vært større variasjon i det som bygges, og jeg tror det er i vår alles interesse at variasjonen heller utvides enda mer, enn å innsnevres. Sånn sett er det bedre for alle at det også er rom for flere prosjekter som lar seg inspirere av det tradisjonelle, i stedet for at et nytt dominerende dogme etableres.
De siste to-tre årene har vi fått flere eksempler på god og moderne boligarkitektur som også lar seg inspirere av noe av de såkalt klassiske kvalitetene. Vandkunsten i Bispevika av Vandkunsten tegnestue, P77-79 på Fagerborg av Reiulf Ramstad arkitekter og Wesselkvartalet av Vigsnæs+Kosberg arkitekter er noen av dem.
Alle disse prosjektene viser på hver sin måte god stedstillpasning, bruker solide og gode materialer inspirert av eksisterende bebyggelse, godt håndverk i utførelsen og en tydelig konstruktiv logikk som kommer til utrykk i fasadens utforming. De viser også en estetisk tiltalende bruk av relieff/ornamentikk og evner å skape gode rammer for våre liv.
Forhåpentligvis vil vi fremover se flere av denne typen prosjekter som ikke nødvendigvis kan plasseres tydelig i modernistisk eller «klassisk» arkitekturtradisjon, men forsyner seg kreativt og nyskapende av begge.
Dette er kvaliteter som karakteriserer god arkitektur uavhengig av stil.
Meninger / Kommentar
Av Ellen de Vibe
Meninger / Kommentar
Av Maisam Mahdi
Meninger / Kommentar
Av Rainer Stange
Meninger / Kommentar
Av Hanna Geiran
Meninger / Kommentar
Av Kyrre Sundal
Meninger / Kommentar
Av Ida Messel