– Vertikal Nydalen er en vakker bygning, skriver Ellen de Vibe

Både i funksjoner, plassering, skala, volum og utforming har Vertikal Nydalen høy arkitektonisk kvalitet.

Av Ellen de Vibe

Både i funksjoner, plassering, skala, volum og utforming har Vertikal Nydalen høy arkitektonisk kvalitet.

Av Ellen de Vibe
Ellen de Vibe. Foto.

Ellen de Vibe er ny torsdagsspaltist i Arkitektur.

Foto: Adam Stirling
>

I NRK-Debatten har skjønnhet vært heftig debattert. Arkitekturopprøret har utdelt Grøsspris for «styggeste nybygg» til Tromsøs høye, strenge og antrasittgråe hotell på 12 etasjer uten særlig fasademessig bearbeiding.

Vertikal Nydalen på 18 etasjer, tegnet av Snøhetta, var blant de nominerte kandidatene som «skjemmer sine omgivelser». Kandidatene til «vakreste bygg» var lave bygg, i hovedsak infill-prosjekter, noen med høy, flere med lav arkitektonisk kvalitet.

Mitt spørsmål er: Er vurderingen av Vertikale Nydalen som et stygt nybygg riktig?

>

Egen lovhjemmel for planbestemmelser om utforming brukes ikke i planforslaget.

Oslos forslag til ny arealdel til kommuneplanen krever at visuell utforming av tiltak skal «bidra til å heve den arkitektoniske kvaliteten i seg selv, i forhold til dets funksjon og i området det inngår i».

Planforslaget bruker ikke plan- og bygningslovens §26  (pbl) som gir egen hjemmel for reguleringsbestemmelser om bebyggelsens plassering, bebyggelsstruktur, karakter og utforming, Den foreslåtte bestemmelsen framstår juridisk uklar siden den  kopler plan- og bygningslovens § 29-2 (pbl) som dreier seg om visuelle egenskaper (utseende), og § 29-1, som dreier seg om arkitektonisk løsning i samspillet mellom byggets utforming og bruk.  

I tillegg vil krav om å heve arkitektonisk kvalitet innebære at lista for «god arkitektonisk utforming», jfr §29-1, legges meget lavt siden eksisterende omgivelser, plassering og utforming av bygg i gitte tilfeller kan være uten kvalitet i det hele tatt.

Diskusjonen av skjønnhet må ikke reduseres til drøfting av fasader som i en gammel westernfilm.

Den romerske arkitekten Vitruvius definerte arkitektur som 1) holdbarhet, 2) nytte) og 3) skjønnhet. I dag vil holdbarhet bestå i tekniske løsninger som møter klimautfordringene. Nytten vil ofte være å bygge flerfunksjonelle og varige bygg som kan endre bruk over tid. Skjønnhet innebærer at bygget oppleves å passe inn i omgivelsene og har en helhetlig utforming i volum og detaljer. Vurderingen av kvaliteten på nybygg må spenne fra landskapets storskala til nærområdets bystruktur og ned til byggets detaljering. Vi snakker om omgivelsenes og tomtas karakter (kontekst), og byggets rolle, hovedgrep og detaljutforming (konsept).

Rådet for byarkitektur i Oslo foreslo i sin uttalelse til den reviderte arealdelen kriterier for evaluering av nybyggs arkitektoniske kvalitet (saksnummer 20230076). Inspirert av disse foreslår jeg både en revidert planbestemmelse og retningslinjer for arkitektonisk kvalitet til areadelen. Her gjengis kun retningslinjene.

Hensikten er å ha en forutsigbar dagsorden for å drøfte kvalitet mellom utbyggingsaktørene. Diskusjonen kan bidra til å utvikle felles forståelse av utfordringer og handlingsrom. Retningslinjene kan ha følgende spørsmål om kvaliteten:

Kontekst (stedsanalyse): er byområdets egenskaper vurdert og hensyntatt?

– Hva er de viktigste naturgitte egenskaper i tiltakets byområde?

– Hva er de viktigste menneskeskapte egenskaper i tiltakets nærområde?

– Er det særskilte natur- og klimarisiko som bør hensyntas i et langsiktig perspektiv?

– Har nærområdet særlig sosiale og økonomiske utfordringer som bør hensyntas?

– Gir de naturgitte, menneskeskapte og sosioøkonomiske egenskapene viktige føringer for prosjektet?

Konsept (byplangrep): knytter prosjektforslaget seg godt til omgivelsene?

– Følger konseptet opp føringene fra steds-/kontekstanalysen over?

– Samspiller byplangrepet romlig balansert med omgivelsene (bygningenes skala, overganger, forbindelser og eksisterende byroms- og grønnstruktur)?

– Gir konseptet merverdi til nærområdet (gate-, byromsstruktur eller nye aktivitetstilbud)?

– Gir konseptet lokalklimatisk og solmessig gode byrom og kantsoner som styrker den offentlige møteplassfunksjonen og bylivet?

Konsept (arkitektonisk grep): er prosjektet nyskapende og vakkert?

– Er det arkitektoniske konseptet (idegrunnlag, volumgrep) gjennomtenkt og tydelig i fht byggets rolle og funksjoner?

– Er prosjektet tidløst, fleksibelt, endrings- og motstandsdyktig for ny bruk over tid og mot klimaendringer?

– Gir det arkitektoniske grepet nyskapende arkitektur?

– Har prosjektet en vakker utforming med helhetlig kvalitet og visuell variasjon (form, materialbruk, detaljering og farger)?

– Er prosjektet smart areal- og ressursbruk, varighet og materialvalg?

Vertikal Nydalen M T Banestasjonen.

Vertikal Nydalen

Foto: Ellen de Vibe

Vertikal Nydalens egenskaper

Basert på denne punktlisten, spør jeg igjen: er Vertikal Nydalen pent eller stygt?

Kontekst: Muligheten for høyhus på Gullhaug torg oppstod på begynnelsen av 2000-tallet. Bystyrets høyhus-strategi fra 2005 sa at, i tillegg til ved Oslo S, kunne enkelte «skulpturelle tårn» tillates. Dette med tanke på tårnheisen på Tjuvholmen og på Gullhaug torg. Tanken var blant annet å markere vår tids tekniske og kulturelle infrastruktur (T-banestasjon og museum). Plasseringen av Vertikal Nydalen har vært omdiskutert fordi mange ønsker Akerselvas bredder ubebygde.

Akerselva har historisk ikke vært en naturpreget, snarere industripreget fra Nydalen og ned til fjorden. Vannkraftens betydning for industrialiseringen bla på 1800-tallet måtte utnyttes. Kontrasten mellom naturgrunnlag og menneskelagde anlegg var alltid kraftig. Gullhaug torgs lokalisering i Nydalens industriområde, inntil elvekrysning, T-banestasjon og BI gir et tydelig knutepunkt i utviklingen fra jernproduksjon til hjerneproduksjon. Et flerfunksjonelt bygg med solrike utearealer øker knutepunktets attraktivitet. Stedet og rollen er helt riktig å markere romlig.

Konsept: Historisk fikk offentlige bygg som kirker og rådhus heve seg over den generelle byveven. Men også i Middelalderen var høye bygg i privat regi, for eksempel i San Gimignano i Italia, vanlig. Vertikal Nydalen kunne hatt offentlige funksjoner, men tomtestørrelsen er trang. Et flerbruksbygg med publikumsrettede funksjoner på bakkenivå, noen kontoretasjer og 10 boligetasjer øverst bidrar til byliv på ulike tider av døgnet. Byggets fotavtrykk har en form som gir et nytt, solfylt uteoppholdsareal mot elva. For folk flest.

Plasseringen inntil elva i dalbunnen gjør huset mindre visuelt dominerende enn på flatt terreng. Skalaforskjellen mellom eksisterende byvev og Vertikal Nydalen er tydelig, men ikke for ruvende. Høyhus er ofte høye lameller eller kuber som stenger bredt for sol og utsyn fra omgivelsene. Vertikal Nydalen er forbilledlig med sitt splittede tårn som i tillegg smalnes av oppover i etasjene. Volumene har en form med brutte hjørner og skråstilte fasader som kan assosieres med tårn og naturformer.

Høye etasjer (gir naturlig klimatisering med 30% lavere klimagassutslipp) og trebaserte fasader og interiørene knytter dem arkitektonisk godt sammen. Balkongene utenpå fasadene gir uvanlig og overraskende estetisk variasjon som fremhever visuelt byggets form. Ikke symmetrisk og rytmisk gjentagende som på 1800-tallets bebyggelse, men likevel med en gjenklang til balkongenes rolle, å forsterke byggets ekspressivitet.

Både i funksjoner, plassering, skala, volum og utforming har Vertikal Nydalen høy arkitektonisk kvalitet. Det er et klimamessig forbildebygg, men også vakkert!

>
>
>